Trondheim 1981: Lisa Tønne er fire år gammel, det svarte håret er samlet i to musefletter. Hun er født i Iran, men bare noen måneder gammel ble hun forlatt i en kurv – for så å bli adoptert til Norge og Trondheim. Blant de lyse, hvite barneansiktene skiller hun seg ut med sitt brune. Og mens «alle andre» har søsken, er hun enebarn. Nå er hun alene på jenterommet – men med ett høres hissige stemmer. Det er Lisa som krangler med Linda. 

Jeg savnet søsken så sterkt at jeg lagde meg tre usynlige søsken. Det var Linda, Merete og Håvard. 

– Jeg savnet søsken så sterkt at jeg lagde meg tre usynlige søsken. Det var Linda, Merete og Håvard. Linda var den yngste av dem og den jeg var mest sammen med. Hun var den jeg kunne herje litt med, jeg hadde behov for det. For hele tiden er det jo to voksne og ett barn – det er skjevt parti, forteller Lisa - som egentlig ikke har tid til intervju, men som kan ta det på telefon mens hun likevel er ute for å lufte bikkja. (Les også om Lisa Tønnes svært dramatiske hjernesvulst- operasjon)

Oslo 1981 – i et parallelt univers: Sju år gamle Bertine sitter i senga og lar hendene gli utforskende over gitarstrengene – mens hun nyter fraværet av en bror eller en søster som når som helst kunne ha kakket henne i hodet med noe hardt og forstyrret henne.