Min aller beste Ephemera-opplevelse knytter seg til vinteren jeg kjørte gjennom sørstatene i USA, mens isstormen pisket mot vinduene på den gigantiske leiebilen og jeg var overbevist om at jeg så både woodoo-menn og alligatorer i sumplandskapet. På anlegget sang Ephemera Do you think we'll ever be back there, where we used to love and care? Drowning slowly without water. Sukkersøtt? Tru'kke det!
Nå har Ephemera tatt en midlertidig pause for å frembringe et par presumptivt svært musikalske babyer. Mens de to andre bandkollegene gikk svangre med barn, brygget Christine Sandtorv, som blant annet førte i pennen superhiten Girls keep secrets in the strangest ways, på sin første soloplate. First Last Dance er blitt en vakker plate, en sorgmunter hyllest til kjærligheten, den utilslørte, jublende kjærligheten med stor K. Platens tittel er en god pekepinn i så måte - dette er en plate du trygt kan spille til en du vil danse den siste dansen med.
Det begynner med Ten out of Ten, som er den musikalske ekvivalenten til årets første sommerkveld; sval, slentrende og etterlengtet. Bergenskompis Magnet låner ut stemmen sin, og resultatet er en vuggende, vakker duett.
Platas høydepunkt kommer et par-tre spor senere, med superfengende The Song You Love, som har stort potensial til å bli sommerens ihjelspilte låt på P3. La oss håpe så ikke skjer, slik at denne svært umiddelbare låta om betingelsesløs kjærlighet bevarer magien. Dette er Christine i toppform, en nydelig midtempo låt hvor den myke stemmen hennes framstår som variert og utrolig behagelig. Den har allerede blitt vår nye favorittlåt, og har surret på repeat nonstop. The Song You Love skiller seg positivt ut blant de øvrige låtene, som i hovedsak er rolige, mer dempet visepop. Lydbildet er mørkere og noe dunklere enn Ephemera - selv om man aldri er i tvil om hvilken gruppe hun har sitt utspring i - og det kler Christine godt.
Sandtorv har oppnådd en fin balanse mellom den lyse, glassaktige stemmen og melodienes dunkle undertoner. Hun har sikret seg et lite drømmelag som backingband; bassist Per Amund Solberg fra Number Seven Deli, gitarist Thomas T. Dahl fra Krøyt, og Tarjei Strøm fra Ralph Myerz and the Jack Herren Band. Sistnevnte gjør som alltid en utsøkt jobb på trommene - han slår diskret og uten å stjele for mye plass fra Christines sarte stemme og de vare melodiene, men setter like fullt et tydelig preg på lydbildet.
Christine Sandtorv har selv produsert platen i samarbeid med Yngve Sætre i Duper Studio. Resultatet er blitt en meget vellykket, vakker plate som fester seg veldig godt etter noen gjennomlyttinger. Synes du den virker for glatt og likelydende ved første lytt er det definitivt verdt det å gi plata noen runder i spilleren - First Last Dance er en nydelig plate som sniker seg under huden og byr på en rekke gode musikkøyeblikk. Også for deg som foretrekker tighte jeans og aldri drikker te av store, hankeløse kopper.
