– Det bygget seg opp over tid. Jeg skulle hele tiden prestere og være flink pike, og følte jeg måtte ha kontroll på alt, sier Maria Syre Mjølhus (44) til KK.
– Jeg ble skikkelig sliten, og til slutt fikk jeg ikke til noen ting. I starten var nok vektnedgangen bare et uttrykk for stress. Men etter hvert ga det meg en følelse av kontroll og mestring.
Maria utviklet en spiseforstyrrelse og var under kontinuerlig behandling i sju år.
Nå er Maria frisk, og får den nødvendige avkoblingen når hun pusler i hagen. Det var nemlig først da hun åpnet hagedøra hun klarte å dra nytte av alle verktøyene hun hadde fått med seg på veien.
– Jeg ser ikke på hagearbeid som jobb. Det er mitt fristed hvor jeg kan gjøre akkurat som jeg vil, sier Maria med et stort smil.
KKs journalist blir invitert ut i en bugnende hage med både grønne og blomstrende planter, grønnsaker, bueganger, hagestier og sittegrupper. Alt er Marias verk.

– Jeg tenkte: Å nei, tenk om jeg akkurat gikk glipp av mannen i mitt liv!
Presisjon og perfeksjonisme
Maria bor i et enderekkehus i en av Oslos drabantbyer. Som en naturlig forlengelse av hagen, går man rett inn i skogen. Der finnes det flotte turstier både sommer og vinter, til og med lysløype.
Annonsørinnhold
Aller Media
Raser ut av butikkhyllene, og det med god grunn
i samarbeid med Aller Media– Vi falt for beliggenheten da vi kjøpte rekkehuset for 12 år siden, sier Maria.
Hun bor sammen med sin ektemann, deres tre barn og to katter.

Dialekten røper at Maria er innflytter. Hun forteller om en trygg og fin oppvekst på Karmøy, med mor, far, søster og katt. Hun var absolutt ikke interessert i familiens hage og det som vokste der.
Heller ikke da hun flyttet hjemmefra og fikk egen hage, brydde Maria seg om den. Hun takket nei til farens forslag om gressklipper i julegave. Og da en nabodame indignert klagde over at hagen til Maria var en skamplett for nabolaget, gjorde hun bare det hun måtte for at naboen skulle bli fornøyd.
Hun angret på avslaget på gressklipperen, og klippet gresset med saks.
Men en liten hagegnist ble nok tent:
– Jeg har alltid vært rastløs og sitter sjelden stille. Og jeg var et aktivt barn, både innen musikk og sport, forteller Maria.
– Rett etter videregående flyttet jeg til Oslo for å studere musikk. Jeg spiller bratsj, og fikk jobb i Den Norske Opera i 2010. Jeg ville så gjerne gjøre en kjempeinnsats både på jobb og hjemme, men syntes aldri det jeg gjorde ble bra nok.
Frisk luft og fysisk arbeid
Maria ble fanget opp av helsevesenet da hun var gravid med minstejenta, som nå er snart ti år. Det tok tid for Maria å innse at hun hadde en spiseforstyrrelse, og enda mer tid tok det å komme seg ut av den.
Maria hadde lange sykehusinnleggelser og også poliklinisk behandling. Hun orket ikke å gjøre stort. Først da hun kikket ut i den forsømte hagen, så Maria at livet gikk sin gang uten at hun gjorde noe. Det var en ny og uventet oppdagelse.

Rett før Mariann (40) mistet mannen sin, ga hun ham et helt spesielt løfte
– Jeg kjente på rausheten som lyste mot meg. Blomstene i krukkene var døde, men de andre plantene hadde klart seg. De kom med nye skudd, vokste og gjorde som de ville. De kunne ikke kontrolleres, minnes Maria.
– Fra den dagen var jeg ute i hagen hver eneste dag.
Grethe Nordhelle er psykolog, advokat og forfatter. I sitt arbeid opplever hun stadig hvilken positiv effekt trær og planter har på mennesker, og hvordan alt i naturen kan redusere uro, angst og stress.
I sin bok, «Hagepsykologi – naturens harmoniserende kraft» som kom ut på Arneberg forlag i 2015, skriver Grethe Nordhelle følgende:
– Mennesket har bestandig levd nær naturen. Men i tastetrykkenes tidsalder er det stor fare for at vi fjerner oss fra naturen og en naturlig livsførsel. Både den teknologiske utviklingen, det høye tempoet og jaget etter stadig høyere materiell levestandard synes å skape mer fysisk og psykisk ubalanse for mennesker.
En lilje vil aldri drømme om å bli en tulipan
Psykologen forklarer at det å være engasjert med levende vesener, gjør at vi glemmer oss selv. Vi vil få mindre angst bare av å være ute i naturen. Hvis vi i tillegg dyrker, planter, spikker eller på andre måter skaper noe, tar vi i bruk vår kreativitet, og er enda mer til stede.
Dette vil gi en forsterket positiv effekt. Plantene er harmoniske vesener, fordi en lilje aldri drømmer om å bli en tulipan. Planter, trær og busker er akkurat den de er, og de følger årstidens naturlige rytme. Der har vi mennesker noe å lære.
Vi strekker oss stadig etter å bli noe annet enn det vi er, vi vil bli smartere, tynnere, flinkere og mer lik naboen, og det gjør oss urolige og kan skape angst. Plantene gir energi, mens mange mennesker dessverre ikke er harmoniske, og tapper oss for energi.
– Mennesker er en del av naturen, men når vi fjerner oss fra naturlig livsførsel, kan vi lett komme i ubalanse. Hver eneste lille celle har sin egen oppgave i kroppen vår, akkurat som hver plante har sin karakter. Ubalansen kommer når vi prøver å endre vår karakter, mens vi oppnår harmoni når vi kommer nærmere vår egen natur, sier Grethe Nordhelle.
– Vi må jobbe bevisst for å oppnå selvkontakt, det gir ro.
Våget gradvis å slippe kontrollen
Maria forteller at det å tilbringe tid i hagen, endret hele tilværelsen. Hun bestemte seg for å legge brostein, og bar tunge sekker med jord. Hun la brosteinen litt tilfeldig, tenkte at hun kunne forandre det siden, hvis hun hadde lyst til det.

- Jeg hadde intense smerter i over 30 år
For første gang så Maria skjønnheten i det uperfekte. Små prosjekter ble til timer ute i frisk luft og med fysisk arbeid. Hun fjernet de døde blomstene og plantet nye. Dermed måtte hun stå opp om morgenen, blant annet for å vanne. Hun var også nysgjerrig på hva som hadde endret seg i løpet av natten, naturen står aldri stille. Rytmen i hagen var god for Maria.

– Plutselig sov jeg mye bedre om natten, det gjorde selvsagt sitt til at dagene også ble bedre. Jeg kjente jeg fikk mer og mer overskudd, og gledet meg hver dag til hageøktene, sier Maria.
– Jeg er musiker, estetiker, kreativ og glad i å ha det fint rundt meg. Men jeg hadde hele tiden vært redd for å gjøre feil. At det jeg gjorde ikke skulle bli bra nok. Denne frykten, og behovet for å ha kontroll, begrenset meg i alle situasjoner.
Litt etter litt våget Maria å slippe kontrollen i hagen, og oppdaget at hun også kunne gjøre det i andre sammenhenger. Angsten for at alt ikke skulle bli perfekt første gang, ble mindre. Hun sier hun gjorde mye feil i hagen, men at det ikke var så farlig, hun kunne bare gjøre det annerledes neste gang.
Startet å skrive for å hjelpe andre
Da Norge stengte ned på grunn av pandemien, kjedet Maria seg litt. Siden de fleste naboene var hjemme på dagtid, begrenset det mulighetene for å spille og øve. Maria hadde funnet tilbake til gleden ved musikken.
– Jeg begynte å skrive på Instagram, @hagepuls. Siden jeg selv hadde erfart hvor godt psyken har av hagearbeid, ønsket jeg å hjelpe andre, sier Maria.
– Jeg opplevde og opplever et veldig godt miljø i hageverdenen på Instagram, og fikk mange nye bekjentskaper, som også gjorde livet mitt rikere. Vi kunne jo ikke treffes fysisk under pandemien, så internett var en ypperlig arena.
Marias instagramkonto ble lagt merke til, og hun vant Gullfjæren for «Årets Hage» i 2022.
Hun ble også kontaktet med spørsmål om å skrive bok. I utgangspunktet tenkte Maria at det allerede fantes så mange hagebøker, at det ikke trengtes en ny. Men da hun kunne vinkle innholdet mot psykisk helse og avkrefte at man omtrent må være gartner for å få til noe i hagen, sa hun ja. Boken «Hagelykke» utgitt på Kagges forlag våren 2023.
Forskjell på frykt og angst
– Frykt er et instinkt, det er redsel for konkrete farer. Hvis du står på kanten av et stup, kjenner du frykt. Men hvis du sitter hjemme i sofaen og er fanget i skremmende tanker, da er det angst. Tankene er bekymringer og ikke virkelighet, sier psykolog Gerd Nordhelle.

Kort tid etter at symptomene kom, satt Maria (34) under en iskald dusj med full panikk
Hun forklarer at vi, for å kunne omgjøre angsten til noe positivt, må forstå den og gå inn i en langsom prosess med selvrealisering. Nettopp her er naturen til uvurderlig nytte og hjelp. Det kan være vonde minner eller ting som ligger i ubevisstheten, og harmonien i naturen kan gjøre lettere å stå i ubehaget og finne veien videre.
– Skap stillhet, vær nærværende i deg selv og bruk tid, er rådet Grethe Nordhelle gir.
Ikke enda en MÅ-ting
Maria var lenge sykmeldt, men våren 2019 sluttet hun i behandling, og har siden vært frisk. Hun er tilbake i full jobb i operaen, trives kjempegodt og har det bra både på jobb og privat.
– Jeg holder fortsatt et høyt tempo og er nok fremdeles flink pike, men jeg har lært å bli snillere med meg selv. Jeg tør i langt større grad å slippe kontrollen og er ikke så redd for å feile, sier Maria.

– Samtidig står jeg grytidlig opp før en konsert, for å være best mulig forberedt. Ting kan fremdeles være vanskelig. Men i stedet for å legge meg på sofaen når jeg kommer hjem, går jeg rett ut i hagen. Der settes sanser i sving, både syn, lukt og hørsel, og jeg kan lande og finne ro i meg selv.
Maria forteller at hun overhodet ikke er en yoga- og mindfulness-dame. Hun er opptatt av at alle må finne det som er riktig for akkurat dem, for Maria er det hagearbeid.
– Jeg er ikke redd for å bli syk igjen, men jeg er bevisst på hvilke faktorer som er med på å gi meg gode dager, og prioriterer disse, sier Maria.
– Jeg går aldri ut i hagen fordi jeg må, kun fordi jeg har lyst. Har jeg ikke tid en uke, klarer hagen seg helt fint uten meg. Den perfekte hagen finnes heldigvis ikke. Alle kan lage hage.