En gjeng med høner kakler høylytt da vi ankommer parkeringsplassen ved Ulvin Søndre gård. Lene Grønnæss (40) tar imot KK med et smil, og åpner porten til gårdstunet.

Det første man får øye på, er ti alpakkaer som tusler rundt foran det hvite huset, og skuer nysgjerrig bort på besøket. I inngjerdingen ved siden av den røde låven, står det tre hester.

Lederen i alpakkaflokken, Theo, kommer bort for å hilse på, med halvåpen munn og tenna på tørk.

- De er ikke så glade i å bli tatt på, men de liker å bli håndmatet. Theo kommer for å sjekke om du har noen godbiter, forklarer Lene.

Vi setter oss ned ute, og Lene setter frem kaffe og makroner. I september 2020 flyttet hun fra et travelt byliv i Oslo, til den idylliske gården i Eidsvoll.

Falt pladask

At Lene havnet nettopp her, er veldig tilfeldig. Hun var lei av Oslo, og satte i gang med å lete etter en gård på Finn.no. Hun hadde store planer for hvordan hun ønsket at det skulle se ut. Det var en bekjent av henne som tipset om at denne gården skulle leies ut.

- Jeg var i utgangspunktet ikke interessert, da jeg ønsket å kjøpe, ikke leie. Men søsteren min overtalte meg.

Litt motvillig reiste Lene til gården for å se. Hun kom ikke lengre enn midt på tunet, før hun hadde bestemt seg.

- Jeg så meg rundt og tenkte: Det er her. Jeg trenger ikke å se noe mer; jeg fikk følelsen av å komme hjem.

Selv om Lene trivdes i Oslo, har hun har aldri angret på valget om å flytte til gård. Lørdagskveldene er ikke som de en gang var – byturer med venninner er byttet ut med TV-kvelder helt alene. Og hun synes det er kjempedeilig.

- Jeg har alltid vært opptatt av dyr og natur. Det er en barndomsdrøm som har gått i oppfyllelse – da jeg var liten sa jeg at jeg ville bli bondekone. Det eneste jeg mangler nå, er en mann, sier hun og ler.

Deltok i «Gift ved første blikk»

Drømmemannen har ennå ikke dukket opp. Da det ble kjent at Lene var en av de seks bøndene til årets sesong av «Jakten på kjærligheten», var det enkelte som hisset seg opp. Hun har nemlig vært deltaker i «Gift ved første blikk» også, noe som har gitt enkelte grunn til å tro at hun kun vil ha oppmerksomhet.

- Jeg er ikke så glad i rampelyset, og den type oppmerksomhet. Å være med på «Gift ved første blikk» var mye tøffere enn jeg var forberedt på, sier Lene.

- Sara blir supermammaen som gir masse kjærlighet og har stålkontroll!

- Angrer du på deltakelsen?

- Jeg har aldri angret. Jeg er glad for å ha vært med, erfaringene jeg fikk, og de nære, gode vennskapene. Følelsesmessig var det vondt og vanskelig, og ekteskapet endte i skilsmisse. Jeg ønsket ikke å gå videre med relasjonen, og vi tok beslutningen i fellesskap. Men jeg visste ikke at det skulle bli så vanskelig å avvise.

Å bli gjenkjent, har ikke alltid vært stas. Ettersom Lene var med i første sesong, haglet kritikken allerede før programmet begynte på TV. Mange var skeptiske til konseptet.

- Vi som var deltakere ble holdt skjult en stund, så vi ikke skulle få så mye hets mot oss som personer, sier Lene, og fortsetter:

- Jeg husker at det var mye, og at det ble litt overveldende. Jeg ble kjent igjen på gata og på byen, folk kom bort og snakket til meg, og jeg kunne føle andres blikk hvor enn jeg gikk. I og med at jeg bodde i Oslo, var det alltid folk rundt meg.

Skeptisk til å delta på «Jakten»

Det var TV2 som tok kontakt med Lene for å spørre om hun ønsket å delta i «Jakten på kjærligheten».

- Da jeg fikk spørsmålet, måtte jeg gå noen runder med meg selv. Jeg kjente på alt som var vanskelig sist, og den tanken var lite fristende. Men denne gangen var det annerledes, fordi jeg bor på en gård, og holder meg stort sett her. Det er også et helt annet konsept – her kunne jeg velge selv. Det føltes litt tryggere. Jeg ønsker en mann i livet mitt, så jeg klarte ikke å si nei da muligheten bød seg.

- Det er kanskje ikke flust av potensielle menn her?

- Jeg aner ikke! Jeg har ikke sjekket ut sjekkemarkedet her, men bor man på landet er utvalget mindre. Det begrenser seg litt – gårdslivet er ikke for alle. Om jeg treffer en mann nå, bør han helst ha et ønske om å flytte på seg. Jeg kan ikke være med en mann som vil bo i en storby og leve det livet, sier Lene bestemt.

Ønsker du deg kjæreste? Psykologen anbefaler denne øvelsen

Lange dager

I tillegg til å ha ti alpakkaer, har Lene seks hester og to katter. Hun har holdt på med hest fra hun var åtte år gammel.

- Som barn og ungdom tilbrakte jeg mesteparten av tiden i en stall og på hesteryggen.

Det er nok av ting å holde på med på en gård. I sommer har Lene jobbet iherdig med å ferdigstille et glampingtelt som ligger i nærheten av gården, i tillegg til at det renner inn med bookinger hele tiden. Dyrene krever også mye stell.

- Jeg har mange fôrryttere som kommer innom fast. I tillegg til det arrangerer jeg blant annet rideturer og alpakkaopplevelser.

Lene flyttet til Oslo i 2006, hvor hun utdannet seg til makeup-artist. Hun har vært innom mange forskjellige jobber, i tillegg til å utdanne seg til coach.

- Dette skal være en terapigård, hvor man kan senke skuldrene og få nærhet til dyrene. Målet er å bli en «inn på tunet-gård», hvor man kan tilrettelegge for arbeidstrening, eller jobbe med barn og ungdom. Den retningen vil jeg satse mot.

Lene forteller at hverdagen er hektisk. Ofte er ikke arbeidsdagen over før klokken er 22-23, og det blir som regel sene middager. Men hun får jobbe med det hun liker, noe hun ser på som frihet.

- Jeg var redd for å miste kontakt med vennene mine, da jeg har et stort nettverk i Oslo, men jeg har hatt så mye besøk. Enkelte er her i flere uker av gangen, noen har hjemmekontor her, mens andre kommer på korte besøk. De synes det er så deilig å komme hit for å slappe av og koble av. Flere har vært ekstremt flinke til å hjelpe til også, noe jeg setter stor pris på.

Gikk ikke videre i «Jakten»

Det er kun fire av seks bønder som går videre i «Jakten på kjærligheten», og Lene ble ikke en av dem.

- Det er klart jeg ble litt skuffet. Når man først sier ja til å bli med, har man jo et ønske om å være med hele veien. Men å slippe den offentlige biten, var en lettelse, sier Lene, før hun legger til:

- Vi får beholde brevene, så muligheten for å finne en mann øker uansett. Det har kommet mye godt ut av det lille jeg var med, og oppmerksomheten har vært gunstig med tanke på gården. Det har generert flere besøkende, noe som bare er positivt, sier hun med et smil.

Etter at det ble kjent at Lene ikke gikk videre, har hun fått mange spørsmål om hvorfor.

- Jeg var forberedt på å ikke gå videre – det kom ikke som et sjokk. Men det var mange som tok det som en selvfølge at jeg skulle gå videre.

TV2 var ærlige på at det kom til å bli vanskelig for Lene å få nok brev til å gå videre. Dette er fordi det generelt er færre menn enn kvinner som skriver brev, og spesielt i Lenes aldersgruppe.

- Mange menn på min alder er etablert, har barn og jobb, og det kan være vanskelig å flytte på seg. Jeg har fått en del meldinger fra menn som har bedt meg om å ta kontakt med dem, dersom jeg ikke kom med videre i jakten, fordi de ikke ønsket å være på TV.

Margit var på jakt etter ny leilighet i Oslo, da et spørsmål forandret alt

Potensielle friere

- Hva har du gjort med brevene, da?

- Hver dag tenker jeg på at jeg må sette meg ned og lese gjennom brevene en gang til, men det har vært så travelt i det siste, at jeg ikke har rukket det.

Lene har et ønske om å prioritere kjærligheten nå, men hun har ikke hatt kapasitet.

- Samtidig føler jeg at jeg må smi mens jernet er varmt – det er jo ikke nødvendigvis slik at de som har sendt brev fortsatt er single. Kanskje de har gått videre for lenge siden, og jeg har gått glipp av noen sjanser. Jeg har det hengende over meg hele tiden.

- Er det noen som har potensiale?

- Det er noen. Det har kommet veldig mange fine brev, og jeg blir rørt av å lese dem. Jeg får lyst til å skrive tilbake til alle, og takke for fine brev.

Prøver å «booke» en date

Noen av dem som sender brev, blir frustrert over å ikke få svar. Det finnes også menn som sender tekstmeldinger og tar kontakt på flere ulike plattformer, og noen prøver å «booke» seg en date på hesteryggen.

- Om jeg ikke svarer på om vi skal ta en kaffe, blir det feil å booke seg inn. Det føles litt som et overtramp – jeg skiller mellom jobb og privatliv, sier Lene bestemt.

For å fange interessen til Lene, hjelper det å fortelle litt om seg selv, hvorfor man tar kontakt, og legge ved bilder.

- Jeg setter pris på slike meldinger, hvor personen byr litt på seg selv, og jeg får et inntrykk av hvem han er.

Åpen for bonusbarn

Tidligere har Lene sett for seg at hun ikke ønsker å treffe en mann som har barn fra før. Nå har det snudd helt.

- Kanskje det har noe med alderen å gjøre, eller at jeg har flyttet på landet. Jeg tenker at dette er et fint sted for barn å vokse opp. Det er mange barn som kommer hit på besøk, og jeg trives veldig rundt barn – det gir meg masse energi.

- Har du et ønske om egne barn?

- Det er ikke sikkert jeg kan få egne barn. Jeg har aldri hatt et stort ønske om barn, eller følt at det mangler i livet mitt. Det kan være at det endrer seg om jeg treffer den rette. Men om han har barn fra før, vil det være en bonus.