Brudd:

Lise Mette og Håvard ble sammen igjen etter bruddet

– Vi har vært sammen i 20 år. Vi har vært slitne, og vi har ikke snakket sammen på en ordentlig måte.

TILBAKE: – Når man har vært sammen i over 20 år, er det klart det oppstår misforståelser. FOTO: Astrid Waller
TILBAKE: – Når man har vært sammen i over 20 år, er det klart det oppstår misforståelser. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

– Vi har lært enormt mye i denne perioden. Det aller viktigste er kanskje at vi ikke kan endre hverandre, sier Lise Mette Solgaard (39) og kikker bort på mannen sin, Håvard Solgaard (41).

De sitter i lysthuset utenfor eneboligen i Råde i Østfold. Det er fin sensommerformiddag, sommerfuglene surrer fremdeles rundt, og det lukter himmelsk av de nystekte kanelbollene som Håvard sto tidlig opp for å bake.

De holder hender, og idyllen er til å ta og føle på. Slik har det ikke alltid vært for paret som har vært kjærester siden de var 17 og 18 år. Kommunikasjonsproblemer, småbarnsperiode, kombinert med et gigantisk oppussingsprosjekt, har de siste årene stukket kjepper i hjulene for Lise Mette og Håvard. Som for så mange andre.

Utfordringer på løpende bånd

Ifølge Bufdir opplevde omtrent 20 000 barn at foreldrene ble skilt eller separert i 2017. Det finnes ikke tilsvarende tall for hvor mange samboerpar med barn som gikk fra hverandre. Hvordan tallene vil utvikle seg i kjølvannet av koronapandemien er for tidlig å si noe om, men noen har spådd en skilsmisseboom.

Lise Mette og Håvard er et av parene som kjent på hvordan pandemien har påvirket familielivet. Tidligere var Håvard mye på jobbreise, men i en lang periode har de nå vært «på hverandre» døgnet rundt, noe som har ført til gnisninger.

– Mange vi vet om har gått fra hverandre under pandemien. Familielivet er ikke bare en dans på roser, mener Lise Mette.

– Vi har holdt mye på med oppussingen av huset vårt fra 1870, der jeg har vært prosjektleder og Håvard har utført jobben.

– Vi har fått hjelp til å snakke sammen på en bedre måte, og ikke anklage den andre hele tiden. FOTO: Astrid Waller
– Vi har fått hjelp til å snakke sammen på en bedre måte, og ikke anklage den andre hele tiden. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Back for good

I tillegg har det vært oppfølging av døtrene som nå er 9 og 12 år, kjøring til aktiviteter, matlaging og alt det andre som hører med i familien AS. At Lise Mette er kronisk syk, har også påvirket parforholdet.

– Vi har jobbet like mye i hjemmet, men med hver våre ting. At Håvard har gjort ting i huset som har vært mer synlig enn mine oppgaver, har også ført til konflikter, sier Lise Mette og utdyper;

– Når man har vært sammen i over 20 år, er det klart det oppstår misforståelser. Vi har vært slitne, og har ikke snakket sammen på en ordentlig måte. Ikke minst har vi kviet oss for å ta opp ting, fordi det lett har ført til krangel.

Samlivsproblemene førte til slutt til at Håvard flyttet ut i en måneds tid høsten 2020, deretter i et par måneder våren etter. Nå er han imidlertid tilbake for godt.

– Vi gruet oss til å fortelle til barna at Håvard skulle flytte ut, men det gikk bra. Vi fortalte dem at vi skulle få hjelp til å finne ut av problemene, så det løste seg egentlig greit. Det føltes lurt å være åpne med barna.

Fått hjelp til å snakke sammen

Redningen for de to har vært terapi, først gjennom Familievernkontoret, deretter i gestaltterapi.

– Vi fikk råd om å ta opp problemene på en ordentlig måte, samt å se fremover. Vi er så klart farget av å ha vært sammen i over 20 år, men det hjelper ikke å ta opp ting som har vært, forteller Håvard.

I de vanskelige periodene har de fremdeles vært intime, men de har hatt store problemer med å snakke sammen på en god måte. Men at det ikke har vært utroskap inne i bildet, gjør konflikten enklere å løse.

– Vi har fått hjelp til å snakke sammen på en bedre måte, og ikke anklage den andre hele tiden. Man ordlegger seg jo annerledes når det er en terapeut til stede. Da er det enklere å få frem budskapet på en bedre måte.

En ond spiral

Hovedproblemet for Lise Mette og Håvard er at de er så ulike, og dermed har slitt med å forstå hverandre. De har vokst opp i forskjellige hjem, og har motstridende måte å håndtere utfordringer på.

– Vi er forskjellige på det meste. Vi har hatt en totalt forskjellig oppvekst, så sett i ettertid er det nok det vi er preget av, sier Håvard.

Mens Lise Mette har vært vant til å snakke om følelser, har Håvard lagt lokk på det som har vært vanskelig. Når forskjellene blir for store, øker konfliktnivået.

– Hvorfor vil ikke han det jeg vil? Det blir til at man irriterer seg over småting og synes den andre er «tett».

– Vi er forskjellig kjønn, vi har hatt ulik oppvekst og vi har forskjellig personlighet. Når man er så ulike, er det ikke lett å leve sammen som par.

Det ble en ond spiral, som ble verre og verre ettersom tiden gikk.

Lært mye om seg selv

Etter å ha gått i terapi har de to endret seg i måten de kommuniserer på. De snakker ordentlig sammen nå, de antar ikke lenger bare hva den andre tenker.

– Vi har lært å godta hverandre som vi er, samt ta ansvaret for det vi selv gjør og sier, sier Lise Mette, før Håvard skyter inn;

– Det går jo fremdeles litt opp og ned, men vi er mye mer tydelige og direkte med hverandre nå, forteller Håvard.

De har lært hverandre å kjenne på en ny måte, og ikke minst har de lært mye om seg selv underveis.

– Vi har lært at det ikke er lurt å si ja, når du egentlig mener nei, bare for å unngå konflikt. Vi har lært hverandre bedre å kjenne og endelig kan vi snakke ordentlig sammen, i stedet for å irritere oss over småting.

– Det hender jo vi bommer nå også, men vi har lært at vi kun kan ta ansvar for oss selv, og ikke andres følelser og tanker, forteller Håvard.

- Vi har begynt å unne hverandre mer egentid. FOTO: Astrid Waller
- Vi har begynt å unne hverandre mer egentid. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Unne hverandre egentid

Småbarnsfasen er gjerne roten til konflikt, slik har det også vært for Lise Mette og Håvard også. Det er unger, jobb og hus, og ikke mye tid til seg selv og partneren. Mens Lise Mette tidligere kunne bli irritert om Håvard skulle ut med gutta eller dra på fisketur, reagerer hun nå på en annen måte.

– Nå tenker jeg at han trenger det og at det i lengden vil gjøre han til en bedre kjæreste og pappa, og så er det jo hyggeligere når man unner hverandre egentlig.

Nå er oppussingen av huset satt på vent. Alt trenger ikke være perfekt i heimen, og paret har selv smertelig erfart hvordan slike oppgaver tærer på forholdet.

– Nå har vi bare bestemt oss for å lukke døra til rommene som ikke er ferdige. Et gammelt hus er et livsprosjekt, så det er ingen vits i å stresse, mener Lise Mette.

Åpne om vanskelighetene

De to har fått mye støtte og rosende ord fordi de har delt deler av samlivsproblemene i sosiale medier – i etterkant av at de fikk hjelp.

– Det er nok mange som er i samme situasjon, men som opplever det som skamfullt å slite i parforholdet, sier Håvard, og legger til;

– De fleste oppfører seg jo i sosiale sammenhenger, og dermed tror man at alle andre har det bedre enn en selv. Men så vise det seg at andre også strever med sitt.

Paret får tilbakemeldinger om at det er fantastisk at vi er så åpne om det veldig mange sliter med.

– Da jeg skrev at det var så flott at vi skulle feire bryllupsdag da jeg ikke visste om det ble en bryllupsdag til, var det mange som takket for at vi delte.

Bevisstgjøring av egen rolle

– Mange par som kommer til parterapi, legger ofte skylden på den andre parten når noe er «urettferdig» eller behovet deres ikke blir møtt. Jeg prøver da å bevisstgjøre dem på sin egen rolle i par forholdet, sier Pia M. Sauge ved Lilleeng Gestalt- og Parterapi i Moss.

Hun møter daglig par som sliter og har god erfaring med par i krise som finner tilbake til hverandre selv etter mange år med vanskeligheter.

− Hvem blir jeg sammen med deg? Liker jeg meg selv i møte med deg? Hvem blir vi sammen? Hvilken rolle har jeg, og hva legger jeg «på bordet» hver dag for at dette skal bli det beste paret å være i for den andre? Er jeg tydelig? Dette er spørsmål du bør stille deg selv, i stedet for å fokusere på partnerens feil og mangler.

− Kanskje du ikke liker denne masete, sinna og frustrerte versjonen av deg seg selv lenger? I så fall kan det være at behovene dine ikke er dekket, og når behovene i et forhold ikke er dekket, blir det lett mye krangling. «Jeg har ett behov du ikke dekker».

− Under sinne og frustrasjon ligger det gjerne mye tristhet, lei seg, redsel og sårbarhet. Men som regel blir det utydelig fordi det er vanskelig å få frem hvilke følelser som egentlig ligger bak. Hva er det egentlig vi sier til hverandre?

Parterapi ble deler av redningen for Lise Mette og Håvard. FOTO: Astrid Waller
Parterapi ble deler av redningen for Lise Mette og Håvard. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Erfaring fra barndommen

I første terapitime ber alltid Sauge paret fortelle litt om regelsettet partene begge har med seg hjemmefra, hvordan foreldrene og andre voksenpersoner rundt var mot dem. Var det lett å snakke om følelser og ble partene validert fra voksenpersonene de vokste opp med? De fleste har med seg erfaringen fra barnelivet inn i voksenlivet.

− Vi kommer nemlig inn i parforholdet med hver vår verktøykasse og mye er påvirket av egen barndom. Dette kan tydeliggjøre ulikheter og hvorfor problemer oppstår når vi etablerer oss som par.

Sauge forteller at mange par er bunnløst fortvilte, desperate etter hjelp, og det er det viktig å ta på alvor. Hun er opptatt av å se helheten i møte med paret.

Paret har en «samdans» og når en av partene gjør en bevegelse følger den andre parten naturlig etter. Hvis du ønsker endring; start med deg selv, så vil mest sannsynlig den andre følge opp med en endring på sin side.

Kan bare endre seg selv

Definisjonen av «kjærlighetsspråk» er en måte partene i paret lett kan sjekke ut hva den andre trenger for å føle seg viktig, sett eller elsket.

− Hva skjer med deg i møte med ektefellen? Er du den personen du ønsker eller har du blitt til noe du ikke liker så godt?

− Den eneste du kan kontrollere eller endre er nemlig deg selv. Derfor er det så viktig å bli bevisst på hvilken rolle du har i forholdet og om du kan endre noe. Begge parter har et ansvar, og en av dere er nødt til å ta grep hvis ting skal endres – det kan like gjerne være du. Dere kommer ingen vei om fokuset kun blir på hvem som sa hva.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer