Liv Kiøsterud (41) var bare 23 år gammel da hun fikk Multippel Sklerose (RRMS) - eller attakkvis MS. Det startet med at hun ble veldig kvalm, og følte at hun ble presset ned i madrassen – en følelse som kan ligne på den man får når man kjører en berg-og-dalbane.

– Jeg var helt fjern og kastet opp i omtrent fem uker. Jeg prøvde å komme meg til legen, men jeg var så dårlig. Da jeg omsider kom meg dit, klarte jeg ikke å sitte på venteværelset, så jeg bare dro hjem igjen. Jeg gikk ned mange kilo i løpet av de ukene – jeg så jo ikke ut, sier Liv lattermildt.

For det er lite som tyder på at Liv har en alvorlig sykdom. Smilet er på plass, og latteren sitter løst. Det er utrolig at det går an å være så positiv, når man har en smertefull sykdom som setter store begrensninger.

– Kvalmen gikk over av seg selv etter disse fem ukene, men da jeg begynte å bli lam på høyresiden, mistenkte jeg at det var noe galt. Jeg begynte å sjangle og var skikkelig ustø. Folk stirret på meg og trodde sikkert at jeg var full. Det var først da jeg falt ned et trappetrinn og brakk det venstre håndleddet, at jeg kom meg til legen.