TRUE CRIME: Amy Adams spilte hovedrollen som Margaret Keane i filmen «Big Eyes». FOTO: NTB Scanpix
TRUE CRIME: Amy Adams spilte hovedrollen som Margaret Keane i filmen «Big Eyes». FOTO: NTB ScanpixVis mer

True crime:

Låste inn kona og tvang henne til male - så han kunne leve livet i luksus

Kjendisene elsket maleriene hans. Ingen ante at Walter Keane hadde stjålet sin kones kunstner-identitet og tvang henne til å male på løpende bånd - innestengt i et rom på loftet.

Året var 1955, og 28 år gamle Margaret følte seg lykkelig for første gang på lenge. Hun hadde giftet seg med Walter, som virket både sjarmerende, sosial og omtenksom, og i likhet med henne selv brant han for kunsten.

Han var eiendomsmekler, hadde studert kunst i Paris og drømte også om en dag å kunne forsørge seg selv som kunstner. Et par år tidligere hadde Margaret tatt med seg datteren Jane og flyttet fra fødebyen Nashville og ektemannen. Det første ekteskapet hadde vært tomt og kjærlighetsløst, hun fikk ikke være seg selv og male, og hun utsto ikke husmorrollen. Oppmuntret av venninnene hadde hun til slutt tort å bryte opp. Margaret hadde stor integritet, men motet sviktet henne ofte.

Å være fraskilt, enslig mor i 50-tallets USA var ikke lett, men i San Francisco klarte hun å få seg jobb på en barnemøbelfabrikk, slik at hun kunne forsørge seg selv og Jane. Når hun hadde tid, hentet hun fram staffeliet og malingstubene. Innimellom dro mor og datter til et kunstmarked, der Margaret malte portretter for knapper og glansbilder. Det var på et slikt marked hun møtte Walter første gangen. De ble forelsket, og han tilbød seg å gifte seg med henne og gi henne og Jane et trygt hjem, ettersom eksmannen truet å ta datteren fra henne.

Paret giftet seg på Hawaii, de malte sammen, og Walter viste omsorg for lille Jane, som fikk et fint, eget rom.

– Han var utrolig karismatisk og sjarmerte ikke bare meg, men alle, har Margaret fortalt i intervjuer.

For godt til å være sant

Alt var som i en drøm, for godt til å være sant, tenkte hun. Dessverre hadde hun rett. Snart skulle hun innse at mannen hun hadde gi et seg med, var en festløve, kvinnebedårer, løgner og mytoman. Men en smart en ...

Walter hadde mange venner og sørget for at ekteparet Keane fikk stille ut sammen. Galleri-gjestene ignorerte hans Paris-miljøer, men stoppet opp ved bildene med de storøyde barna. Begge hadde signert verkene sine med etternavnet Keane.

Til tross for at Walter skjemtes litt over konas bilder, som han syntes var naive, snudde han totalt da han innså at de kunne innbringe store penger. Han fortalte vidt og bredt om maleriene sine. Han kalte dem sine, og stjal dermed sin kones kunstner-identitet.

«Jeg så mange lidende barn etter krigens slutt i Europa, foreldreløse barn som lette etter mat i søppelbøttene. Det er de stakkars barna jeg portretterer», fortalte han.

Margaret ble naturligvis både sint og sjokkert da hun hørte ham si at det var han som var kunstneren.

INGEN KUNSTNER: Walter Keane ville tjene penger på konas malerier. FOTO: NTB scanpix
INGEN KUNSTNER: Walter Keane ville tjene penger på konas malerier. FOTO: NTB scanpix Vis mer

– De store, sorgfulle øynene jeg hadde malt så lenge, var jo speilbilder av min sjel, en måte å uttrykke mitt innerste og mine eksistensielle spørsmål, har Margaret fortalt.

Hun var opprørt og ga mannen sin beskjed om aldri mer å lyve om hvem som hadde malt bildene. Men han duperte henne og sa at han var en bedre selger og at ingen ville kjøpe malerier av en kvinnelig kunstner.

«Vi gjør jo dette sammen, elskling. Du maler, jeg selger, og sammen får vi det bra.»

- Jeg havnet i en felle og et fengsel

Barna med de store øynene ble raskt en kjempesuksess, og amerikanske kjendiser sto i kø for å kjøpe eller å få malt et storøyd selvportrett. Walter var en erfaren forretningsmann, stilte ut bildene på de riktige klubbene og dro samtidig i gang en stor kommers med postkort, plakater og effekter.

Walter Keane koste seg og levde livet. Han kjøpte en stor villa med basseng, festet på nattklubber og omgikk modeller, skuespillere og politikere. Samtidig ble Margaret mer og mer ensom. I all hemmelighet ble hun tvunget til å male på løpende bånd, i et rom på loftet med blendingsgardiner, der ingen fikk lov til å gå inn. Ikke engang Jane. De gamle venninnene hadde Walter truet Margaret til å bryte med.

– Jeg havnet i en felle og et fengsel, der jeg sank stadig dypere. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å komme ut av det, og jeg manglet motet til å gjøre det, har Margaret fortalt i intervjuer etterpå.

– Når jeg sa at jeg ikke lenger ville ha det sånn, fikk han raseriutbrudd. Han truet med å la venner fra mafiaen drepe meg om sannheten kom fram.

Saksøkte ektemannen

Margaret hadde for lenge siden forstått at ektemannen ikke var noen kunstner. Hun hadde også oppdaget at Paris-bildene var malt av noen andre, de originale signaturene var bare malt over. Etter ti år fikk hun endelig kraft til å bryte ut.

Margaret og Jane flyktet til Hawaii, men for å blidgjøre Walter, fortsatte hun å male og sende bilder til ham. Fem år senere, i 1970, fortalte hun alt under et radiointervju. Hun hadde bestemt seg for at sannheten måtte fram. For å bevise at hun snakket sant, utfordret hun Walter til å komme og male «Store øyne» foran publikum på Union Square i San Francisco.

KUNSTNEREN: Margaret Keane fortsatte sin karriere. Her er hun under premieren av filmen «Big Eyes». FOTO: NTB scanpix
KUNSTNEREN: Margaret Keane fortsatte sin karriere. Her er hun under premieren av filmen «Big Eyes». FOTO: NTB scanpix Vis mer

Han dukket aldri opp, men hevdet i både intervjuer og en egen bok at det var hun som var den store løgneren. For å renvaske seg selv, og få ut en liten del av den store formuen mannen hadde stappet i egen lomme, saksøkte hun Walter. Rettssaken ble holdt i Honolulu i 1986 og pågikk i nesten to uker. Walter vek ikke en tomme på at det var han som var kunstneren og at de spesielle bildene var hans idé.

Siste dagen i rettssalen ga dommeren dem hvert sitt lerret og en fargepalett. På mindre enn en time hadde Margaret malt et typisk «Big Eyes»-portrett, en gutt med store, sorgfulle øyne. Walters lerret var tomt. Han forsøkte ikke engang.

– Jeg har vondt i skulderen, klaget han. Walter ble dømt til å betale 4 millioner til Margaret, men ettersom han hadde festet bort formuen, fikk hun aldri ett rødt øre. Han døde syk og fattig i år 2000.

Margarets karriere fortsatte, nå under eget navn, og den dag i dag, nesten 90 år gammel, maler hun nesten daglig. Hun har portrettert kjendiser som Liberace, John og Carolyn Kennedy, Kim Novak, Natalie Wood, Joan Crawford, Jerry Lewis, Dean Martin og Helena Bonham Carter.

Øynene på barna og dyrene hun maler, er blitt litt gladere, og kunstkjøpere strømmer til Keane Eyes Gallery i San Francisco. I 2014 lagde regissøren Tim Burton film om Margarets liv, «Big Eyes», med Amy Adams og Christoph Waltz i hovedrollene.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: