Du har kanskje hørt at «mange bekker små gjør en stor å», et ordtak som bygger på ideen om at mange små bidrag til sammen kan bli noe stort eller viktig. For Linda Sakariassen (34) fra Sortland i Vesterålen, har dette blitt en leveregel i hverdagen.
Med et tydelig fokus på småsparing, som både kommer miljøet og lommeboka til gode, har hun de siste årene innført stadig nye sparemetoder mange av oss nok ikke har tenkt på tidligere.
Det hele startet da hun ville forsøke seg på en måned uten å bruke bankkortet sitt og opprettet en Instagram-konto slik at vennene hennes kunne følge med på utfordringen.
– Kriteriet var at hvis jeg skulle kjøpe noe, måtte jeg selge ting for å få inn penger. Jeg klarte utfordringen og etter dette ballet det på seg. Det gikk litt sport i å finne nye måter å spare penger på og nå har det blitt en morsom greie, sier hun.
Siw hjelper alenemødre til å spare 150.000 i året: - Jeg sier aldri «skjerp deg!»
Tar gjerne imot utgått mat
Utgifter til mat er ofte en av de største kostnadene i en familie, og det er også her Linda har mye av fokuset sitt.
– Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal kaste mat. Det første jeg gjør når jeg kommer inn i matbutikken, er å se hva som ligger i disken med datovarer. Her i huset spiser vi nemlig det meste, jeg er et vandrende eksempel på at det skal veldig mye til før man blir dårlig av utgått mat, sier hun.
– Men det er viktig at man har en plan med det man handler inn og at man ikke kjøper alt bare fordi det er femti prosent avslag. Det er ikke lønnsomt å la maten ligge tre år i fryseren før man kaster den.
Lindas iver for mat som har gått ut på dato, er også blitt lagt merke til av venner og kollegaer. De kommer derfor titt og ofte med utgått mat fra egne kjøkkenskap, alt fra frukt og pålegg til knekkebrød og kaffe.
En gang fikk hun krydder som hadde gått ut for over fire år siden, noe hun forsikrer oss om at gikk helt fint.
– Flere har blitt mer åpne for å spise utgåtte matvarer selv, men jeg synes det er bra om det også kan bli sosial aksept for å gi den bort. En del synes det er flaut å gi bort mat de ikke ønsker å spise og at det er bedre å hive den. Flere har kontaktet meg på Instagram og spurt om de kan sende mat til meg, fordi de føler at de ikke har noen andre å gi den til. Det synes jeg er trist. Selv blir jeg ikke flau over å ta imot, jeg er stolt over at den ikke blir kastet.
Slik småsparer Linda i hverdagen:
Bruker opp alle rester. Linda passer på å bruke opp alt av mat og forbruksvarer som kosmetikk, sjampo og tannkrem. Gjennom å klippe opp forpakningen på tannkremtuben, får hun ut nok til noen ekstra runder med tannpuss. Flytende såpe og sjampo spes ut med vann, slik at flasken tømmes helt.
Tar med brukte brødposer fra jobb. – Jeg tar vare på alt, om det så er brødposer eller handleposer, sier hun. – Posene brødet kommer i fra bakeriet, er som regel sterkere enn de brødposene man får kjøpt på rull.
Gjenbruk av emballasje. Linda er ikke fan av plast- og aluminiumsfolie, og benytter seg derfor heller av brukte isbokser og lignende emballasje til oppbevaring.
Ønsker seg dagligvarer i gave. – Moren min var nesten hysterisk fordi jeg ønsket meg en stor sekk dopapir i julegave. Hun mente hun ikke kunne gi meg noe sånt, men jeg svarte at det var det eneste jeg trengte, sier Linda med et smil.
– Til jul fikk jeg mange gaver som tannkremer, sjampo og tørkepapir, og det var helt fantastisk! En hvitost i gave gir meg mer glede enn en pyntegjenstand jeg ikke er interessert i, ost er jo så dyrt og det går det mye av.
Deltar i returkartonglotteriet. Hvert år deler Grønt Punkt ut over 1,6 millioner kroner til heldige vinnere i returkartonglotteriet. Alt du behøver å gjøre for å delta, er å skrive navn og telefonnummer på drikkekartonger og resirkulere dem.
Linda forteller at hun og samboeren egentlig drikker veldig lite melk, men at hun får sekker med ferdig vaskede kartonger fra familie og kollegaer.
– Plutselig står det en sekk på trappa full av kartonger. De synes det er gøy at jeg vil gjøre dette og det skaper et positivt engasjement. Jeg har ikke vunnet noe på det ennå, men må vel dele litt om det skulle skje, smiler hun.
Samler med seg pant. Når Linda er på tur i nabolaget, går hun aldri forbi tomgods uten å plukke det med seg. Da hun for en tid tilbake fikk en fartsbot på 2100 kroner, bestemte hun seg for å finansiere boten med pant hun fant ute i naturen. Til tross for at hun bor på et lite sted, nådde hun målet på bare litt over ett år!
Er det innafor å gi bort brukte gaver?
Handler om å være bevisst
Linda har kanskje tatt sparingen til et nytt nivå, men hun har alltid vært opptatt av å ikke sløse. Et lavt forbruk har ført til at hun i 2009 kunne kjøpe sitt først hus helt alene og da hun og samboer Magnus nylig kjøpte seg hus sammen, hadde hun 250.000 kroner stående til egenkapital.
Linda jobber som sykepleier ved et alders- og sykehjem, og understreker at hun ikke gjør dette fordi hun sliter økonomisk.
For henne handler det om å være bevisst på hvor hun bruker pengene sine, samt å spare miljøet.
– Jeg vil ikke bruke penger med mindre jeg må og med mindre det gir meg glede. Jeg prioriterer gjerne å bruke penger på ting som gjør meg glad, om det så er en tur på kafé eller ei jakke til tusen kroner. Dette kan jeg gjøre med god samvittighet, fordi jeg vet jeg har spart inn andre steder. Men jeg er ikke opptatt av å ha det siste innen klær og interiør, og jeg følger ikke trender.
Ikke alle kan tjene mer
En innvending mange har mot denne typen småsparing, er at man heller burde bruke tiden på å redusere de store kostnadene eller på å øke inntekten sin.
For det er jo en gang slik at du aldri kan spare mer enn 100 prosent av lønnen din, noe som heller ikke er realistisk med tanke på at du har nødvendige utgifter, mens det i teorien ikke er noen begrensning på hvor mye du kan tjene.
Linda er delvis enig, men peker på at dette ikke alltid er så lett som enkelte vil ha det til.
– For min del har jeg det beste jeg kan ha med tanke på boliglånsrente og strømpris. Billån har jeg ikke. Når det gjelder dette med å jobbe mer, så har ikke alle de samme forutsetningene for å kunne gjøre det uten at det går ut over livskvaliteten.
– Hvis man har god utdannelse og kan tjene veldig mye på å jobbe litt ekstra, er det kanskje verdt det. Men for meg er det slik at jeg ikke tjener så mye mer på en ekstra vakt, slik at avveiingen blir om man skal risikere å brenne seg selv ut for å tjene noen få ekstra kroner. Tidligere jobbet jeg for eksempel som støttekontakt ved siden av fulltidsstillingen. Selv om det var en givende jobb, ga den meg ikke mange ekstra tusenlapper i måneden og det tok mye tid.
Linda mener mange derfor har større nytte av å starte med småsparing. Det er enkelt å komme i gang og det fører ofte til at du blir mer bevisst på hva ting faktisk koster.
– Selv skriver jeg hver måned ned alt jeg har brukt penger på, utenom faste kostnader. Gjennom å gjøre dette vil nok mange få seg en overraskelse over hvor mye som går til småting. Min erfaring er at alle monner drar og at vi alle kan gjøre litt for penger og miljø.
Derfor burde du kutte ut bensinstasjon-isen!
Små beløp kan fort bli store
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, er enig i at det er lurt å starte i det små, da små beløp fort blir store.
– Det tar 66 dager å endre en vane. I starten kan det være tungt, og det er derfor viktig å ikke gi opp, men ta små skritt og feire seirene underveis. Hvis du er 35 år i dag og tenker du skal pensjonere deg når du er 67 år har du hele 32 år på å spare.
– La oss si at du i gjennomsnitt kjøper to plastposer om dagen når du handler. Kutter du ut plastposen og heller bruker handlenett kan du spare seks kroner om dagen, noe som er bra for lommeboka og miljøet. Putter du heller de pengene i en månedlig spareavtale i aksjefond kan de, forutsatt en forventet avkastning på 5,8 prosent i aksjemarkedet, forvandles til nesten 200 000 kroner til pensjonisttilværelsen. Klarer du å kutte 40 kr om dagen kan du bli pensjonistmillionær.
En utfordring for oss alle, er at vi styres av impuls. Det er ifølge Sandmæl derfor viktig å trene opp «impulskontroll-muskelen». Dette gjør du ved å stille deg disse tre spørsmålene neste gang du skal dra kortet:
Trenger jeg det? Ikke spør deg selv om du har lyst på det. Tenk på om du har noe lignende allerede. Vi faller nemlig ofte for de samme tingene.
Er det verdt det i forhold til det jeg sparer til? Legg det på vektskålen. Hva veier tyngst?
Gir det deg mer glede? Legg gjerne det du har lyst på tilbake og se om lysten har gått over etter tre dager. Jo mer du sier nei til deg selv, jo mer setter du pris på det du faktisk sier ja til.
Et godt sparemål er for mange det som skal til for å klare å kutte inn på småkostnader. Har vi en drøm, regner på hvor mye den koster og bestemmer oss for når vi ønsker å realisere den, blir det ifølge spareøkonomen enklere å spare.
– Å bli bevisst sine egne forbruksvaner kan både være sjokkerende og befriende. For vaner er ikke noe vi tenker så mye over i hverdagen, helt til vi får svart på hvitt hvor mye de koster oss, sier Sandmæl.
– Hvis vi har en drøm kan det bli enklere å kutte penger andre steder. For da begynner vi å legge pengene på en vekt i forhold til hva vi får igjen for de og hva som betyr mest. På den ene vektskåla ligger drømmen så nå har du noe å veie opp forbruket ditt med. Vil du kjøpe en tyggegummi pakke om dagen eller vil du bruke de pengene på å oppfylle drømmen.
Slik kan du «lure» deg selv til å spare mer penger
