DEN TREDJE SØSTEREN: Dersom drapene på Orderud gård ikke hadde funnet sted i pinsen 1999, hadde Synøve Pedersen mest sannsynlig hett Synøve Kirkemo i dag. Men skjebnen ville det annerledes. FOTO: Astrid Waller
DEN TREDJE SØSTEREN: Dersom drapene på Orderud gård ikke hadde funnet sted i pinsen 1999, hadde Synøve Pedersen mest sannsynlig hett Synøve Kirkemo i dag. Men skjebnen ville det annerledes. FOTO: Astrid Waller
Synøve Pedersen:

Lillesøsteren til Veronica og Kristin fant kjærligheten på Orderud gård

Synøve Pedersen åpner opp om hvordan en av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker har påvirket livet hennes.

«Neste holdeplass er Sørumsand», forklarer bussjåføren over høyttaleren i det vi suser forbi frostkledde åkre og rødmalte bondegårder. Sørumsand. Stedet kjent for tegneserien 91 Stomperud og drapene på Orderud gård.

Det er her Synøve Pedersen (39) bor med samboer og to små døtre. Eller Synøve Kirkemo som hun mest sannsynlig hadde hett i dag, om ikke storesøstrene Kristin Kirkemo (45) og Veronica Orderud (46) hadde blitt innblandet i en av Norges mest omtalte drapssaker på 90-tallet.

Da drapene på Anne Orderud Paust (47) og foreldrene Marie (84) og Kristian Orderud (81) skjedde i pinsen 1999 var Synøve 19 år. Etter hvert som etterforskerne begynte å nøste i saken pekte pilen i retning Per Kristian Orderud, bror og sønn av de drepte, hans kone Veronica Orderud, Veronicas halvsøster Kristin Kirkemo og hennes tidligere kjæreste Lars Grønnerød.

Fra da av skulle livene deres endre seg for alltid. For lillesøster Synøve skulle det også bli et sirkus uten like - hennes egen beskrivelse om de nå snart tyve årene som er gått.

- I begynnelsen var alt kaos, hvor man ikke visste noe om hvordan dette kom til å ende. Da de ble fengslet håpet vi at politiet skulle se at dette var feil, og at de kom til å komme raskt ut igjen. Men det skjedde liksom aldri, sier Synøve til KK og sukker.

- Det har vært veldig tøft, og samtidig ble familien mer splittet enn den allerede var. Jeg ble veldig fort voksen da dette skjedde. Mamma trengte støtte, for vi fikk ikke noen krisehjelp. Ingenting.

LES OGSÅ: En mors verste mareritt ble realitet: Adam (6) forsvant sporløst fra kjøpesenteret - ble funnet drept to uker senere

Hevder at barndommen var preget av vold i hjemmet

Synøve vokste opp sammen med mamma Bodil, pappa Sverre, helsøsknene Kristin og Ole Robert, og halvsøsteren Veronica på Ekeberg i Oslo. Synøve var yngst, og Veronica var eldst.

Allerede i oppveksten var ting på hjemmebane relativt turbulent. I den mye omtalte dokumentarserien «Gåten Orderud», sendt på NRK denne vinteren, og i den Monster-produserte podkasten «Familiene på Orderud», har det kommet frem at de tre søstrene har ulikt syn på oppveksten og barndommen. Kristin mener at ting var helt normalt, mens Veronica og Synøve hevder at barndommen var preget av vold i hjemmet.

Både Kristin Kirkemo og Sverre Kirkemo har gitt uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene, eller ønsket å kommentere påstandene, i dokumentarserien og podkasten.

- Jeg tror Kristin har lagd sin egen versjon med tanke på hva hun har opplevd i oppveksten. Det er vel noe hun har fortrengt eller ikke vil snakke om. Min versjon er at vi selvfølgelig hadde det fint av og til. Det gikk i berg-og-dal-bane, forklarer Synøve.

- Hva er forholdet ditt til faren din i dag?

- Det er et ikke-forhold. Jeg prøvde å ha et forhold til ham før mamma døde, men etter hun gikk bort kuttet vi all kontakt. Nå har jeg kun Veronica, sier hun ærlig.

- Det hendte også at Veronica var med på foreldremøter på skolen din i stedet for foreldrene dine. Hvordan var det for deg at storesøsteren din måtte steppe inn for dem?

- Jeg husker at hun var med på et foreldremøte og en avslutning vi hadde på skolen. For meg var det egentlig bare greit å ha med noen i det hele tatt. Hvorfor de ikke ble med på møtene vet jeg ingenting om. Det var sånn det var.

Alle trodde at Synøve kom til å velge pappa Sverre sin side da foreldrene skilte seg, fordi hun alltid hadde vært en pappajente. Men slik ble det altså ikke.

- Det som skjedde var vel at jeg syntes synd på mamma som satt igjen alene. Hun hadde ingen. Han hadde jo fått en ny familie. Jeg kjente egentlig ikke mamma så godt. Sånn jeg husker henne er at hun satt og løste kryssord, røyka og drakk kaffe ved stuebordet. Hun satt alene i det svære huset og hadde ikke noen, minnes hun.

FAMILIEIDYLLEN SOM BRAST: Bodil og Sverre Kirkemo fikk barna Kristin, Ole Robert (foran) og Synøve (på pappas fang) sammen. Fra før hadde Bodil datteren Veronica (t.v.). FOTO: Privat / Monster / NRK
FAMILIEIDYLLEN SOM BRAST: Bodil og Sverre Kirkemo fikk barna Kristin, Ole Robert (foran) og Synøve (på pappas fang) sammen. Fra før hadde Bodil datteren Veronica (t.v.). FOTO: Privat / Monster / NRK Vis mer

Synøve har valgt å tro halvsøsteren Veronica Orderud, og har ikke hatt kontakt med helsøsteren Kristin siden begynnelsen av 2000-tallet.

- Det var veldig vanskelig å være midt mellom begge parter. Til slutt måtte jeg gå etter det jeg selv trodde på. I barndommen var ikke Veronica og jeg veldig sammensveiset. Jeg hang mer med Kristin da. Men det har noe med hva jeg tror og hvordan jeg kjenner personene.

- Hva tror du da?

- Jeg vet ikke om det er så greit å si det. Men jeg tror Kristin har noe med det å gjøre, det tror jeg. At hun vet mer enn hun sier. Jeg tror ikke hun har begått drapene, men at hun ikke sier sannheten, det tror jeg.

Da Synøve vitnet i retten fortalte hun at hun kort tid etter å ha hørt om drapene på Orderud gård i mai 1999 på nyhetene, dro hjem til barndomshjemmet i Svaleveien 3 for å finne ut mer av hva som hadde skjedd. Da møtte hun på Kristin, som flere ganger skal ha gjentatt: «det er jo jeg som er nyheten».

- Kristin konfronterte meg en gang på kjøkkenet til pappa, og spurte hvorfor jeg hadde sagt at hun var nyheten. For det mente hun var ren løgn. Men det var det hun sa til meg den gangen drapene ble kjent i nyhetene, og jeg møtte henne hos mamma i Svaleveien. Jeg ba henne om å slutte og tulle, og at det ikke var noe morsomt. Da gjentok hun: «det er sant, det er jeg som er nyheten». Det mener hun nå at hun aldri har sagt. Etter det har vi ikke hatt noe kontakt.

- Er det sårt for deg?

- Nei, egentlig ikke. Det har gått så langt tid. Moren min døde i mellomtiden, og da gikk hun og broren min til rettssak mot Veronica og meg for arven til mamma. Da fikk jeg rett og slett nok.

- Hvordan var det å være tenåring og å ha en søster som var i narkomiljøet?

- Det er en del episoder med Kristin på rus som jeg kan le av i dag fordi det gikk godt. Hadde ikke hun blitt fengslet så hadde hun mest sannsynlig ikke levd i dag på grunn av narkotikamisbruket. Det sier seg selv. Orderud-saken reddet henne, og det har hun jo selv erkjent overfor VG blant andre. Men det var ingenting vi kunne gjøre for å hjelpe henne, fordi hun ville ikke ha noe hjelp. Og som lillesøster får man i alle fall ikke gjort noe, sier Synøve.

LES OGSÅ: Storesøsteren fra helvete? Karla voldtok og drepte tre tenåringsjenter sammen med ektemannen - blant dem, sin egen lillesøster

Føler at hun de siste tyve årene er blitt «dømt» med søstrene sine

Mens rettsrundene holdt på i Nes herredsrett og Eidsivating lagmannsrett på begynnelsen av 2000-tallet fremstilte media Veronica og Kristin som natt og dag. Veronica ble blant annet omtalt som «dødsengel» av VG, mens Kristin fikk tilnavnet «femme fatale».

- Hvordan var det å se de relativt spisse fremstillingene av søstrene dine i media?

- For meg var det selvfølgelig veldig vondt, og jeg ble veldig sint. Det er jo ikke sånn de er i virkeligheten. Noe av Kristin er jo korrekt beskrevet, og det har hun sagt selv også. Men fremstillingen av Veronica er ikke riktig. Per er også veldig feil omtalt. Han er veldig sta og har veldig mange meninger. Man kommer ingen vei med ham, hvis han har bestemt seg for noe. Så jeg tror ikke at Veronica kunne ha gjort det de sier på bakgrunn av det, mener Synøve.

Hun legger til:

- VG hadde veldig mange stygge forsider om Veronica. Det såret nok veldig, men så prøvde hun sikkert bare å ignorere det. Det var jo et tidspunkt sånn at halve Norge trodde på det som sto på forsidene. For Veronica er det klart at dette har skadet henne veldig. Hun har jo høy utdannelse, og har veldig problemer med å få jobb nå.

FANT SIN EGEN MÅTE Å TAKLE TINGENE PÅ: - Innimellom tok jeg til rusen for å takle alt oppstyret, sier Synøve Pedersen til KK. I dag er hun rusfri. FOTO: Astrid Waller
FANT SIN EGEN MÅTE Å TAKLE TINGENE PÅ: - Innimellom tok jeg til rusen for å takle alt oppstyret, sier Synøve Pedersen til KK. I dag er hun rusfri. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Synes du synd på henne?

- Ja. Hun har jo på en måte mistet hele livet sitt... sier hun og drar på det.

- Om hun og Per noen gang hadde fått barn, hvis ting ikke hadde vært sånn, det vet man ikke. Men ting hadde nok sett helt annerledes ut.

Synøve føler at hun de siste tyve årene er blitt «dømt» sammen med søstrene sine.

- Nå stoler jo ikke jeg på noen, på grunn av dette her. For man vet jo aldri. Det er mye rart med folk. Noen vil kanskje være venn med meg fordi jeg er i slekt med dem. Veronica har fortalt meg at hun møtte på en kar som sa at han hadde vært på date med meg, men at han bare hadde datet meg fordi jeg var søsteren til Veronica Orderud. Så det er mye rart man skal oppleve! sier hun og himler med øynene.

Mens saken gikk sin seiersgang i mediene fant Synøve sin egen måte å takle tingene på.

- Det endte opp med at jeg på en måte flyktet inn i min egen verden. Det begynte med litt rus. Ikke hver dag, fordi jeg hadde jobb. Men innimellom tok jeg til rusen for å takle alt oppstyret. Jeg ble etter hvert også veldig obs på hvem som var vennene mine og ikke. Jeg fikk veldig liten krets til slutt.

- Ble det en form for flukt?

- Ja, det ble jo det. Også å drikke alkohol. Som sagt så fikk vi ikke noe hjelp. Men rusen gjorde det ikke noe bedre, det ble jo bare verre. Rus kan være en del av faktorene til depresjon og alvorlig angst. Så det var nok ikke noe lurt, men man er rådløs og ung. Jeg ble ufrivillig fort voksen.

Et nytt dødsfall i omgangskretsen til Synøve skulle bli vendepunktet for rusmisbruket.

- En venn av meg døde plutselig, og ble funnet etter ti dager. Han var heller ikke en som brukte narkotika hver dag, men i helgene slik som meg. Da tenkte jeg mitt, og sluttet tvert. Jeg har ikke tatt noe siden.

LES OGSÅ: Familiefaren Chris Watts drepte kona Shan’ann og døtrene Bella (4) og Celeste (3) - fordi han hadde vært utro

Fant kjærligheten på Orderud gård

En stund bodde Synøve i Oslo, men hun hadde det ikke noe bra med seg selv. Da søsteren Veronica en dag i 2012 var på permisjon fra fengselet, foreslo hun at lillesøsteren kunne flytte inn på Orderud gård for å få miljøforandring.

- Jeg syntes på det tidspunktet at livet egentlig var ganske kjipt. Alle vennene mine hadde etablert seg med barn og familie, og jeg følte at jeg ikke hadde noen ting. Jeg følte meg egentlig litt ubrukelig, og skjønte ikke hvorfor jeg skulle være her... Da Veronica spurte om jeg kunne tenke meg å flytte inn på Orderud lurte jeg på om hun var blitt gal. Hvorfor skal jeg det, liksom? sier hun og ler.

- Ikke fordi at det hadde skjedd drap der, altså, dét var jeg ikke redd for. Det var jo ikke i det huset drapene hadde skjedd. Men hovedhuset var dårlig isolert og det knirket overalt. Veronica ville gjerne at det skulle bo noen der, for det hadde ikke bodd noen der på en stund. Så da ble det sånn at jeg flyttet til Orderud gård.

- Og der fant du kjærligheten?

- Ja, det stemmer det, sier hun og ler igjen.

- Jeg bodde i hovedhuset, og han bodde i det lille huset sammen med en fem-seks andre polakker. De jobbet her i Sørumsand og området rundt. Da vi først kom i prat, kunne jeg ikke språket. Han snakket bare polsk og tysk, og kunne ikke engelsk. Mamma måtte hjelpe og oversette litt. Men etter hvert hadde han kjøpt seg ordbok, og det ene førte vel til det andre, som man sier.

SKJEBNEN FØRTE HENNE TIL SØRUMSAND: Da Veronica først foreslo at lillesøster Synøve kunne flytte til Orderud gård i Sørumsand, trodde hun at storesøsteren var blitt gal. Men hun takket siden ja til tilbudet, og der fant hun kjærligheten. FOTO: Astrid Waller
SKJEBNEN FØRTE HENNE TIL SØRUMSAND: Da Veronica først foreslo at lillesøster Synøve kunne flytte til Orderud gård i Sørumsand, trodde hun at storesøsteren var blitt gal. Men hun takket siden ja til tilbudet, og der fant hun kjærligheten. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Da yngstedatteren ble født for ett år siden opplevde Synøve å bli rammet av fødselsdepresjon.

- Dette fordi jeg mistet mamma, var sårbar og alt det jeg hadde gått gjennom ikke var blitt bearbeidet. Jeg måtte ha litt hjelp med å komme i gang igjen. Jeg havnet på akutt distriktspsykiatrisk senter etter fødselsdepresjonen, og jeg lurte på hvordan jeg skulle forholde meg til eldstedatteren min som da var tre år. Da sa de at jeg skulle være ærlig og si alt. Det gjorde jeg. Jeg sa at mamma måtte gå på medisiner og at mamma var veldig lei seg. Det skjønte hun.

- Eldstedatteren din vet ikke om Orderud-saken?

- Nei, men hun har sett Veronica på TV nå og sagt: «se, der er tante!». Men nei, hun vet ikke noe mer enn det foreløpig. Etter hvert får de jo høre om saken og får mulighet til å lese om det, og da må vi bare fortelle våre side av saken, sier Synøve.

Veronica, som selv ikke har egne barn, har fått et spesielt nært forhold til Synøves eldste datter.

- Hun tar med eldstedatteren min mye på teater, og de finner på mange ting sammen.

Når Synøve går ute på gaten med Veronica opplever hun ofte at folk stirrer på søsteren.

- Det er jeg blitt så vant til. Sånn har det vært helt siden 1999. Så når vi går ute er det noen som kjenner henne igjen, noen som ikke gjør det, noen er hyggelige og noen som ikke sier noen ting. Jeg tror ikke at folk tenker at hvisking bak ryggen kan være sårende. Men jeg skjønner på en måte at de er nysgjerrige også, for de tror vel ikke at hun går rundt i gatene. Det er blitt litt feil stjernestatus-opplegg.

Ettersom Synøve skiftet etternavn har fokuset på henne heldigvis vært mindre, og hun har etter forholdene levd en anonym tilværelse i Sørumsand. Men slik har det ikke alltid vært. Da hun het Kirkemo opplevde hun å ikke få jobb.

- Jeg søkte på en del jobber, men fikk aldri noe svar. Jeg hadde en kamerat som jobbet på et hotell i Oslo, og han tipset meg om å søke på en stilling hos dem. Etter en stund fortalte han meg at søknaden min hadde vært oppe på et møte, og de hadde bestemt seg for at de ikke ville kalle meg inn fordi jeg het Kirkemo. De ville ikke ha medieoppstyr på jobben, for det kom til å bli så belastende for dem. For dem, sier hun oppgitt.

- Hvorfor ble det akkurat Pedersen?

- Jeg kunne ha valgt Solheim som er fra farssiden min, men jeg valgte min mors pikenavn. Pappa har i ettertid reagert på hvorfor jeg valgte Pedersen og ikke Solheim, men det sier seg vel selv, sier hun og ler igjen.

LES OGSÅ: Norske Brynhild emigrerte til Amerika i 1881 - så drepte hun rundt 40 menn og flere barn

Stilte hardt mot hardt overfor Veronica

Etter at saken nå har kommet opp på nytt i forbindelse med dokumentarserien «Gåten Orderud» og podkasten «Familiene på Orderud» har hun opplevd at flere koblet henne til Veronica og Kristin. Men det var lenge sånn at folk, også på skolen der hun jobbet, snakket om saken mens hun var til stede, uten å vite at hun var lillesøsteren til de drapsdømte.

- Jeg har lærte meg å late som ingenting og bare jatte med. Jeg jobber fremdeles på skolen, og ettersom det nå er blitt fokus på saken igjen, og folk har fått med seg hvem jeg er, så har ledelsen spurt om det har vært fælt for meg at de har snakket om det mens jeg har vært til stede. Men det har gått helt greit, altså. Jeg er blitt vant til å ha et skall rundt meg, forklarer Synøve.

Nå er planen for Veronica og Per å få saken opp i gjenopptakelseskommisjonen. Med seg på laget har de også fått privatetterforsker Tore Sandberg.

- Jeg håper saken blir tatt opp igjen, slik at den blir løst. Men vi kommer aldri til å ha kontakt igjen som familie. Det skjer ikke. Det er trist, og jeg tenker på de som kommer etter oss. Hvis saken blir gjenopptatt og utfallet blir annerledes, holder det ikke med en unnskyldning. Det er mange år av livet som har forsvunnet til at en unnskyldning holder, sier Synøve bastant.

- Har du noen gang stilt hardt mot hardt overfor Veronica?

- Ja, jeg sa til henne en gang at «jeg tror på deg og jeg tror at du snakker sant, men dersom det viser seg at du har vært uærlig så får du ikke ha kontakt med meg eller barna mine».

Når vi spør henne om hva hun tror skjedde på Orderud i pinsen for snart 20 år siden drar hun på det. Hun vil ikke komme med sine teorier, annet enn at hun ikke tror at søsteren Veronica eller eks-svogeren Per Kristian Orderud er involvert.

- De som har kjennskap til bondegårdsdrift, og livet på landet, skjønner at dette her bare er tull, at man ikke dreper for noe sånt. Det er ikke penger nok i det. Det er ingen gullgruve å ha en bondegård. Alle familier krangler innimellom, men det betyr ikke at man tar livet av hverandre for det.

- Synes du synd på Per?

- Ja, selvfølgelig. Han mistet hele familien sin. I ettertid sitter alle og tror at han er en drapsmann. Jeg vet selv at det er noe han ikke ville klart å gjennomføre. Han var så glad i moren sin også. Så nei, det tror jeg ikke at han er kapabel til. Veronica og jeg snakket om det her om dagen. Når folk får servert det på den måten de får gjennom dokumentarserien nå, så ser vi jo ut som den cowboy-familien. Det ser jo helt vilt ut! Hvilken familie er det som er sånn? sier hun og slår ut med armene.

ET SIRKUS: Synøve Pedersen beskriver tiden etter at søstrene ble dratt inn i Orderud-saken som et sirkus. Synøve måtte selv vitne i retten. Her vises de fire tiltalte med sine advokater under rettssaken på begynnelsen av 2000-tallet. ILLUSTRASJON: Arne Roar Lund / NTB Scanpix
ET SIRKUS: Synøve Pedersen beskriver tiden etter at søstrene ble dratt inn i Orderud-saken som et sirkus. Synøve måtte selv vitne i retten. Her vises de fire tiltalte med sine advokater under rettssaken på begynnelsen av 2000-tallet. ILLUSTRASJON: Arne Roar Lund / NTB Scanpix Vis mer

Nok en gang må hun le. For som hun selv har beskrevet det, så høres det jo ut som et sirkus.

- Har du savnet Kristin opp gjennom disse årene?

- Ikke den rusa versjonen, men kanskje den versjonen hun var da hun fikk David. Da bakte hun mye og var veldig omsorgsfull. Jeg føler at det var da faren til David ble satt i fengsel at ting raknet litt for henne.

Synøve tror aldri at hun og Kristin noen gang kommer til å gjenoppta kontakten igjen. Om døtrene hennes en gang vil ha kontakt med den andre siden av familien, får de bestemme det selv, forklarer hun.

- Det er klart at det er veldig synd. Min eldste datter har jo en kusine som er nesten like gammel som henne. De har på en måte møttes, da de skulle hente ting fra mamma etter at hun gikk bort. Da husker jeg at jeg så ut av vinduet og tenkte: «der sitter det to jenter i sandkassa utenfor som ikke vet at de er i slekt». Og det vil de sikkert aldri få vite heller.

- Tror du at vi noen gang kommer til å få svar på hva det var som egentlig skjedde den dagen Anne, Marie og Kristian ble drept på Orderud gård?

- Ja, jeg vil tro at vi kommer til å få svar en dag. Vi har jo privatetterforsker Tore Sandberg som jobber med saken, og det slutter ikke å komme inn tips. Noen vet jo hva som har skjedd. Jeg håper virkelig at saken kommer opp igjen, for ellers får man ikke lukket det kapittelet. Vi kommer ikke videre. Alle lurer jo på hva som har skjedd. Jeg lurer på hva som har skjedd.

KK har gjort gjentatte forsøk på å få tak i Kristin Kirkemo og Sverre Kirkemo for tilsvar i saken, uten å få svar.

LES OGSÅ: Neil Entwistle drepte kona og datteren - skjulte latterkrampe under rettssaken

Til forsiden