Løpestjerne Jakob Ingebrigtsen og kjæresten Elisabeth Asserson møtte hverandre på videregående, og har i en alder av 23 allerede rukket å være kjærester i syv år og nå også gift. I tillegg har de to hunder sammen og holder på å bygge hus.
Gjennom realityserien «Familien Ingebrigtsen» på NRK har seerne tidligere fått et lite innblikk i forholdet mellom de to, og Asserson er alltid å se ved Ingebrigtsens side når man løper inn til nye rekorder og hanker inn gullmedaljer mesterskap etter mesterskap.
Ingebrigtsen er blant de beste i verden i det han driver med, men som de fleste vet er ikke livet som toppidrettsutøver helt A4 - ei heller for de rundt.
«Klokka er 22.45 og jeg kjenner hånden hans på ryggen min. Det skjer ikke...»
I mandagens episode av podkasten «Baarli og Benjamin går i terapi» er Asserson gjest, og der åpner hun seg om parforholdet og sin rolle i livet med ektemannen.
- Det er litt vanskelig å sette fingeren på. Jeg gjør mye. Det er jo ingen hemmelighet at vi er i et forhold hvor han på en måte lever sitt liv og jeg må dilte litt etter det. Jeg må legge mye til side for at han skal gjøre det han skal gjøre, svarer 23-åringen på spørsmål om hvilken type kjæreste hun er.
Asserson legger altså ikke skjul på at ektemannens løping også påvirker hennes liv, men forteller at hun har gjort et bevisst valg når det kommer til det å stå ved hans side i idretten.
- Enten får man bestemme seg for at man konstant skal gjøre egne ting, og da blir det veldig lite tid sammen - eller så støtter jeg det livet fullt ut og er hans støttespiller i det. Også kommer det et liv etter løpingen også. Akkurat nå prøver jeg å tilrettelegge og gjøre det så bra som mulig for han, egentlig, forklarer den nygifte bruden.
Nettet koker av Amunds drikkeflaske
Noen kan kanskje tolke det som at Asserson ofrer mye i sitt liv for at Ingebrigtsen skal få leve sitt liv. For eksempel måtte duoen legge bryllupsreisen til Maldivene til da det var regnsesong på øya, fordi det var da han hadde sesongpause.
Asserson selv ser derimot litt annerledes på det.
- Han sitter faktisk med litt dårlig samvittighet flere ganger for at jeg må ofre ting, men ser jeg ikke på det som «å ofre ting», fordi det er ganske unikt å følge med på det og å være ved hans side. Jeg får opplevd masse kjekke ting som andre ikke får gjort. Det blir en felles interesse, understreker Asserson, som alltid er den første Ingebrigtsen løper bort til for å feire etter et nytt gulløp.
