På enhver fest er det alltid en person som må tisse etter hver eneste drikkeenhet, og vi kjenner alle kollegaen som har minst fem tissepauser i løpet av arbeidsdagen.
Noen føler at de må tisse oftere enn andre, noe som kan være plagsomt om man ikke har et toalett i umiddelbar nærhet. Kanskje du må bruke det skitne offentlige toalettet, den stinkende utedoen eller forlate gullplassen på konserten fordi du bare må tisse.
Hyppig vannlating kan være et tegn på overaktiv blære, som er en form for urininkontinens. Man får gjerne en sterk og brå vannlatingstrang, og må tisse hyppig, dag og natt. Noen sliter også med urinlekkasje. For å få diagnosen, må andre tilstander være utelukket.
Mange sliter med overaktiv blære – en norsk undersøkelse har vist at cirka 25 prosent av alle kvinner har opplevd urinlekkasje. Cirka 11 prosent hadde overaktiv blære, og 36 prosent hadde en blanding av overaktiv blære og stressinkontinens. Forekomsten er hyppigere blant kvinner enn menn, og forekomsten øker med alderen.
Ofte er årsaken ukjent, men det kan også komme av infeksjoner, svulster, som følge av strålebehandling og aldersforandringer. Det kan også oppstå ved nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, multippel sklerose, hjerneslag og ryggmargsskader.
Slik fant Nina indre ro:- Jeg forsto ikke selv hvor stressa jeg var
Lekkasjeproblemer etter andre barn
Lena Fagervoll Brandskogsand (49) har to barn med 10 års mellomrom. Etter siste fødsel, har hun hatt problemer med urinlekkasje om hun løper, ler, nyser, hoster eller blir skremt.
- Det var umulig for meg å løpe – jeg kom ikke mange meter før jeg måtte snu, fordi jeg hadde tisset på meg. Etter hvert forverret tilstanden seg, og jeg kunne knapt gjøre noe uten å lekke, sier hun.
Camilla (35): - Jeg kniper masse, men får ingen effekt
Overaktiv blære
Så hvordan kan du vite om du har overaktiv blære? I en større europeisk studie var definisjonen: Vannlating mer enn åtte ganger per dag, to eller flere dobesøk om natten, samt unormal sterk vannlatingstrang.
For å kunne stille diagnosen, må man utelukke differensialdiagnoser. Dette kan være infeksjon, blærestein eller blærekreft.
- Blærekreft er svært sjelden. I løpet av alle mine år som lege, har jeg kun sett ett tilfelle med en pasient som hadde blærekreft. Men vi gjør alle undersøkelser for å være helt sikre på at det er riktig diagnose, forteller Harriet Birke, urolog og overlege ved St. Olavs Hospital.
- De aller fleste har sensorisk urge (hastverk uten lekkasje), noe som betyr at blæren gir signal for tidlig. Man tømmer blæren så fort man kjenner at man må tisse, og så havner man i en ond sirkel, ved at blæren mener den skal gi enda raskere beskjed.
I slike tilfeller, vil det ofte være tilstrekkelig med blæretrening. Det handler om å «holde seg», først i kort tid, deretter øker man intervallene.
- Vi anbefaler at man prøver å utsette tømming først ett minutt, så to, deretter fem, og så videre inntil man kommer tilbake til et normalt intervall på cirka tre timer. Det høres kanskje enkelt ut, men i starten kan ett minutt være vanskelig, når du virkelig kjenner at du må tisse, sier Birke.
Behandling med Botox
Lena fikk prøve medisinen Hiprex, men det hadde ikke effekt. En lege foreslo at hun kunne prøve Botox i blæra.
- Jeg har hatt så store problemer som har hemmet meg i mange år, så jeg valgte å prøve. Etter å ha blitt fortalt hvordan det gjøres gruet jeg meg veldig mye, og jeg fikk tilbud om å få noe beroligende. Men etter å ha snakket med legen som skulle sette injeksjonen, ble jeg litt roligere.
Lena måtte lære seg å sette kateter på seg selv i forkant. Dette gjør man for å sørge for at blæra blir helt tømt, da den i starten kan bli så lammet at man ikke får tisse i det hele tatt.
- Det sørger også for at det ikke blir igjen resturin – da det kan føre til at man får urinveisinfeksjon. Jeg var veldig plaget med urinveisinfeksjon da jeg var yngre, sier Linda.
Maria (21) har hatt urinveisinfeksjon flere ganger i måneden
Behandling ved overaktiv blære
Kvinner i overgangsalder som sliter med hyppig vannlatning, kan få effekt av å bruke lokale østrogener, slik som Vagifem, som er reseptfritt, ifølge Birke.
- Medisiner som demper muskelaktiviteten kan også være tilstrekkelig for enkelte.
De som har store plager, og ikke kommer i mål med medisiner, kan prøve Botox.
- Noen av pasientene tisser åtte ganger i timen, og ved å behandle med botox kan man komme tilbake til normal vannlatning. Hos andre har botoxen så god virkning at man ikke får tisset, fordi muskulaturen lammes. Botoxvirkningen går over etter seks-ni måneder, sier Per Espen Låhne, urolog ved Nasjonalt Kompetansetjeneste for Inkontinens og Bekkenbunnssykdom (NKIB) ved universitetssykehuset i Tromsø.
Pasienter som skal få Botox-behandling må på forhånd lære hvordan man setter kateter på seg selv, forklarer Låhne.
- Mange ønsker ikke Botox, da de er redde for å bruke kateter. Det skal sies at de fleste slipper det, men de som må bruke kateter, opplever ofte at det er veldig enkelt. Mange er fornøyd med den løsningen.
- 94 prosent av pasientene trenger ikke kateter ved den laveste dosen med Botox, sier Birke.
Fått et nytt liv
Det er ett år siden Lena fikk Botox for første gang. Hun var veldig nervøs og spent.
- Jeg har fått et nytt liv! Jeg kan jogge og gjøre alt jeg ikke kunne før, uten å være redd for å tisse meg ut.
Nå får Lena Botox fast hver sjette måned. Rundt fem måneder etter at hun får injeksjonen, merker hun at effekten avtar.
Mesteparten av behandlingen dekkes av det offentlige, men hun betaler en liten egenandel som ikke går på frikortet.
- For meg har Botox vært helt fantastisk. Det kan være litt styrete å sette kateter på seg selv, men det blir man raskt vant til. Livet er herlig uten lekkasje.
Linda (36) måtte tisse hele tiden. Botox i blæra ble redningen
Sakralnervemodulering
Sakralnervemodulering er et annet behandlingsalternativ for pasienter som ikke kommer i mål med medisiner. Låhne forklarer hva behandlingen går ut på:
- Man setter inn en elektrode på en av sakralnervene som kommer ut i korsbenet - i dette tilfellet den som styrer vannlatning og avføring. Det fungerer som en pacemaker. Disse elektrodene stimulerer nervene, slik at man forhindrer noen av smertefibrene å sende smertesignaler.
Man opererer med en testperiode på tre uker; om pasienten opplever effekt, vil man få operert inn denne elektroden permament under huden.
- For noen fungerer det kjempebra, og det er forbundet med få bivirkninger, sier Låhne.
Bekkenbunnstrening gull verdt
Om man sliter med lekkasjer når man nyser, ler eller trener, vil bekkenbunnstrening ofte ha god effekt. Dette underbygges av flere studier.
- På St. Olavs hospital har vi sett at bekkenbunnstrening er gull verdt. Men det hjelper ikke å trene i to uker og tro at det blir bra. Det er også lurt å forebygge; er du gravid med ditt første barn, bør du absolutt starte treningen.
- Kan du forklare hvordan man gjør det riktig?
- Det er kjempeenkelt, alle kvinner vet hvordan de skal knipe. Tenk at du skal løfte underlivet opp, men ikke aktivere rumpe- eller magemuskler. Når du tisser, skal du «knipe av strålen». Da gjør du det riktig. Dette bør gjøres 10 ganger, deretter 10 ganger hvor du teller til 10, tre runder hver dag. Da er man godt trent. Hvis det likevel er vanskelig, kan en fysioterapeut hjelp, sier Birke.
Birke forklarer at de krever at alle pasienter kommer med en miksjonsliste, som man også skal levere hos fastlege. Dette er en liste hvor man selv skriver en oversikt over væskeinntak og urinering i løpet av et helt døgn, eller eventuelt flere døgn.
Om man opplever lekkasjer i tillegg, kan det være på grunn av at blæremuskelen trekker seg sammen når den ikke skal gjøre det – det skal kun skje ved tømming.
- Blæren er et fantastisk organ. Den har mange oppgaver; først lagring, så varsling, og til slutt tømming. Flere sentre i hjernen og ryggmargen er involvert, derfor er det mange kilder til feil, sier Birke.
- Jeg trodde jeg måtte akseptere at jeg ikke kunne le eller hoste uten å tisse på meg
Operasjon siste utvei
Siste utvei for dem som sliter med hyppige dobesøk og lekkasje, er operasjon. «Taket» til blæra erstattes med tynntarm. Da kutter man blæremusklene som sitter i blæreveggen, og på den måten kan man forhindre lekkasje.
- Det er ytterst sjelden det er behov for operasjon. Det skjer som regel kun når pasienten har en annen underliggende sykdom, sier Birke.
Noen drikker for mye
I bunn og grunn er det ikke vanskeligere enn at det som går inn, også skal ut. Birke forklarer at det de siste årene nærmest har blitt en trend å ha med seg vann eller annen drikke nærmest over alt.
- Mange unge jenter klarer ikke engang å jogge uten å ha med seg vannflasken. Om man drikker hele tiden, er det ikke rart at man sliter med hyppig vannlating. Det er en helt vanlig reaksjon av kroppen.
- Så hvor mye vann skal man egentlig drikke?
- Jeg vil si at det er veldig individuelt. Men mange glemmer å lytte til kroppen – du kjenner når du er tørst. At man skal drikke hele tiden, er en vane mange har tillagt seg – det er ikke nødvendig. Tenk på før i tiden, hvor vi jaget mammuter. Ingen slepte rundt på en vannflaske da. Vi mennesker er laget for å kunne løpe et maraton daglig – nyrene er skapt for det, og da trenger man heller ikke å drikke hele tiden. En time klarer man seg fint uten, og så kan man drikke etter det, forklarer Birke.
Om man er hyppig på do om nettene, vil det være naturlig å se på hva man drikker eller spiser på kveldstid.
- Vanndrivende ting som kaffe, te og alkohol kan være grunnen. Noen har problemer om sommeren fordi de spiser vannmelon sent – noe som er veldig vanndrivende. Men med litt veiledning, vil man ofte komme langt.
Birke forklarer at kvinner, i mye større grad enn menn, som regel går på do før de forlater huset, selv om de ikke nødvendigvis må tisse.
- Vi kvinner liker ikke å være til bry, og mange av oss er raske på toalettet. Vi tar ikke den tiden vi egentlig trenger. Om man stresser, kommer blæren ofte i ulag, og da blir ikke vannlatningen bra.
Klarer du ikke holde deg?
