<strong>AKTUELL MED BOK:</strong> En svært så suksessfull Snapchat-konto førte til bokslipp for «Luksusfellen»-økonomen Lene Drange. FOTO: NTB Scanpix
AKTUELL MED BOK: En svært så suksessfull Snapchat-konto førte til bokslipp for «Luksusfellen»-økonomen Lene Drange. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Lene fra «Luksusfellen»: – Det er viktig at foreldre sier nei

TV-profilen gir ut bok som skal hjelpe unge med å unngå tilværelsen som gjeldslave.

Publisert
Sist oppdatert

Planen var å bli revisor for et eller annet firma. Da hun var økonomistudent på BI, så hun for seg at arbeidsdagene som ventet på henne skulle tilbringes bak en pult. Tall og doven kontorkaffe.

En helt ordinær hverdag lå i kortene.

I stedet snublet Lene Drange (28) inn i jobben som programleder i én av Norges mest populære TV-satsninger. Nå er «Luksusfellen»-profilen aktuell med egen bok.

Ideen kom da hun innså behovet for mer kunnskap om økonomi blant unge. I fjor opprettet hun nemlig Snapchat-kontoen «Snaponomi» – som også ble boktittelen – og i løpet av kort tid eksploderte følgertallet; 10.000, 50.000, 100.000…

I dag har kontoen nærmere 180.000 følgere.

– Det har aldri vært drømmen min å bli et fjes mange, til en viss grad, kjenner igjen. Det er så tilfeldig at jeg endte opp der jeg er nå. Da jeg studerte økonomi, var jo planen å ha en «normal» jobb. Stemple inn klokka åtte, ut igjen klokka fire, liksom. Sånn ble det ikke, forteller Lene da KK møter henne på et bakeri på Torshov.

– Men det er selvfølgelig kjempegøy!, understreker 28-åringen raskt.

LES OGSÅ: Begår du noen av de fem vanligste pengetabbene?

– Skal ikke slutte å bruke penger

<strong>BOK-AKTUELL:</strong> Lene Drange er både økonom, programleder, foredragsholder og nå forfatter.
BOK-AKTUELL: Lene Drange er både økonom, programleder, foredragsholder og nå forfatter. Vis mer

Kjedelig, firkantet og familierettet. Tre ord Lene bruker for å beskrive hvordan folk – både i og utenfor hennes egen bransje – snakker om privatøkonomi.

– Jeg ville kommunisere med de unge, og da må man snu seg litt rundt og tenke nytt. Nå går det i de baner at «skal du være god med økonomi, så må du være gjerrig». Det er feil, synes jeg. Det skal være gøy! Du skal kunne dra på tur, kjøpe ny iPhone, nye klær eller dra på byen hvis det er dét du vil. Eller spare til bolig. Det er ditt valg – du må bare ha et bevisst forhold til det.

Det er dét som er kjernen i Lenes økonomiske filosofi i «Snaponomi»-boken; man skal ikke slutte å bruke penger, men prioritere slik at man har råd til det man vil.

Nøkterne valg i hverdagen gjør at du kan dra på den Italia-turen med venninner. Å ukeshandle i stedet for å gå i butikken hver dag, sørger for at du kan sette av ekstra mye på BSU og dermed få kjøpt deg leilighet tidligere.

Hun ler når hun innrømmer det, men selv er økonomen «veldig glad i å bruke penger».

– Sånn har jeg alltid vært. Mamma og pappa hadde et bevisst forhold til penger da jeg vokste opp, så det var mye jeg ikke fikk. Da fant jeg ut at jeg måtte begynne å jobbe for å få råd til tingene jeg ønsket meg, og det har jeg gjort siden. Det er jo derfor man jobber.



– Foreldre må si nei

Hun skjønte tidlig at hun selv måtte ta ansvar for å kunne kjøpe klærne eller sminken hun ville ha, men Lene fikk også en av sine største læringsopplevelser i studietiden.

– Å leve noen år som «fattig student» er nok en viktig vekker for de fleste. Da lærer man å prioritere bort noe for å få råd til noe annet. Jeg overlevde på pasta og pesto til middag for å kunne bruke pengene på byen i helga i stedet. Kanskje ikke å anbefale, men…

– Selv om man lærer mye av den tiden, hadde det så klart vært bedre om man hadde den kunnskapen fra før av. Da tror jeg mange hadde sluppet å gå på en del smeller, sier 28-åringen.

<strong>GJELD:</strong> Stadig flere unge havner i gjeld. Det vil Lene Drange gjøre noe med. FOTO: Scanpix
GJELD: Stadig flere unge havner i gjeld. Det vil Lene Drange gjøre noe med. FOTO: Scanpix Vis mer

Dermed er mye opp til foreldrene. Så, hvordan skal man sørge for at barn og tenåringer lærer nok om økonomi før de flytter hjemmefra?

Ifølge Lene er aller første bud å si nei. Det er tross alt mer gunstig å kjenne på følelsen av å gå tom for penger mens man bor hjemme – med et fullt kjøleskap – enn når man bor for seg selv.

– I dag sliter unge ofte med å forstå verdien av penger. Det har jo blitt en menneskerett å ha den nyeste iPhonen. Skulle man jobbet og tjent 100 kroner i timen – hvor mange timer må man da jobbe for den telefonen? Det forstår de ikke. Skal de på kino eller kjøpe noe nytt, så Vippser jo bare foreldrene. De blir vant til at pengekilden er utømmelig.

– Vi ser det på «Luksusfellen». De som havner der, er gjerne de som aldri har blitt satt noen grenser for. Derfor er det så viktig at foreldre sier nei og at de unge må skjønne at man må jobbe for pengene. Man kan ikke bare få og få, for sånn funker det ikke i det virkelige livet.

Det er også viktig at man prøver å gjøre det litt gøy. At man som forelder godtar at det ikke handler om å kjøpe hus eller spare til pensjon for unge, i alle fall i begynnelsen, men kanskje å få råd til den ferien eller den konserten.



Et siste råd fra Lene, er å huske at penger er langt mer abstrakt i dag enn før.

– Det er ikke kroner, ører og sedler. Det er et tall i nettbanken, og du «tæpper» og Vippser. Man må henge med på den tankegangen.

Lene Dranges sparetips til unge

  • Finn ut hva du vil med pengene dine. Er det bolig? Bare for å ha en buffer, kanskje? Til reising? Det er alltid lurt å ha en tydelig visjon for hva du sparer til.
  • Fyll BSU-en! Det er er første bud. Da får du garantert avkastning og en god rente, og det blir bare flere og flere fordeler med å ha det.
  • Spar der du kan og der det ikke bryr deg så mye; for eksempel er det ganske mange tusen å spare hver måned på mobilabonnement eller strøm.
  • Begrens matbutikk-besøkene. Ikke ta med deg kortet hver gang du skal ut, og ikke gå innom butikken så ofte. Når du først er der, kan du prøve å handle mat for tre-fire dager.
  • Husk at du ikke trenger å spare 200.000-300.000 i året til å begynne med. Ikke gå så voldsomt hardt ut – start med en relativt liten, overkommelig sum.
  • Skjul sparekontoen i nettbanken eller spar i en annen bank, en app, et fond… Prøv å hindre deg selv i å overføre penger fra sparekontoen hele tiden.
  • Det er lett å gå i fella når man nettshopper; å utsette betaling er tross alt det øverste alternativet når man kommer til kassen. Vær bevisst.
  • Noe av det viktigste å huske på når man sparer, er at man kommer til å gå på en smell – og det er helt greit!

Samfunnsproblem

Unge i gjeld er et samfunnsproblem som vokser seg stadig større. Flere og flere ubetalte regninger, og flere og flere inkassosaker.

Dét kan det være mange grunner til – annet enn at mange foreldre syr puter under armene på barna sine.

– Alt skal gå så fort i dag; vil man ha noe, så skal man ha det . Man lærer om pengebruk «the hard way». Man lærer fordi man utsetter betalinger, som man igjen ikke betaler, og da påløper det kostnader. Det starter som små beløp, men så går det til inkasso – og plutselig må man ut med tre-firedobbel sum av det det opprinnelig var, sier Lene.

<strong>FOMO:</strong> Konstant bildedeling fra jentekvelder, konserter og tropiske kvelder sørger for at enda flere kjenner på et press om å både være tilstede og å «leve opp til» en viss livsstil. FOTO: Scanpix
FOMO: Konstant bildedeling fra jentekvelder, konserter og tropiske kvelder sørger for at enda flere kjenner på et press om å både være tilstede og å «leve opp til» en viss livsstil. FOTO: Scanpix Vis mer

Hun trekker også frem sosiale medier og såkalt «FOMO», altså frykten for å gå glipp av noe, som en faktor.

– Det er et enormt press på at man skal være med på alt, og spesielt etter man er ferdig å studere. Å si at man har lite penger når man er student er én ting, men når man har fått jobb, så er det veldig tabu å ikke ha råd til å si ja til middager, reiser, festivaler… Mange velger faktisk å lyve på seg sykdom eller familiebesøk i stedet, forklarer økonomen og fortsetter:

– En startlønn i arbeidslivet dekker ikke at du er ute og spiser fredag, fester og kjøper drikke på byen på lørdag og stikker på topptur med eksklusivt utstyr på søndag, for så å dra på kjærestetur til i Bali to uker. Det presset der; å ha alt det du ser på Instagram, alle klærne, alle reisene – det funker ikke. Det går ikke opp i virkeligheten, og det er viktig å innse at det er helt greit.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer