OVERAKTIV BLÆRE: Linda har alltid hatt hyppige toalettbesøk, men etter at hun fødte, forverret tilstanden seg kraftig. FOTO: Privat
OVERAKTIV BLÆRE: Linda har alltid hatt hyppige toalettbesøk, men etter at hun fødte, forverret tilstanden seg kraftig. FOTO: PrivatVis mer

Overaktiv blære:

Linda ble frisk med ny metode mot overaktiv blære

Etter flere år med mislykkede behandlingsforsøk, fikk hun Botox i blæra.

De fleste av oss må ofte på do når vi drikker mye kaffe, te eller alkohol. Men tenk om du var tissetrengt omtrent hele tiden? Slik var det for Linda Bakkevik (36).

– Jeg har alltid hatt litt problemer med å «holde meg». Jeg var sengevæter til jeg var 9-10 år, så gikk det over. Men jeg har alltid måttet gå på do ofte – det var ikke noe jeg tenkte over selv, men andre kommenterte det.

Da Linda fikk sitt første barn, forverret tilstanden seg. Når hun kjente at hun måtte tisse, måtte det skje med én gang.

– Jeg måtte bare løpe på do, men det er ikke så lett å slenge fra seg en unge og gå. Jeg måtte også stå opp og tisse flere ganger om natta – det var veldig slitsomt. Noen ganger rakk jeg ikke å gå på do heller. Jeg har hatt en del uhell, og det har ikke vært så veldig kult!

Måtte ha et toalett i nærheten til enhver tid

Linda var avhengig av å ha et toalett i nærheten til enhver tid. Det hindret henne fra å delta på sosiale ting, og det å drikke kaffe, te eller alkohol, var uaktuelt.

– Etter to slurker kaffe måtte jeg tisse. Det var kanskje litt psykisk også. Jeg drakk veldig lite, og fikk ikke i meg mye vann, noe som heller ikke er bra.

– «Overaktiv blære» er betegnelsen som brukes om symptomer fra blæren hvor man plages med unormalt kraftig vannlatingstrang og må gå/løpe ofte på toalettet. En del av pasientene har også urinlekkasje, sier Ole Jacob Nilsen, seksjonsleder ved urologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Tallene på forekomst varierer, men i en studie hvor også norsk befolkning var med, er tallet cirka 11 prosent hos menn, og 13 prosent hos kvinner (i befolkningen generelt). Forekomsten øker med alderen.

– Disse plagene kan være veldig sjenerende – spesielt hos de som har urinlekkasje. Pasientene opplever at det påvirker livskvalitet, og mange hemmes betydelig i sosiale aktiviteter eller i yrkeslivet. Også pasienter uten lekkasje plages veldig, særlig hvis det går utover nattesøvnen, sier Nilsen.

Les også: 1 av 3 kvinner i Norge over 35 år opplever urinlekkasje

Får behandling med Botox i blæra

Linda oppsøkte legen for å få hjelp. I starten skulle hun teste blæretrening; da måtte hun gå på do til faste tidspunkter hver dag, men det hjalp ikke – det begynte bare å renne.

– Jeg fikk blå resept på Tena Lady, så det var jo en liten trygghet, men det er ikke så kult i lengden.

Neste steg ble tabletter, og behandling med strøm. Ingenting hjalp. Etter flere år med ulike behandlingsmetoder, fikk Linda høre om behandling med Botox. Hun måtte igjennom flere undersøkelser for å utelukke at det var noe galt med blæra, før hun fikk klarsignal fra legene.

– Jeg får 10 stikk i blæra med Botox, som lammer nervene. Og behandlingen har fungert veldig bra! Jeg gikk fra å løpe på do hele tiden, til at jeg nesten ikke klarte å tisse.

For å opprettholde effekten må Linda fylle på med Botox omtrent hver tredje måned. Første gangen ble hun lagt i narkose, men nå får hun smertestillende i forkant av behandlingen.

– Det er veldig vondt i to minutter, men etter det merker jeg ingenting. Det er helt klart verdt det, og det er noe jeg kan anbefale til andre som har samme problem.

Les også: Derfor bør du følge med på urinen

Behandlingsmuligheter for pasienter med overaktiv blære

Mange har tilfredsstillende effekt av tablettbehandling, men ikke alle. Et annet alternativ er «sakral nevromodulering».

– Da legger man en elektrode inn langs nervene fra ryggmargen til urinblæren. Denne kobles så til en pacemaker som stimulerer nervene slik at vannlatingsrefleksen normaliseres, forklarer Nilsen.

Om det ikke fungerer, som i Lindas tilfelle, kan Botox være aktuelt. Det gis ved at man bruker et såkalt cystoskop til å injisere legemiddelet inn i blæreveggen, via urinrøret.

– Behandling med Botox er nå en del av den etablerte behandlingen for pasienter som trenger å «dempe» blæren. Det foreligger flere studier som viser god effekt, sier seksjonsleder ved urologisk avdeling, Ole Jacob Nilsen.

Det er allikevel ikke alle som har effekt av Botox heller. En av ulempene med behandlingen er at den kan virke så bra på blæren, at man ikke lenger klarer å late vannet selv, men må tappe blæren med kateter.

– Derfor er det en forutsetning at pasienten aksepterer denne muligheten, og er i stand til å tappe blæren selv, dersom det blir nødvendig, legger Nilsen til.

Les også: Etter Kristinas andre fødsel, hang blæren ut av skjeden hennes

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: