Det skjedde gradvise endringer og i ulike perioder gjennom de fem årene barnevernspedagog Linn Therese Solheim (31) var ansatt i kommunal barnverntjeneste.
– Jeg var først ikke bevisst på at det var stressnivået og det at jeg var overarbeidet som utløste de svarte tankene. Jeg så ikke sammenhengen og var ikke nok bevisst på hvordan det kunne påvirke kroppen og psyken å være stresset og utslitt over tid. Jeg visste ikke konsekvensene og hadde heller ikke nok kunnskap eller informasjon om dette.
Silvia fikk parkinson som 35-åring: - Trodde jeg bare var en sliten småbarnsmor
Egne forventninger, ikke andres
Linn Therese måtte nå bunnen før hun kunne begynne å klatre oppover igjen. Hun forteller hvordan jobben hun elsket etter hvert gjorde henne syk.
Linn Therese vokste opp i Sogndal, men har bodd i Bergen i ni år. Hun har samboer, to bonusbarn og katt.
– Det var frustrerende for min samboer å se meg være så langt nede og sengeliggende, uten å vite hva han kunne gjøre. Han hjalp meg for eksempel praktisk i form av at han ikke hadde forventninger til at jeg skulle gjøre noe hjemme, sier Linn Therese.
– Som regel var det heller jeg som hadde forventninger til meg selv. Eksempelvis kunne jeg ha lyst til å rydde huset før han kom hjem fra jobb, men så var ikke kroppen min enig; den tvang meg gjerne til å pauser mens jeg tok ut av oppvaskmaskinen.
Linn Therese har slitt veldig med at hennes ønsker og kroppens behov ikke har vært samstemte. Hun har hele livet tvunget kroppen til å gjøre det hun bestemte seg for, uten å lytte til om kroppen var enig.
Da Marta falt for BI-studenten Audun, ante hun ikke dette om fortiden hans
Tenkte jobb hele døgnet
Linn Therese kan ikke huske så mye annet enn jobb. Hun hadde jo et liv utenom med familie, og hun trente en del. Men hun jobbet ofte mer enn det andre forventet. I perioder der det hendte akutte situasjoner i familiene Linn Therese fulgte opp, var hun nødt til å stå ekstra på. Men hun kom tidlig og gikk sent også uten at noen verken ba henne eller forventet det.
– Det var blitt et mønster, der jeg satt jobben foran meg selv, min egen helse og min egen lykke. Den var blitt meningen med livet, helt til livet ikke lenger gav mening og jeg ble syk i form av utbrenthet, sier Linn Therese.
– Når jeg ikke var på jobb, var jeg gjerne mentalt og følelsesmessig fortsatt på arbeidsplassen.
Linn Therese poengterer at barnevernsansatte også er mennesker, Hun mener det er bedre å snakke høyt og ærlig om følelsene, enn å påpeke det vi alle vet; at det er en del av jobben. At det er en del av jobben er ikke synonymt med at kroppen ikke kan reagere. Og det er bedre å være i forkant.
Hun forklarer gjør noe med deg for eksempel å dra på Kvinneklinikken for å vurdere om du skal nekte noen å dra hjem med sin nyfødte baby. Når man jobber i barnevernet er det ikke alltid det finnes fasitsvar på hva som er riktig å gjøre.
– Jeg vet at jeg har hjulpet mange barn og familier. Det er jeg stolt av, og så må jeg leve med at jeg ikke klarte å hjelpe alle, selv om jeg ønsket. Uansett skulle jeg i mye større grad ha prioritert å ta vare på meg selv og tatt egen helse på alvor før det gikk så langt som det gjorde, sier Linn Therese.
Visste ikke hvorfor hun var på gråten
I begynnelsen tok ikke Linn Therese symptomene på alvor, hun var derimot mye sint på kroppen, som hun følte sviktet henne. De første gangene hun kjente på utbrenthetssymptomer, uten at hun visste at det var det det var, forstod ikke Linn Therese at det var signal.
– Men på et senere tidspunkt, da jeg begynte å få tanker om at jeg ønsket å dø, skjønte jeg at det er jo ikke sånn man skal ha det. Da innså jeg at jeg burde gå til legen og fortelle ærlig hvordan jeg hadde det, sier Linn Therese.
– Men så passet det dårlig, og jeg bestemte meg for å bite tennene sammen og holde ut litt til. Konsekvensen av det var at det bare ble verre.
Linn Therese forteller om en følelse av å ha «nervene utenpå kroppen». Hun holdt stadig gråten inne på jobb, uten at hun alltid forstod hvorfor hun ville gråte, og uten at hun egentlig var lei seg. På fritiden kunne gråten bli utløst av helt trivielle ting og bagateller. Hun forteller om voldsomme reaksjoner som ikke alltid passet i situasjonene.
– Jeg opplevde manglende kontroll over egne reaksjoner og over kroppen min, og jeg hadde mindre energi. Alt kjentes tungt og jeg følte at jeg presset meg til det aller meste. Tankesettet mitt ble mye mer negativt enn det tidligere hadde vært.
Linn Therese ble stadig mer sengeliggende utenom jobb. Alt kunne bli så tungt psykisk, at hun «måtte» legge meg. Hun klarte ikke å fysisk bære seg selv når livet føltes så tungt. Hun trakk seg mer bort fra kollegaer og sine nærmeste, valgte blant annet bort felleslunsjen på jobb og sosiale aktiviteter.
Forsto at hun måtte be om hjelp
– Jeg hadde en rettssak det var viktig at jeg gjennomførte, siden det var jeg som kjente familien best. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at når den var over, skulle jeg gå til fastlegen og forteller hvordan jeg hadde det, sier Linn Therese.
– Der brøt jeg fullstendig sammen, og ble hundre prosent sykmeldt. Jeg har vært utrolig heldig med apparatet rundt meg. Fastlege, psykolog, arbeidsgiver og Nav; Vi dro alle i samme retning og hadde fokus på min helse fra jeg ble sykmeldt.
I stedet for å være sint og kjefte på sin egen kropp for at den ikke klarte mer, lærte Linn Therese kroppen sin bedre å kjenne. Med god hjelp, lærte hun sakte, men sikkert, å samarbeide med kroppen, i stedet for å føle frustrasjon over at vilje og kropp drar i helt ulike retninger.
– Jeg opplevde ikke alltid at de rundt meg forstod, men så forstod jeg jo heller ikke meg selv. Hele utbrenthetsperioden var en indre reise som jeg måtte legge ut på alene, for å lære alt jeg skulle tilegne meg av erfaringer og kunnskap på det stadiet i livet, sier Linn Therese.
– Men de jeg er glad i stod rundt meg og var der for meg, selv om de ikke visste hva som kunne gjøres eller hva som var best for meg.
Linn Therese omtaler psykologen som en trygg og veldig viktig bauta. Det var utrolig godt å ha en utenforstående, nøytral person å snakke jevnlig med, som ikke var en del av nettverket ellers.
– I samtalene med psykologen hadde bare fokus på meg og mitt, som var det jeg trengte. Jeg kunne dumpe alt det vanskelige, uten å ta hensyn til psykologen og hvordan hun hadde det, slik man av høflighet gjør i andre samtaler. Det var nytt for meg, men et viktig steg i riktig retning når det gjaldt å sette større søkelys på meg selv og egen helse, forteller Linn Therese.
Margreth Olin: - Jeg har lært av pappa, at døden er en del av livet
Tilbake i jobb, som coach og forfatter
I utgangspunktet regnet hun med et par ukers sykmelding, men Linn Therese var sykmeldt et helt år. Hun var usikker på om hun noen gang kom til å fungere igjen, men hadde det som mål. Hun kom aldri tilbake til jobben i barnevernet, men jobbet ett år som jobbspesialist i kommunen, der hun hjalp mennesker med ulike helseutfordringer ut i ordinært lønnet arbeid. Det var godt å kjenne at helsen holdt, slik at hun klarte å være i jobb igjen.
– Men jeg kjente at selv om jeg fungerte, var jeg ikke fornøyd innerst i hjertet. Jeg ønsket å gjøre noe annet; jobbe hjemmefra, drive for meg selv, leve et roligere liv og bruke mine personlige erfaringer til noe positivt for andre, sier Linn Therese.
– Diagnosen jeg fikk av psykologen var blandet angstreaksjon og depressiv reaksjon. Det den betyr, er at jeg ikke har utfordringer med angst eller depresjon generelt, men at angst og depresjon kommer som reaksjoner og symptomer når livet blir for mye og belastningen på kroppen blir for stor.
Denne kunnskapen brenner Linn Therese for å formidle til andre, og hun jobber nå som online utbrenthetscoach og selvstendig næringsdrivende på fulltid.
I tillegg ga hun i februar 2023 ut boken «Utbrent» på Lyrikkforlaget. Med diktboken ønsker Linn Therese å sette fokus på utbrenthet og å få frem viktigheten av selvivaretakelse.
– Jeg har fått tilbakemeldinger fra mange om at de kjenner seg igjen i diktene og blir berørte, faktisk uavhengig av yrke og livssituasjon, sier hun.
– Jeg kjenner ikke på bekymring for tilbakefall nå lenger, men jeg tror absolutt det kan skje igjen, dersom jeg ikke ivaretar meg selv godt nok i fremtiden. Nå har jeg imidlertid et annet utgangspunkt. Da jeg var sykemeldt og jobbet meg ut av utbrentheten, ble jeg utrolig godt kjent med meg selv, på helt nye plan. Derfor er jeg nå veldig observant på kroppen og hvilke signaler den gir.
Linn Therese forklarer forskjellen på coach og psykolog slik:
Psykolog er en profesjonell profesjon, mens jeg som coach deler mine personlige erfaringer med kundene mine. Erfaringer som de kan dra nytte av i sin situasjon.
Coachingsamtaler er gjerne mer «laid back», samtidig som de også har et profesjonelt preg i form av at det er fullt fokus på kunden.
Det er bra at det finnes ulike tilbud, slik at hver enkelt kan velge den formen som føles riktig.
Linn Therese har følgende råd til andre som kjenner symptomer på utbrenthet:
1. Sørg for at energiregnskapet ditt ikke går altfor mye i minus. Juster underveis, slik at du stort sett er i balanse eller har overskudd.
2. La oss sammenligne deg med batteriprosenten på en mobil: Ikke vent med å finne frem laderen til du har to prosent igjen. Da trengs det mye lenger tid for å lade opp, enn dersom du kobler i laderen når du er på 40 prosent.
3. Husk at det ikke bare er jobb som stjeler energi. Også en del gøye og lystbetonte ting kan tappe oss.
4. Lytt til kroppens signaler og ta dem på alvor.
5. Snakk med noen; uansett om det er psykolog, venn eller coach. Selv om det kan gjøre vondt å sette ord på følelsene, er det helt nødvendig.
6. Sørg for naturlig medisin som søvn, næring og bevegelse.
7. Sørg for ro og hvile. Sett søkelys på å roe ned nervesystemet.
8. Vit at selvkjærlighet og selvutvikling ikke er egoisme. Når du gir til andre fra et overskudd i deg selv, er det også bedre for mottakeren.
9. Våg å ta plass, slik at du selv er hovedpersonen i ditt eget liv.
Slik ble boken til
– Jeg har skrevet tekster og dikt helt siden barnsben av. Det har vært en veldig fin måte å kunne uttrykke meg selv på, sier Linn Therese.
– Noen ganger formulerer tankene mine seg på en poetisk måte, og da skriver jeg de ned som notat på mobilen. Og nå har noen av de blitt samlet i boken «Utbrent», som viser hvordan jeg gikk fra å være en hjelper til å selv bli hjelpeløs. Boken får frem viktigheten av å hjelpe seg selv.
Man kan følge Linn Therese på @linnyslivsstil på Instagram, der hun deler innhold relatert til utbrenthet
