OVERVEKT: - Hele mitt voksne liv har jeg opplevd å bli møtt med fordommer på grunn av vekten, sier Laila (50). FOTO: Privat
OVERVEKT: - Hele mitt voksne liv har jeg opplevd å bli møtt med fordommer på grunn av vekten, sier Laila (50). FOTO: Privat
Overvekt:

Laila var sykelig overvektig: - I matbutikken opplevde jeg at folk gransket handlekurven for å se hva jeg kjøpte

Forskning viser at mange har store fordommer mot mennesker med overvekt.

Det er ikke uvanlig å ha fordommer mot overvektige. Mange ser på mennesker med overvektig som late, og tenker at problemene er selvforskyldt. Mer enn halvparten av Norges voksne befolkning er overvektige, og det er flere tunge mennesker enn noen gang. Likevel viser studier at diskrimineringen øker.

Laila Oliversen Brandsgård (50) var sykelig overvektig i mange år, og veide på sitt tyngste 138 kilo. Nesten daglig opplevde hun slengbemerkninger, kommentarer og nedlatende holdninger.

- Hele mitt voksne liv har jeg opplevd å bli møtt med fordommer på grunn av vekten. I matbutikken opplevde jeg at folk gransket handlekurven for å se hva jeg kjøpte. Det var barn som pekte og kalte meg feit, og foreldre som svarte at barna ikke måtte spise for mye godteri for da endte de opp som meg. Det var utrolig nedverdigende og vondt, forteller hun.

Data fra HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag viste at i 2008 hadde 61 prosent av kvinner og nesten 75 prosent av menn en tilstand med overvekt eller fedme. Én av fem voksne antas å ha en fedmetilstand, og mellom 2 og 5 prosent av befolkningen antas å være sykelig overvektige.

LES OGSÅ: Når er du egentlig overvektig?

- Bare spis mindre og tren mer

Laila har vært aktiv i politikken, hatt verv og vært engasjert i mange prosjekter. Hun opplevde ofte at hun måtte være dobbelt så flink for å bli tatt på alvor, fordi folk bare så overvekten. Fordommene var til stede stort sett hele tiden, og mange stirret på henne på gata.

- I klesbutikker ble jeg ignorert av de ansatte. Ofte når jeg har vært hos legen, har jeg blitt møtt med at helseutfordringene eller plagene kun skyldes overvekten. Løsningen på alt var at jeg bare måtte spise mindre og trene mer, minnes hun.

Laila var tidligere nestleder for Landsforeningen for overvektige, og har hørt mange historier om at overvektige diskrimineres i helsevesenet. Forskning viser også at mange sykepleiere på intensivavdelinger mener at mennesker med overvekt ikke automatisk har krav på samme hjelp som andre.

- Det kan virke som mange ansatte i helsevesenet bare ser den store kroppen, og ikke ser de underliggende problemene som pasienten har. Det er en alvorlig situasjon, fordi helsepersonellet kan overse viktige symptomer, noe som kan føre til at nødvendig behandling ikke blir gitt. Pasienten selv kan også føle at de ikke blir tatt på alvor, og unngå å søke helsehjelp, sier Tor-Ivar Karlsen, som er førsteamanuensis PhD ved Institutt for helse og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder, og forsker ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst.

Blir møtt av «blikket»

- Det er helt reelt at overvektige, og særlig de med alvorlig fedme, opplever fordommer. Helt fra antikkens tid har alvorlig fedme blitt oppfattet som en kombinasjon av latskap, dovenhet og grådighet. Det bildet av store mennesker har ikke forandret seg siden da, sier Karlsen.

Han forteller at mange mennesker med sykelig overvekt opplever det de beskriver som «blikket» fra andre.

- Uansett hvor de går i samfunnet, blir de møtt av blikket fra andre. Klassiske eksempler er på matbutikken, på kino eller på kafé. Det fører til at mange handler på tider av døgnet hvor de vet at det er lite folk i butikken. Det er også mange som opplever sosial isolasjon, fordi blikket er så ubehagelig at de ønsker å unngå det, sier han.

I en studie fra 60-tallet ble 90 gutter i alderen 6 til 10 år bedt om å plassere ulike adjektiv på tre silhuetter. Den ene var undervektig, den andre var normalvektig mens den tredje var overvektig. Studien viste at alle de negative adjektivene, som dum, lat, skitten, lyver og ikke til å stole på, ble plassert på den overvektige silhuetten.

- Disse holdningene ses hos barn helt ned i fireårsalderen, og fedmefordommer starter tidlig i livet. Mange av dem som er store som barn, blir utsatt for fordommer fra medelever og andre barn. Barne- og ungdomsopplevelsene fester seg hos dem, og gjør at de lettere får fordommer mot sin egen overvekt. Jo tidligere disse fordommene starter, jo mer sårbar blir trolig individet, sier Karlsen.

LES OGSÅ: - Jeg hadde valget mellom om å dø av overvekt eller å få et bedre liv

MØTT AV NEGATIVE HOLDNINGER: - I klesbutikker ble jeg ignorert av de ansatte. Ofte når jeg har vært hos legen, har jeg blitt møtt med at helseutfordringene eller plagene kun skyldes overvekten. FOTO: Privat
MØTT AV NEGATIVE HOLDNINGER: - I klesbutikker ble jeg ignorert av de ansatte. Ofte når jeg har vært hos legen, har jeg blitt møtt med at helseutfordringene eller plagene kun skyldes overvekten. FOTO: Privat Vis mer

Laila ble stemplet som lat og udugelig

Laila har alltid vært interessert i og opptatt av sunt kosthold, men opplevde å ikke bli trodd av menneskene rundt seg.

- Jeg har alltid slått et slag for sunt kosthold, men opplevde at folk lo av meg. Overvekt er noe annet enn å bare spise usunt, og det kan være mange årsaker til at man utvikler overvekt. Folk trodde ikke på at jeg trente og spiste sunt, og jeg ble stemplet som lat og udugelig, sier hun.

Hun forteller at hun i mange år følte at hun ikke ble verdsatt på lik linje som normalvektige.

- Vi kategoriserer folk ut fra hvordan de ser ut og oppfører seg. Hvis man har en stor kropp som ikke oppfattes som vanlig, kan man bli stemplet og stigmatisert. Over tid kan personen selv begynne å oppfatte seg selv som uvanlig og feil, og få fordommer mot seg selv, sier Karlsen.

Avvist på jobbintervju

- Det er vanlig at mennesker med overvekt diskrimineres. Fordommene handler om at overvekten er selvforskyldt, og at de må leve med konsekvensene. Mange i helsevesenet mener at pasienten selv har skylden for helseplagene som kommer etterpå, sier Mari-Mette Graff, som er leder for Landsforeningen for overvektige.

Graff forteller at mange store mennesker opplever å bli diskriminert på jobbintervju.

- De blir innkalt til intervju på bakgrunn av søknad og kvalifikasjoner. I det de kommer inn døra, ser de at de blir dømt. Det er mange som ikke ønsker å ansette mennesker med overvekt, sier hun.

Hun har hørt om flere eksempler på at mennesker med overvekt diskrimineres av helsepersonell, og at både dårlig hørsel og nakkeproblemer automatisk blir knyttet til vekten.

- Det skyldes nok at mange ikke forstår hvor komplekst overvekt er. Det handler ikke bare om trening og kosthold, og kan også være bivirkning av sykdom eller medisiner. Noen har snevert syn på hva overvekt skyldes, og ser ikke på fedme som en kronisk sykdom, sier hun.

LES OGSÅ: Ny medisin skal slanke overvektige

ET NYTT LIV: - I dag blir jeg møtt på en annen måte. I klesbutikker kommer de ansatte bort og spør hyggelig om jeg trenger hjelp, mens tidligere ble jeg helt ignorert. FOTO: Privat
ET NYTT LIV: - I dag blir jeg møtt på en annen måte. I klesbutikker kommer de ansatte bort og spør hyggelig om jeg trenger hjelp, mens tidligere ble jeg helt ignorert. FOTO: Privat Vis mer

Gikk ned 58 kilo

Laila har gått ned hele 58 kilo, og selv om hun fremdeles har noen kilo for mye, har hun lagt den sykelige overvekten på hylla.

- I dag blir jeg møtt på en annen måte. I klesbutikker kommer de ansatte bort og spør hyggelig om jeg trenger hjelp, mens tidligere ble jeg helt ignorert. Mine opplevelser har vært utrolig nedverdigende og vonde, når jeg vet at jeg har mye å bidra med. Forskjellen er enorm, sier hun.

Dagens samfunn er ikke tilrettelagt for store kropper; Alt fra prøverom i klesbutikker som er alt for små, til seter i kinosaler som er for smale.

- For en som sliter med kroppsbildet og dårlig selvbilde, kan det virker ekstra belastende. Å bevege seg i et samfunn hvor man føler seg for stor, kan være stigmatiserende i seg selv. Det fysiske miljøet kan i seg selv virke fordomsskapene, sier Karlsen.

LES OGSÅ: Derfor blir vi overvektige

- Handler ikke om svak vilje

Graff forklarer at mange bare antar at mennesker med overvekt er svake i viljen. De sier gjerne «Kan du ikke bare slanke deg?», eller «Må du spise så mye?».

- Underliggende her ligger en beskyldning om at de nettopp er dumme, late og dovne som ikke gjør noe med overvekten. I dag vet vi at årsaken til høy vekt ligger på det hormonelle og genetiske plan, sier Karlsen.

Rundt to tredjedeler av menneskene i vesten er genetisk disponert for å legge på seg. I dagens samfunn er det mye mat med fett og sukker, og de fleste spiser mer enn de trenger.

- Andelen med fedme i Norge har tredoblet seg hos kvinner på 30 år. I HUNT-undersøkelsen i aldersgruppen 40-49 år, hadde 8 prosent av kvinner og 10 % av menn en fedmetilstand i 1980. I 2010 var tallene henholdsvis 24 og 21prosent. Denne økningen skyldes utelukkende samfunnsmessige forhold, fordi genene våre ikke har endret seg. Av dem som går ned i vekt uten kirurgi, er det rundt 90-95 prosent som legger på seg igjen etter to år, og forklaringen er knyttet til genetikk og hormoner. Det handler ikke i manglende viljestyrke, understreker Karlsen.

Graff påpeker at det finnes mange sterke ledere, både i næringsliv og i politikk, som er overvektige, og at det ikke handler om svak vilje.

GÅTT NED 58 KILO: Laila har gått ned hele 58 kilo, og selv om hun fremdeles har noen kilo for mye, har hun lagt den sykelige overvekten på hylla. FOTO: Privat
GÅTT NED 58 KILO: Laila har gått ned hele 58 kilo, og selv om hun fremdeles har noen kilo for mye, har hun lagt den sykelige overvekten på hylla. FOTO: Privat Vis mer

Mange lever godt med overvekten

Karlsen påpeker at det finnes en stor gruppe mennesker med alvorlig overvekt, som ikke lar seg påvirke av andres fordommer, og som ikke ønsker behandling for vekten. Det er også en gledelig utvikling i reklameverden, hvor det blir mer og mer vanlig med «plus-size modeller». Han sier at slike framstøt kanskje på sikt kan redusere fordommer mot store kropper.

- Blant den voksne befolkningen i Norge er det mer vanlig å være overvektig enn å være normalvektig. Mange av disse oppfatter ikke vekten som et problem. Det er viktig å ikke stakkarsliggjøre denne store gruppen med mennesker, sier han.

Rundt 3000 mennesker blir operert for sin fedmetilstand hvert år i Norge. Hvor mange som mottar annen type ikke-kirurgisk behandling, som VGs vektklubb, Grete Roede, opphold på rehabiliteringssenter osv, finnes det ikke tall på.

- Sammenlagt er nok det tallet ganske høyt, men vi har ingen konkrete tall, sier Karlsen.

​LES OGSÅ: - Ikke slank deg som overvektig og frisk

Til forsiden