KREFT: «Du har lungekreft grad 4, det vil si med spredning», var beskjeden Jennifer fikk av legen. Nå er hverdagen nesten tilbake til det normale takket være en kreftpille. FOTO: Privat
KREFT: «Du har lungekreft grad 4, det vil si med spredning», var beskjeden Jennifer fikk av legen. Nå er hverdagen nesten tilbake til det normale takket være en kreftpille. FOTO: Privat Vis mer

Lungekreft:

Legene ga henne en dødsdom. Det nektet Jennifer å godta

– Mitt liv er mitt ansvar. Jeg kunne ikke sitte passivt å bare ta imot det jeg ble tilbudt når jeg visste at det fantes bedre behandling, sier Jennifer som opplevde alles mareritt.

Jennifer Hauge (34) har nylig kommet hjem fra seiltur i Kroatia. At hun skulle kunne nyte en avslappende ferie sammen kjæresten var en fjern tanke for to år siden. Som resultatbevisst mellomleder i en større virksomhet hadde hun hektiske arbeidsdager. Fritiden ble ofte brukt til fjellklatring, men likevel følte hun at noe manglet.

– Jeg kjente mye på stress, og dessuten ensomhet ved å være alene. Det siste året før diagnosen ble satt eksisterte jeg bare, jeg levde ikke, forteller Jennifer til KK og fortsetter:

– Jeg hadde slitt med forkjølelse og blitt stadig mer slapp og sliten et halvt års tid. En murrende smerte under lungene ga ikke slipp. Så i slutten av juli i 2017 var jeg så andpusten av den minste lille ting, at jeg tok kontakt med legevakten. Jeg var nokså sikker på at det var kyssesyken jeg hadde fått.

På legevakten i Bærum ble det funnet ut at Jennifer hadde veske i lungene. Hun ble lagt inn, og i løpet av fire dager drenerte legene ut 8 liter fra lungene. Dreneringen ga komplikasjoner slik at nytt smertefullt dren måtte settes inn. Deretter ble hun sendt videre til Ullevål sykehus.

Jennifer var aktiv klatrer før hun ble syk. Her på basecamp i Nepal med gode klatrevenner i 2012. FOTO: Privat
Jennifer var aktiv klatrer før hun ble syk. Her på basecamp i Nepal med gode klatrevenner i 2012. FOTO: Privat Vis mer

Beskjeden ingen vil ha

– Du har kreft, sa legen på en lørdag. Jeg fikk panikk. Jeg prøvde å roe meg ned, overbeviste meg selv om at dette skulle jeg klare. Jeg visste heller ikke hva slags kreft dette var. Kunne det være brystkreft? Så kom mandagen.

– Du har lungekreft grad 4, det vil si med spredning, sa legen. Han mente jeg hadde mellom 3 måneder og 2 år igjen av livet. En dødsdom! Dødsangsten tok overhånd den dagen. Jeg fikk Sobril for å roe meg ned, men tankene svirret rund. Skulle jeg dø?

Lungekreft er uvanlig for en kvinne på 32 år. Prøvene avslørte at Jennifer hadde ikke-småcellet kreft. Jennifer bestemte seg for å finne ut mer om sykdommen som hadde rammet henne, og slukte all informasjon hun kom over. Så ble hun overført til Radiumhospitalet for videre behandling. Der fikk hun kontakt med en onkolog, en kreftlege.

– Redd livet mitt, tryglet jeg onkologen. De fleste blir helt paralysert av frykt når en får en slik beskjed, og klarer ikke å kjempe. Jeg fortsatte å lese om sykdommen og behandling. Jeg nektet å godta den grusomme beskjeden, sier Jennifer.

Fra vondt til verre

Jennifer beskriver det som ubeskrivelig smertefullt med et 12 cm langt og 2 cm tjukt dren inn mellom brystvegg og lungehinne. FOTO: Privat
Jennifer beskriver det som ubeskrivelig smertefullt med et 12 cm langt og 2 cm tjukt dren inn mellom brystvegg og lungehinne. FOTO: Privat Vis mer

– Legene på Radiumhospitalet ville at jeg skulle prøve immunterapi. En behandlingsform som har hjulpet mange. Men for meg gikk det fra vondt til verre. Jeg fikk både lungebetennelse og lungeinfarkt, og store smerter fra behandlingen. Plutselig fikk jeg en kul i brystet. Det viste seg at kreften hadde spredd seg. Det var spredning til hjernen og noen prikker på leveren, forteller hun.

Så ble Jennifer satt på cellegift. Hele to runder.

– Det var en ubeskrivelig lidelse. Jeg klarte knapt å smøre et knekkebrød. Jeg mistet ikke alt håret, men det lille som var igjen var pistrete og dødt. Neglene tørre og oppsprukne og huden, ja huden er et kapittel for seg. Jeg fikk kviser over alt. Jeg var så dårlig. Kroppen var på vei til å gi opp, men hodet ville kjempe. En god kamerat pushet meg hele veien: Ikke gi deg!

Mens Jennifer gjennomgikk cellegiftkurene, hadde onkologen tatt celleprøve av kulen hun hadde i brystet. Det viste seg at kreften inneholdt en sjelden genmutasjon. Det var en positiv oppdagelse.

En siste mulighet

– Legen kjente til en kreftpille som kunne ha god effekt på kreftformen jeg hadde. Det er en behandling som er lite brukt i Norge selv om den har eksistert rundt 10 år. Men den er dyr! Det er en type behandling som kan testes ut når alt annet er prøvd. Jeg erfarte fort at behandlingen var knyttet opp mot penger, budsjett. Det er ille at en må gjennom så mye smertefull behandling før en kan få noe som faktisk virker, sier Jennifer.

I dag er spredningen og kulene borte, til og med i hjernen. Overlevelsesmulighetene er langt bedre selv om hun fortsatt må gå på kreftpillene og annen behandling.

Hva som skjer om hun avslutter behandlingen, og fremtiden generelt, er uviss, men her og nå er livet nesten tilbake til det normale.

– Sykdommen og tiden etter har vært en lang og tung reise. Jeg har vært veldig sliten etter all behandlingen og alt som har skjedd. I perioder var det vanskelig å finne meningen med livet. Samtidig har jeg lært at en selv har ansvar for eget liv og helse. Ikke bare godta en vond beskjed, be om en second opinion. Jeg opplevde at ikke alle leger satt med den samme kunnskapen, at en selv bør lese seg opp på sin sykdom og stille alle spørsmål som kan bidra til ens egen helbred, sier hun og legger til:

– Jeg blir behandlet av en svært dyktig lege, noe som gir meg trygghet i hverdagen.

Nå har mange brikker falt på plass for Jennifer. Ikke bare har hun (og legene) klart å holde sykdommen i sjakk, men status er ikke lengre singel. I løpet av sykdomsperioden møtte hun mannen som hun i dag er samboer med. Det vil gå enda litt tid før Jennifer er tilbake i arbeidslivet. Dagene fylles med lange turer og yoga, og ikke minst tid med kjæresten og bonusbarna.

– En viktig lærdom er å ta vare på seg selv. Det er viktig å senke stressnivået, finne gleder i hverdagen og ta vare på venner og familie. Å ha det bra beskytter immunforsvaret og kan redusere faren for alvorlig sykdom. Altfor mye negativitet er skadelig, avslutter Jennifer.

En livsviktig pille

Overlege Oslo Universitetssykehus, Åslaug Helland forteller at en liten undergruppe av lungekreftsyke kan behandles med tabletter. Dette fordi de har en genforandring (mutasjon) i kreftcellene.

Det er utviklet en kreftpille som retter seg mot akkurat den genforandringen. Pillen dreper kreftceller som har en spesifikk genforandring. Den virker ikke hos pasienter uten denne genforandringen. Behandlingen fjerner ikke sykdommen, men holder den i sjakk.

– Pasienter med denne genforandringen pleier å ha god effekt av tablettene i en periode, men dessverre slutter pillen å virke etter en stund. Dette kalles resistensutvikling, og kan ha flere årsaker. En vanlig årsak er at det kommer nye eller flere mutasjoner (genforandringer) i kreftcellene, som gjør at medisinen ikke kommer til og får virket. Det er utviklet nye medisiner mot celler som har slike resistensmutasjoner. Slik ser vi at forskning og kunnskap om hva som skjer i cellene muliggjør utvikling av nye og effektive medisiner, sier Helland.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: