GASSET I HJEL: Ruth Sakolsky fra Tromsø, og moren Rebekka Sakolsky ble deportert til Auschwitz, og drept 3. mars 1943. Dette bildet er tatt den siste sommeren de hadde sammen. FOTO: Jødisk museum
GASSET I HJEL: Ruth Sakolsky fra Tromsø, og moren Rebekka Sakolsky ble deportert til Auschwitz, og drept 3. mars 1943. Dette bildet er tatt den siste sommeren de hadde sammen. FOTO: Jødisk museum Vis mer

Lille Ruth (2) fra Tromsø ble drept i Auschwitz

Barnealbumet mamma Rebekka startet på, fikk en brå slutt.

28. august 1941: Vi får rett som det er et lite glimt av pappa mens han kjører gjennom byen på en fullastet bil med andre fanger. Det er så sårt at vi ikke kan få snakke med ham. Dessverre. Men vi håper alle til Gud at det snart må bli en forandring. Den 13. august så vi hverandre da alle kom bilene fra dampbadet. Lille Ruth kjente ikke igjen sin pappa etter 9 uker, og det er det ikke noe å si på.

2. oktober 1941: Nu kan Ruth ta sine første famlende skritt helt alene. Bare synd at ikke pappa får være hjemme og følge med i utviklingen nå som hun er i sin deiligste alder. Hun prater og flirter med oss dagen lang. «Vov» - sier vovven. Og så kan hun neie pent og takke når hun får noe. Og «lade» det er det stas med når hun får. Da er hun så god. Så god!

27. mars 1942: Pappa og alle de andre er i dag sendt sydover. Ruth skal nu bade seg og så i seng. Eneste trøsten moren hennes har nu i den trassige tiden!

De tre notatene er hentet fra albumsidene «Far og mor forteller», i barnealbumet til lille Ruth Rakel Lea Sakolsky. Hun ble født i Tromsø 5. juli 1940 - og var et svært etterlengtet barn.

ALBUMET: Dette albumet ble gitt til Ruth på ettårsdagen i juli 1941, av barnepiken Mossa. FOTO: Jødisk Museum
ALBUMET: Dette albumet ble gitt til Ruth på ettårsdagen i juli 1941, av barnepiken Mossa. FOTO: Jødisk Museum Vis mer

Foreldrene Rebekka Shotland Sakolsky og Sellik Sakolsky hadde forsøkt å få barn i lang tid, og gleden var stor da den lille jenta ble født sommeren 1940. Da hadde krigen vært et faktum i nesten tre måneder, og det var knapt én måned siden kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen hadde oppholdt seg i Tromsø før ferden tvang dem videre til London, og eksil.

Det var 25 års forskjell mellom ekteparet Rebekka og kjøpmannen Sellik. Han var 52 år da han ble far til den lille jenta. Han slo seg opp i Tromsø i 1915, etter å ha flyktet fra Polen for å komme seg unna de brutale pogromene (blodige jødeforfølgelser med brann, plyndring, vold og mord. Kilde: Store norske leksikon) som herjet i Russland og flere av de østeuropeiske landene. Sellik gjorde suksess som kjøpmann og drev Tromsø Herreekvipering A/S i hjertet av Nordens Paris.

Fikk albumet av barnepiken

Det var Ruths norske barnepike Olaug Marie «Mossa» Rørnes som ga det skinninnbundede barnealbumet i ettårsgave til Ruth i juli 1941. Tanken var at foreldrene skulle fylle inn sidene med små og store oppdateringer fra de første barneårene, som Ruth kunne ha glede av senere i livet. Men dessverre ville skjebnen det annerledes.

Måneden før datterens ettårsdag hadde Sellik Sakolsky blitt arrestert sammen med andre jødiske menn i byen, og plassert i fangeleiren Sydspissen på Tromsøya.

Senere ble han, som barnealbumet opplyser, sendt sørover. Nærmere bestemt den norske fangeleiren Grini utenfor Oslo. Siden ble Sellik Sakolsky deportert med fangeskipet Mona Rosa til konsentrasjonsleiren Auschwitz i gamlelandet Polen. Dette skjedde i november 1942, da datteren var to år og fire måneder.

Dette var et ledd i den systematiske utryddelsen av alle jøder, som hadde blitt stadfestet under Wannsee-konferansen i Berlin i januar 1942. Her ble Endlösung der Judenfrage - den «endelige løsningen» på jødespørsmålet - besluttet av SS-toppene, deriblant Adolf Eichmann og Reinhard Heydrich. Resultatet av beslutningene som ble tatt under konferansen i Berlin, er siden blitt kjent som holocaust.

Omtrent samtidig med at ettbarnsfaren Sellik Sakolsky ble deportert til Polen, ble hans lille datter Ruth og kone Rebekka arrestert av Statspolitiet i Tromsø. Da hadde de vært i skjul på en idrettshytte utenfor Tromsø sammen med Rebekkas foreldre og søsken. Rebekka hadde avslått å flykte fra byen over til Svalbard, i redsel for at noe skulle skje med den øvrige familien.

35 sider forble blanke

Både Rebekka og Ruth, og Rebekkas foreldre Meyer og Rosa Leib Shotland, samt svigerinne Eva Shotland og nevø Harry Simon (født i august 1941) ble alle deportert til Auschwitz med fangeskipet Gotenland i slutten av februar 1943.

Som kjent ble de aller fleste kvinner, barn og eldre drept umiddelbart etter ankomst til utryddelsesleiren. De ble ikke sett på som arbeidsføre, og var derfor av null nytte for nazistene. Den 3. mars 1943, bare dager etter at de hadde ankommet Auschwitz, ble Rebekka og Ruth gasset i hjel med Ruths besteforeldre, fetter og tante. Ruth var fire måneder og to dager unna å fylle tre år.

SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum Vis mer

Ruths far, Sellik Sarkolsky, befant seg på samme tid i Auschwitz. Man antar at han utførte tvangsarbeid ved betongfabrikken satellittleiren Goleszów (på tysk: Golleschau), som leverte sement til underleiren Buna-Monowitz. Han døde 1. desember 1943 - bare noen uker før sin egen 56-årsdag, som var 24. desember.

Dermed var hele den lille kjøpmannfamilien Sakolsky, bestående av Ruth, Rebekka og Selik, utslettet.

Ingen skulle fortsette å oppdatere barnealbumet som Ruth hadde fått av «dadda» Mossa til ettårsdagen. 35 sider forble blanke etter at Rebekka for aller siste gang noterte ned at ektemannen var blitt sendt sydover, at datteren skulle bade og så i seng. Da hadde hun og Ruth knapt ett år igjen å leve.

Hvorfor ble barnealbumet bevart?

Men hvordan kan et album av denne typen - et i utgangspunktet ubetydelig barnealbum for de fleste andre enn Ruth og den nærmeste familien - overleve en så brutal handling? For de aller fleste eiendelene til jødene ble tatt, stjålet, solgt eller destruert etter at jødene ble arrestert.

Kort tid etter at Ruth og Rebekka ble arrestert, dro den 22 år gamle barnepiken Mossa, tilbake til huset i Rektor Qvigstads gate. Et hjem hun hadde så mange gode minner fra. Det var der hun hadde badet lille Ruthemor, som hun kalte den livlige jenta, disket opp med fiskekaker til mannen i huset, Sellik Sakolsky, og drukket kaffe og skravlet med den åtte år eldre Rebekka. Det eneste som sto igjen av betydning i huset var Ruths barneseng.

De andre eiendelene hadde mest sannsynlig blitt kjøpt opp av Statspolitifolk som selv stod for verdivurderingen, kastet, eller solgt på såkalt offentlig auksjon - som hovedsakelig var forbeholdt lokale NS-medlemmer. Barnesengen til Ruth var blant gjenstandene som ble solgt på auksjonen som ble avholdt i Tromsø i februar 1943. Den gikk for 50 kroner.

SVART PÅ HVITT: Dette dokumentet viser at NS-medlemmer kjøpte eiendelene som ble beslaglagt etter at Sakolsky-familien ble arrestert og deportert. FOTO: Jødisk Museum
SVART PÅ HVITT: Dette dokumentet viser at NS-medlemmer kjøpte eiendelene som ble beslaglagt etter at Sakolsky-familien ble arrestert og deportert. FOTO: Jødisk Museum Vis mer

Men barnealbumet med fotografier av seks måneder gamle Ruth på saueskinnsfelle, ettåringen Ruth på pappas arm en tidlig sommermorgen og i lek med fetter Harry Simon i Harstad sommeren før de ble gasset i hjel, var det ingen som ville ha interesse av på en auksjon der NS-medlemmer var kjøperne.

For hva skulle de med bilder av en jødisk jentunge og hennes familie? Absolutt ingenting. Hvorfor ble så albumet bevart? Det spørsmålet får vi aldri svar på.

Tusenvis av lignende fotoalbum ble destruert umiddelbart etter at de ble konfiskert fra de jødiske familiene. Men skjebnen ville det altså annerledes med Ruths barnealbum.

Det havnet på kontoret til det tyske sikkerhetspolitiet, Sipo, og ble liggende der til frigjøringsdagen 8. mai 1945. Da «stjal» Grini-fangen Johs. Corn. Jensen albumet fra Sipo-kontoret. Han hadde sittet sammen med Sellik Sakolsky både på Sydspissen fangeleir i Tromsø og Grini fangeleir utenfor Oslo.

Men ettersom hele Sakolsky-familien var blitt utslettet, havnet albumet hos en bekjent av familien. Siden ga han det videre til en annen jødisk bekjent, og til slutt havnet albumet på Jødisk Museum i Oslo.

I 2012 var albumet tilbake i Tromsø, da Mats Tangstuen, faglige leder ved Jødisk Museum, og Henrik Broberg, forfatter av boken Da byen ble stille (2014) - som tar for seg Tromsø-jødenes historie - besøkte den da 92 år gamle barnepiken Mossa. Det var som kjent hun som hadde gitt barnealbumet i ettårsgave til den lille jødiske piken hun var blitt så glad i.

BARNEPIKEN: Olaug Marie «Mossa» Rørnes (siden Bergersen) ble ansatt som barnepike hos familien Sakolsky da Rebekka var gravid med Ruth. FOTO: Jødisk Museum
BARNEPIKEN: Olaug Marie «Mossa» Rørnes (siden Bergersen) ble ansatt som barnepike hos familien Sakolsky da Rebekka var gravid med Ruth. FOTO: Jødisk Museum Vis mer

Mossa hadde begynt å jobbe hos familien kort tid før Ruth kom til verden. Hun var med under fødselen og hjalp jordmoren, sommerdagen i 1940 da Sellik og Rebekka ble foreldre til et felles barn for første - og eneste - gang.

«Datteren Ruth var likevel den i familien som fikk størst betydning i mitt liv. Fru Sakolsky fødte Ruth hjemme på soveværelset 5. juli 1940. Jeg stelte med vann og klær. Jeg hadde laget til barnetøy på et bord samt laken og nytt sengetøy, og skifta på senga etter fødselen. Men han Sakolsky gikk bare rundt etter ho var født og sa at vi måtte finne den lille «pilten». Han ønsket seg en sønn. Og jordmoren fru Olsen sa: «Nei, det er ingen liten pilt». «Nei, men jeg tror du må lete en gang til». Men fru Sakolsky var glad for at det var en småpike. Så slapp hun det man gjorde med de små guttene. Ja, da måtte dem vel ha reist til Trondheim for å få gutten omskjært.» Utdrag fra samtale med Mossa, gjengitt i boken Da byen ble stille.

Mats Tangstuen forteller til KK at barnealbumet var en av de første gjenstandene han fikk i hendene da han startet å jobbe på Jødisk Museum i 2004.

- Albumet får en litt annen dimensjon når man har barn selv

I mange år lå barnealbumet trygt bevart i Jødisk Museums magasin - ikke fordi at det var blitt glemt eller ble ansett som uviktig - heller tvert imot. Mats og kollegene ønsket å gjøre noe ekstra ut av det verdifulle albumet, og nå er det en del av hovedutstillingen på museet.

- Albumet gjorde inntrykk da, men på den tiden hadde jeg ikke barn, nå har jeg tre. Det får en litt annen dimensjon når man har barn selv.

PÅ FARS ARM: Lille Ruth på pappa Selliks arm da det ennå var lykkelige tider i familien Sakolsky. FOTO: Jødisk Museum
PÅ FARS ARM: Lille Ruth på pappa Selliks arm da det ennå var lykkelige tider i familien Sakolsky. FOTO: Jødisk Museum Vis mer

Og det fikk han spesielt merke da han jobbet med et foredraget om Ruths historie tidlig i 2013.

- Da var jeg hjemme i pappapermisjon sammen med minstejenta. Det var faktisk litt av en prøvelse å skrive om disse tingene med en liten jente tassende rundt bena mine, minnes han.

For at ikke historien om Ruth, Rebekka og Sellik Sakolsky skal bli glemt, er det blitt lagt ned snublesteiner utenfor Strandgata 36 i Tromsø sentrum.

Frem til under krigen huset denne adresse Tromsø Herreekvipering A/S, som var familien Sakolskys levebrød før den ble beslaglagt av nazistene, og Ruth, Rebekka og Selik endte sine liv i Auschwitz.

SNUBLESTEIN: I Strandgata 36 i Tromsø sentrum er det lagt ned tre snublesteiner for å minnes Ruth, Rebekka og Selik Sakolsky. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
SNUBLESTEIN: I Strandgata 36 i Tromsø sentrum er det lagt ned tre snublesteiner for å minnes Ruth, Rebekka og Selik Sakolsky. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

Se flere bilder fra barnealbumet under:

SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum
SYMBOLSK: Det er et under at ikke Ruths barnealbum ble destruert under krigen - slik som mange lignende fotoalbum ble. FOTO: Jødisk Museum

Øvrige kilder: Da byen ble stille (2014) av Henrik Broberg, foredrag av Mats Tangstuen, Norgeshistorie, iTromsø, NRK, Nordlys, Jødiske fotspor, HL-senteret og Wikipedia

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: