Lurte pasientene:

Legen inseminerte kvinner med egen sæd – far til minst 94

Mange av parene trodde de fikk hjelp til å få et biologisk barn. Istedenfor brukte legen sin egen sæd.

DONALD CLINE: Fertilitetslegen Donald Cline skulle hjelpe par med å få barn. Ifølge en Netflix-dokumentar brukte legen sin egen sæd, og er selv biologisk far til 94 barn. FOTO: Kelly Wilkinson/The Indianapolis Star via AP/NTB
DONALD CLINE: Fertilitetslegen Donald Cline skulle hjelpe par med å få barn. Ifølge en Netflix-dokumentar brukte legen sin egen sæd, og er selv biologisk far til 94 barn. FOTO: Kelly Wilkinson/The Indianapolis Star via AP/NTB Vis mer
Publisert

Amerikanske Jacoba Ballards liv skulle endre seg for alltid den dagen i 2014 da hun bestemte seg for å ta en DNA-test hjemme. Jacoba var enebarn, og gjennom en slektsside sendte hun inn DNA. Lite visste hun at resultatet skulle slå beina under hele tilværelsen hennes slik hun kjente den.

Snart viste det seg nemlig at Jacoba hadde 93 halvsøsken.

Og den dag i dag frykter hun at det kan dukke opp flere …

Populær fertilitetslege

Jacobas historie begynner i 1979, i Indiana i USA. Fertilitetsspesialist og lege Donald Cline hadde travle dager på klinikken, der han hjalp par i lokalsamfunnet med fertilitetsproblemer.

En av klientene var moren til Jacoba. Hun hadde oppsøkt spesialisten, da mannen hennes ikke kunne få barn. Hos doktor Cline fikk hun beskjed om at klinikken brukte medisinstudenter som sæddonorer, og at legen skulle matche dem med en donor som lignet på mannen hennes.

Etter å ha blitt inseminert hos den meritterte legen ble paret snart lykkelige foreldre til lille Jacoba. Den lyshårede jenta vokste opp med to foreldre som var glade i henne, men hun følte seg alltid litt annerledes. Hvorfor var hun blond og blåøyd, i en familie av brunøyde med olivenfarget hud? Da hun spurte om hun muligens var adoptert, fortalte moren sannheten, at hun kom fra donorsæd.

Men det skulle vise seg å ikke være den fulle sannheten.

SPOILER ALERT: Dersom du ikke vil vite de oppsiktsvekkende detaljene fra dokumentaren, bør du slutte å lese nå.

SJOKKERT: Jacoba Ballards DNA-test ble starten på et mareritt, som rev tilværelsen i filler. FOTO: Netflix
SJOKKERT: Jacoba Ballards DNA-test ble starten på et mareritt, som rev tilværelsen i filler. FOTO: Netflix Vis mer

Søsken i dussintall

Jacoba hadde alltid ønsket seg søsken, og da hun var 18 år, ringte hun doktor Cline for å ham om et donornummer, slik at hun kunne finne eventuelle halvsøsken. Legen skal ha svart at morens journaler var ødelagt, og at hun ikke kunne få slik informasjon.

Men da Jacoba i 2014 sto der med resultatet av DNA-testen sin i hånden, ble hun forbløffet. Riktignok hadde hun lurt på om hun hadde halvsøsken, men hadde hun virkelig sju? Mange spørsmål raste gjennom henne. Moren hadde jo fått beskjed av legen om at samme donor aldri ble brukt mer enn tre ganger.

VOKSENDE FAMILITRE: Jacoba kunne ikke tro det da hun plutselig hadde fått sju halvsøsken. Siden vokste familietreet betraktelig. FOTO: Netflix
VOKSENDE FAMILITRE: Jacoba kunne ikke tro det da hun plutselig hadde fått sju halvsøsken. Siden vokste familietreet betraktelig. FOTO: Netflix Vis mer

Jacoba kontaktet personene som skulle være de nye halvsøsknene hennes. Sammen laget de familietre og forsøkte å finne ut hvem deres biologiske far var. Da de skjønte at de alle hadde felles bakgrunn fra doktor Clines fertilitetsklinikk, spøkte de om at det kanskje kunne være legen. Ville ikke det vært helt sykt?

Sjokket var stort da det senere viste seg at nettopp det var tilfelle.

Gift med bror?

I dokumentaren «Our Father», som kom på Netflix i mai 2022, forteller Jacoba og sju av hennes halvsøsken om følelsene da de skjønte at doktor Cline var faren til dem alle, og at han hadde inseminert dusinvis av pasienter med sin egen sæd, uten kvinnenes viten eller samtykke.

I dokumentaren intervjues flere av foreldrene, og barna forteller at de er dypt sjokkert over å få identiteten sin revet i filler. Flere forteller om livet i det lille lokalsamfunnet, og at de ble redde for om de muligens var gift med et søsken, eller kanskje hadde vært kjæreste med en bror eller søster.

FAREN VAR HENNES GYNEKOLOG: Alison Cramer forteller i Netflixsokumentaren om hvordan hun følte det da hun oppdaget at doktor Cline ikke bare var hennes biologiske far, men også gynekologen hun hadde gått til i mange år. FOTO: Netflix
FAREN VAR HENNES GYNEKOLOG: Alison Cramer forteller i Netflixsokumentaren om hvordan hun følte det da hun oppdaget at doktor Cline ikke bare var hennes biologiske far, men også gynekologen hun hadde gått til i mange år. FOTO: Netflix Vis mer

Alison Cramer forteller om hvordan hun følte det da hun oppdaget at doktor Cline ikke bare var hennes biologiske far, men også den gynekologen hun hadde gått til i mange år.

Nektet å avgi DNA

Etter hvert som flere søsken dukket opp, og Jacoba begynte å mistenkte at noe var galt med fertilitetslegen, varslet hun helsemyndighetene i delstaten, og sendte inn en klage på legen til påtalemyndighetens kontor. Hun opplevde imidlertid at saken tok lang tid uten at noe skjedde. Da Cline ble kontaktet av myndighetene skal han ha nektet for at han var faren.

Jacoba tok kontakt med flere nyhetsmedier, før hun endelig fikk napp hos journalist Angela Ganota i kanalen Fox59, som begynte å nøste. I mellomtiden var doktor Cline en aktet mann i lokalmiljøet og i kirken, og var pensjonert. Da Ganota tok kontakt med ham, skal Cline ha avvist at han var faren til barna, og hevdet at han hadde brukt samme donor til kun to-tre barn. Han nektet imidlertid å avgi DNA, som ville utelukket ham som biologisk far.

Stadig flere søsken

Da halvsøsknene i 2015 begynte å avdekke hvor mange søsken de egentlig var, stilte Jacoba og flere andre opp i et nyhetsinnslag på Fox59, som ikke navnga Cline.

Jacoba tok kontakt med Cline, og i et møte fortalte legens to barn at faren innrømmer å være biologisk far til barna, men at han hevder å bare ha brukt sin egen sæd når han ikke fikk tak i donor. Og han påsto at det ikke var snakk om flere enn ti halvsøsken.

Men antall søsken skal mangedoble seg, når stadig flere legger til DNAet sitt i databasen.

Kastet sæden i søpla?

Flere av parene hadde kommet til Clines klinikk i håp om å få et biologisk barn, altså ved bruk av mannens egen sæd, og ikke gjennom en donor. Julie Harmons foreldre er et av parene som i alle år trodde de hadde fått et biologisk barn. På doktor Clines klinikk var Julies mor Diane Kiesler blitt inseminert med sæd fra det hun trodde var sin egen mann.

INSEMINERT: Diane Kiesler (t.v.) ble inseminert av doktor Cline, og trodde i alle år at datteren Julie var henne og mannens biologiske barn. Det viste seg at legen istedenfor hadde inseminert henne med sin egen sæd. FOTO: Netflix
INSEMINERT: Diane Kiesler (t.v.) ble inseminert av doktor Cline, og trodde i alle år at datteren Julie var henne og mannens biologiske barn. Det viste seg at legen istedenfor hadde inseminert henne med sin egen sæd. FOTO: Netflix Vis mer

Mange år senere skulle Julie se nyhetsinnslaget på TV, der Jacoba hevdet hun var barn av en lege som hadde inseminert pasienter med sin egen sæd. Julie syntes umiddelbart at hun selv lignet på Jacoba, og tok kontakt. Og snart viste en DNA-test det Julie fryktet, at hun og Jacoba var halvsøsken, og at legen var den biologiske faren hennes.

– Det var det verste jeg har opplevd, sier Julie gjennom tårer i dokumentaren.

– Det visker ut identiteten din, og du aner ikke hvem du er lenger.

Hun forteller at det er vondt å tenke på hvordan faren hun hadde vokst opp var blitt ble behandlet, ettersom han i god tro hadde levert inn sin sæd, i den tro at han skulle få et biologisk barn:

– Det er tungt. Hva gjorde han med sæden til faren min? Kastet han den bare i søpla? spør Julie.

IKKE I SLEKT MED PAPPA: Julie ble sjokkert da den biologiske faren hennes viste seg å være fertilitetslegen. FOTO: Netflix
IKKE I SLEKT MED PAPPA: Julie ble sjokkert da den biologiske faren hennes viste seg å være fertilitetslegen. FOTO: Netflix Vis mer

Stadig flere søsken

Da fem av halvsøsknene avtalte et møte med legen, mintes de ifølge dokumentaren en mann uten skyldfølelse, som kom bevæpnet, og som kartla barnas yrke og alder, nærmest som en ranking over hvem av etterkommerne hans som hadde gjort det best. Legen skal videre ha hevdet at han hadde gjort det han gjorde for å hjelpe kvinnene, og at det hvert fall ikke var snakk om mer enn 15 søsken.

Utover dokumentaren fortsetter imidlertid antallet å øke.

«Voldtatt 15 ganger»

Tidligere kollegaer av Cline forteller om en mann som aldri innrømmet feil, og som ikke tålte å bli motsagt. Dokumentaren spiller opp lydopptak, der Cline forsøker å få Jacoba til å avstå fra å snakke med journalisten, og maner til at han er familiefar, og at det ville ødelegge ekteskapet.

Uten at Jacoba lot seg stanse av det.

Etter hvert gikk flere av barna sammen og kontaktet Marion County og statsadvokaten, og krevde etterforskning. Kunne han tiltales for voldtekt? For å ha krenket kvinnene han inseminerte med sin egen sæd, uten deres viten eller samtykke?

Som den tidligere Cline-pasienten Liz White sier i dokumentaren:

– Jeg ble voldtatt 15 ganger og visste det ikke engang. Det var ikke noe samtykke. Han ga meg ikke noe valg.

Fikk bot

Men lovverket i delstaten åpnet ikke for at Cline kunne tiltales for voldtekt. Da fylkesadvokatene til slutt etterforsket Cline, ble han istedenfor straffeforfulgt for to tilfeller av å ha forhindret etterforskningen, og for løgn under etterforskningen. Siden voldtekt var ute av tiltalen, kunne ingen bevis for handlinger mot pasienter føres i rettssaken.

Utfallet var nedslående for halvsøsknene og kvinnene han hadde inseminert. Cline erklærte seg riktignok skyldig i tiltalepunktene, men der halvsøsknene hadde håpet på fengsel for legen, fikk Cline to betingede dommer og en bot på 500 dollar.

Flere i dokumentaren spør seg om delstaten med dette opptrådte korrupt, og hevder at dommeren valgte å lytte til karaktervitnene, blant annet fra Clines kirke, og andre som vitnet om legens karakter.

Kristne motiver?

Men hvorfor gjorde legen som han gjorde? Hva var motivet? Var det den fire år gamle jenta han kjørte på og drepte da han var ung? Dokumentaren går langt i å antyde at Cline var drevet av religiøse overbevisning, og at han var med i en sekt kalt «Quiverfull». Sekten skal oppmuntre tilhengere til å reprodusere seg i rike monn for å oppfylle Guds ord om å «være fruktbare og formere seg», skriver Time. Dokumentaren viser rekonstruerte scener der det på kontoret til Cline skal ha hengt broderte veggtavler med kristent innhold, slik som Jeremia 1:5 «Før jeg dannet deg i din mors liv, kjente jeg deg».

Cline selv har ikke innrømmet eller kommentert bånd til sekten.

Mange av Clines avkom har blondt hår og blå øyne, og dokumentaren spekulere også i hvorvidt legen kan ha vært drevet av tanken om såkalt white supremacy.

Jacoba selv mener det må ha vært et slags eksperiment for ham:

– En syk lek. Hver eneste dag spør jeg meg hvorfor.

– Redd for å finne flere søsken

Cline fortsatte som lege til 2009. I 2018 leverte han inn legelisensen, ifølge IndyStar. Medical Licensing Board of Indiana stemte for at han ikke kunne søke om å få lisensen tilbake i fremtiden. I 2018 bidro en av halvsøsknenes lobbyvirksomhet til en ny lov om fruktbarhetssvindel i Indiana. Noen tilsvarende føderal lov finnes ikke.

Ved dokumentarens slutt har Jacoba oppdaget at hun har hele 93 halvsøsken. Den dag i dag er hun redd for at nye søsken skal dukke opp. Hver gang hun logger seg inn på slektssiden, frykter hun å se et nytt navn. Som hun sier i dokumentaren:

– Jeg vet at jeg kommer til å ringe dem, og at jeg kommer til å ødelegge livene deres.

Kilder: Netflix, Time, Womens health

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer