Det var på selveste 80 årsdagen, mandag 19. september 2022, at Magne Olsen gikk viralt.

I halvannet år hadde han trent styrke med sin personlige trener Therese Lee på SATS CC Vest. Det store hårete målet var å klare 150 kilo i markløft på dagen han fylte 80.

Da videoen av de blytunge sekundene der han klarte det ble delt av treningskjeden på sosiale medier, nådde den to millioner.

I kommentarfeltet eksploderte det av gratulasjoner, heiarop og røde hjerter.

For Magne hadde kjærligheten som motivasjon. Det var for å klare å løfte kona Anna, hun som ble funksjonshemmet etter en operasjon, at han begynte å løfte vekter.

Nå sitter han overfor oss i blå treningstrøye, lettere forundret over all ståheien.

- Det er helt overveldende at så mange er opptatt av dette at jeg trener for å kunne beholde Anna hjemme. Men jeg må si det er litt todelt. Han stopper litt opp før han fortsetter.

- Det er som om det ikke er en selvfølge … Men jeg ser det sånn. Det er en selvfølge, sier han og setter blikket i oss.

- Det er noe med gode og onde dager. Hun forlot sitt hjemland, sin familie, venner og en god jobb. Hun forlot alt for å følge meg til Norge og begynne på nytt her. Da det som skjedde skjedde, var det bare å stille opp.

Vera (76) har snart løpt 200 maraton

Hadde ikke gått uten Therese

Den pensjonerte rektoren hilste i øst og i vest inne på treningssenteret, der vi fulgte etter ham mellom alle treningsapparatene på EVO Sjølyst, hvor Therese nå jobber, han har blitt med henne hit.

«Du kan bli med når jeg skal prøve å sette personlig rekord med 152 kilo» foreslo Magne da vi ringte ham opp i november.

- Jeg kunne ha bitt av meg tunga da jeg sa det, ler Magne når vi nå møter ham.

Han har en kroppsfasong man sjelden ser på en 80-åring, med skuldrene som det bredeste partiet.

Han har også et påfallende godt humør, og ikke minst en misjon: Å inspirere eldre til å begynne å trene styrke.

- Vi startet på 65 kilo og trente i halvannet år. At jeg løftet 150 kilo - det hadde ikke gått uten Therese. Jeg hadde tre vondter, og etter tre måneder var alle borte.

Så er det en ting han ikke kan få understreket nok:

- Den som skal trene tung styrke må gjøre det med kyndig veiledning, hvis ikke blir det skader.

Therese fortsetter.

- Om jeg leder en 80-åring til å løfte 150 kilo uten å vite hva jeg holder på med, kunne jeg ha skadet ham for resten av livet. Men med hans dedikasjon og vilje og min ekspertise har det gått veldig bra.

(Se Magne og Therese sine beste treningstips nederst i saken!)

Karoline Krüger: – Man slutter ikke å være lidenskapelig etter å ha blitt 50

Ny rekord

Det er ingen grunn til å gi seg mens leken er god, og straks skal de varme opp før forsøket med å løfte 152 kilo i markløft.

Både han og Therese ble nedringt av medier da videoen gikk viralt, men med unntak av lokalavisa takket han nei til de fleste.

Nå kjennes det æresfylt å se ham varme opp før enda et megaløft. Therese nærmest spretter rundt for å finne nok vekter å legge på vektstanga.

Det går så det griner. Magne løfter den raskt og presist noen få ganger. Hun legger på enda flere vekter, opp til hele 152,5 kilo før hun setter seg på huk foran Magne for en siste peptalk.

«Uansett hvordan dette går - jeg er så stolt over deg!»

Magne Olsen bøyer seg ned, tar tak i vektstanga, blåser luft ut i kinnene og løfter den opp.

Så blir han stående i et par sekunder før han titter bort på Therese og spør om hun er fornøyd. «Jaaa!» jubler hun, og først da slipper han vektstanga ned igjen.

- Jeg har vært så nervøs for om det kom til å gå! Når tar du ferie med god samvittighet, sier hun med blanke øyne.

(Etter at KK møtte Magne i 2022, har han fortsatt med å sprenge rekorder - i sommer skal han prøve seg på 165 kilo! Journ. anm. )

– Hjerteinfarktet er det beste som har hendt meg

Begynte å snuble

En gang så Magne på treningssentre som det han i sitt stille sinn og lettere foraktfullt tenkte på som en sjøldiggersjappe.

Som ung hadde han gått på skøyter, og hadde livet gjennom vært opptatt av å holde seg i form, men på et treningssenter hadde han aldri tenkt å sette sine bein.

Hadde det ikke vært for at kona Anna begynte å snuble i 2015, hadde det trolig heller aldri skjedd.

Hun var fortsatt i full jobb som lektor i tysk da det skjedde. Hun som hadde vært så nøye med å sjekke seg for potensiell sykdom, hadde ikke tenkt på å undersøke hodet, forteller Magne før han lyser opp.

- Og det hodet fungerte aldeles fantastisk!

Da hun gjorde det, ble det oppdaget en stor godartet svulst. Det var etter at den ble operert ut, det oppstod komplikasjoner.

På kort tid ble den aktive kona hans sterkt funksjonshemmet og avhengig av rullestol.

Han bestemte seg umiddelbart for at hun skulle få være hjemme så lenge det gikk.

- For å kunne ha Anna hjemme og kunne få henne på hytta, måtte jeg trene styrke.

- Og den hytta kjøpte vi etter at hun havnet i rullestol! legger han til, og bryter ut i latter, slik han ofte gjør.

- Det var en kjempesorg å miste synet

Hyttedrømmen

De hadde sett på mange hytter tidligere, men hadde konkludert med at ettersom de skulle reise så mye når de ble pensjonister, ville ikke de ha tid til å være på en hytte.

- Så ble jo hun rammet før hun gikk av med pensjon, sier Magne stille.

Nå ble hyttedrømmen tent på ny. Anna så bilder av en hytte ved Steinsfjorden ved Hønefoss som hun likte så godt, og den dro Magne for å sjekke nærmere ut.

Den lå vakkert til med utsikt over fjorden og med egen strandlinje - her kunne Anna sitte på verandaen og se på ham som fisket og fanget kreps, tenkte han.

Det var bare én ulempe: Stien fram til hytta var uframkommelig med rullestol. Magne vet, for han prøvde å trille henne dit, og nå viser han fram bildene på telefonen av den kronglete stien, av røtter og steiner, humper og dumper.

En liten stund gikk. «Jeg glemmer ikke den hytta» sa Anna en dag. «Sa ikke du at det fantes en spesialstol?»

Han som hadde lest om en rullestol laget for kupert terreng, men trodde de var enige om å droppe hytteplanene, kastet seg nå rundt, kjøpte stolen, og kjørte enda en gang opp til Steinsfjorden.

Etter en testrunde som bokstavelig talt gikk over stokk og stein, dro han hjem igjen til Anna.

«Jeg tror det går! Jeg tror det går!»

Agnes Ravatn blir redd for hjernesvulst hver gang hun får hodepine

Måtte melde seg inn i sjøldiggersjappa

Hver gang de to dro til hytta, ble Magne minnet om at han skulle ha vært sterkere. Noen år tidligere hadde de solgt huset og flyttet til en mindre leilighet - da mistet han også treningsrommet han hadde hatt i kjelleren.

- Det var bare fordi jeg mistet det, jeg gikk den lange veien til SATS.

Da han nå så seg nødt til å melde seg inn, 78 år gammel den gangen, fulgte det automatisk med en introduksjonstime - noe han absolutt heller ikke kunne tenke seg.

Magne ler når han tenker tilbake på den store motstanden han hadde, før han legger ansiktet i påtatt dannede former.

- Men siden jeg er gammel rektor og oppdragelse er min perfeksjon, takket jeg høflig ja.

- Da jeg kom inn på senteret var det er virrvarr av vekter og apparater og store speil overalt. Hva er det de speiler seg etter, tenkte jeg.

I møte med Therese den aller første gangen på SATS, hadde han alle piggene ute, tenkte at henne skulle han ikke ha noe med å gjøre, visste nok om trening til å klare seg helt utmerket på egen hånd, ellers takk.

- Så viste hun meg rundt, og jeg strittet imot alt jeg kunne - men alt det hun sa hørtes fornuftig ut.

Han bryter ut i latter.

- Jeg bestilte ti timer, men det skulle i hvert fall ikke bli mer.

Elin (47) var alltid opptatt, alltid på vei - så brast boblen

Så en ild bli tent

De rakk å trene noen uker sammen før pandemien kom, og treningssenteret måtte stenge. Da måtte de være kreative.

Magne trente på Sollerudstranda, i nærheten av der han bor, der han brukte alt fra tunge steiner til sykkelstativ.

Han sperrer øynene opp i et forsøk på gjenskape reaksjonen han ofte fikk fra forbipasserende da han gjorde utfall med en stor stein seg som vekt.

- Jeg hadde lyst til å spørre om de aldri hadde sett noen bære stein før, ler han - som på sin side lot seg imponere over Therese.

- Hun bor på andre siden av byen - nå kom hun på rulleskøyter for å trene med meg … Så hun må jo ha sett et potensiale!

Magne skoggerler, men sannheten er faktisk ikke langt unna. Therese så ikke bare et potensiale. Da Magne Olsen knelte foran henne i utfall den aller første gangen, så hun en ild bli tent.

De hadde foretatt det hun kaller en behovsanalyse, der hun hadde bedt ham reise seg opp og ned på en benk for å sjekke bevegeligheten hans.

- Da så jeg at han var av den gamle skolen, og at han fortsatt hadde masse «fire» i seg. Jeg så at han likte å løfte tungt, og at gnisten kom fram da.

- Første gangen jeg så ham gjøre markløft så jeg hvor powerful han følte seg i det han rettet opp ryggen.

«Vet du hva, dette er du skapt for, markløft er din greie» fastslo Therese til han som aldri skulle sette sine bein i en sjøldiggersjappe.

– Det er undervurdert hvor vondt det er, selv om man er gammel

Kyndig veiledning

I tillegg til markløft har de trent styrke for hele kroppen, og de har jobbet med kjernemuskula, turen og med mobiliteten, forteller Therese.

En annen ting de har hatt fokus på, er at ikke alle økter må være et blodslit, noe Magne var vant med.

- Vi har jobbet med å ikke alltid trenge å ha blodsmak i munnen - at du ikke må spy hver gang, men at det kan være bra med bare bevegelighetstrening også, ler Therese.

«Har du sovet i natt? Har du spist? Har du noen vondter?» er blant spørsmålene han pleier å få fra Therese før de går i gang med økten, som legger opp treningen ut fra det.

- Det er jo det som gjør at skadene holdes unna, fastslår Magne fornøyd.

Det var dagen før alt stengte ned for andre gang, 11. november 2020, han stod på treningssenteret med vektstangen over skuldrene og hadde løftet 100 kilo.

«Hva tror du om 150 kilo når jeg fyller 80?» spurte han Therese.

Kjærlighetens irrganger

At det skulle bli Magne og Anna stod aldri skrevet i stjernene - eller om det gjorde nettopp det?

Han, som er født og oppvokst i Lofoten, men som sier det bare var når nye budsjetter kom på skolen, at han slapp dialekten løs, var 31 og jobbet som lærer da han bestemte seg for å reise til Øst -Europa, som var så annerledes den gangen, med jernteppet mellom øst og vest, og et Tyskland delt i to.

Til alle de tidligere østblokk-landene, Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia måtte han ha visum den gangen, i 1973.

En kollega hadde en bekjent i Polen som kunne vise ham rundt der, Anna i Krakow - men fra kollegaen hørte aldri Magne noe mer fra sommerferien kom.

Det var i visumkøen rett før han skulle dra, at han helt tilfeldig oppdaget kollegaen og fikk en adresse til Anna og hennes familie.

- Hadde jeg gått et skritt til venstre, hadde jeg ikke møtt den kollegaen og fått kontaktinformasjonen, fastslår Magne.

Kjærlighetens irrganger stoppet ingenlunde her. I Polen banket han på to ganger uten at noen åpnet. Han hadde pakket teltet på campingplassen og skulle til å dra videre til Tsjekkoslovakia da han bestemte seg å for prøve en tredje og siste gang.

- Og da var det Anna som åpnet!

Sunniva Gylver: - Han var ikke redd for å dø - men å bli glemt

Ble veldig betatt

Annas far overtalte ham til å bli over helgen. Dagen etter viste Anna og broren hennes Magne rundt i Krakow. De dro også til Auschwitz sammen, og før Magne reiste videre, avtalte han og Anna å møtes i Wien i Østerrike, dit hun allerede hadde planlagt å ta en tur.

Ingen av dem var kjent i Wien, men de avtalte å møtes ved Stefansdomen, en praktfull romersk katolsk kirke. De skulle ha møttes klokken ti, men med veiarbeider og omkjøring, kom han to timer for sent.

«Anna er jo ikke her nå» tenkte han, men bestemte seg for å gå inn i kirken når han nå engang først var her.

- Men inne i mørket satt det en skikkelse jeg kjente igjen. Det var Anna.

Han lyser igjen opp i et mildt smil.

- Jeg ble over helgen - vi hadde det veldig hyggelig.

- Var du forelsket allerede da?

- Ja, jeg var nok det. Jeg var veldig betatt.

- Hva falt du for?

- Hele vesenet. Også var det jo litt sånn gjensidig da. Jeg ble veldig imponert over at hun var villig til å forlate alt.

Etter å ha spurt biskopen om tillatelse til å få gifte seg med Anna i kirken i Krakow - for også det måtte til - stod bryllupet mellom de to en vakker dag i mars 1975.

Da sommeren kom det året, forlot Anna alt hun hadde i hjembyen i Polen, 26 år den gangen, og fulgte Magne til Norge.

(Biskopen ble senere Pave Johannes Paul, bare enda en av de mange merkverdighetene i denne historien.)

- Det var ei helvetes ensom tid

Ikke mulig å komme til hytta uten trening

Den kronglete stien bort til hytta er 100 meter lang. Det tar ham ti minutter inkludert pauser å trille Anna dit.

- Det er så fint å være der, sier han og viser nærmest andektig fram bildet av Anna sittende på verandaen på hytta med utsikt over fjorden.

- Dette bildet hadde ikke vært mulig å ta uten treningen og Thereses kyndige hjelp. At vi kan komme dit - det hadde ikke skjedd uten.

- Men jeg har lagt ned forbud for familien å se den transporten der. Da hadde de nektet oss å dra.

I tillegg til alle gratulasjonene som veltet inn da han gikk viralt, og meldingene om hvilken inspirasjon han var, var det også er par andre kommentarer.

Med en grundighet en rektor verdig går han nå i rette med et par av dem.

- Det var en vittigper som skrev «hvor tung kone har han om han må løfte 150 kilo?»

Magne er selv den første til å bryte ut i latter før han fortsetter.

- Men han hadde ikke sett stien, slår han så fast.

- Hun er ikke så tung, men skal løftes mange ganger om dagen. Jeg ville ha fått skader om jeg ikke trente.

«Hvorfor kan du ikke utbedre stien?» er det en annen som har spurt.

- Svaret på dét er at den er fredet. Det er ikke lov til å slå ned en eneste stokk på den stien.

Han stopper litt opp før han fortsetter.

- At hun som er så sterkt handicappet kommer seg på hytta og kan se på Steinsfjorden ... det er treningen. Det er treningen.

Ingrid og Andreas har gode odds i kjærligheten: - Slipper å forklare så mye

Forskrekket over tilstanden

Etter at han begynte å trene er de vondtene han hadde borte. Therese forteller om hvordan hun har sett ham blomstre opp.

De mange positive endringene treningen har hatt for ham, ble ikke minst tydelig da han skulle ta covidvaksine og ble innkalt sammen med en stor gjeng på hans egen alder.

- Det var seksti eldre mennesker som var samlet - det var ganske forskrekkelig å se hvordan de fleste hadde vansker bare med å sette seg ned og reise seg opp. Det var bare et lite antall der som ville ha vært i stand til å bøye seg for å løfte opp en vektstang. Han stopper litt opp før han bryter ut i latter.

- Også løfter jeg 150 kilo i markløft! Han lar setningen henge i lufta før han fortsetter med alvor.

- Du skjønner jo at jeg er begeistret for Therese - jeg tenker at om du hadde sluppet løs henne på den vaksinegjengen, da hadde de vært i en helt annen form.

- Hadde jeg vært yngre skulle jeg ha engasjert meg for trening på blå resept. Jeg skulle ønske mange flere kom seg på trening. Mange eldre blir ensomme - på treningssenteret møter du ofte de samme og blir litt kjent. Det må være veldig verdifullt for de som er alene.

Har fått et helt spesielt bånd

I Therese har Magne hatt en meget engasjert og også dypt beveget personlig trener.

- Det har vært så morsomt og en ære å få være med på den reisen han har hatt, og å se at hans livskvalitet har blitt så mye bedre.

Om dødsfallet: - Jeg havnet i fullstendig sjokktilstand

- Jeg har latt meg imponere og bevege gjennom denne prosessen. Vi har fått et helt spesielt bånd og har lært så mye av hverandre - ikke bare om trening, men om livet generelt. Jeg føler meg så heldig.

- Jeg digger hva oppmerksomheten har gjort for ham. Jenter på nitten kommer bort og sier du er et forbilde. Jeg kunne ikke ha ønsket noe mer for ham. At hele Norge gratulerer han med dagen og lar seg inspirere - kan man få noe mer på 80-årsdagen sin? Hun pauser litt før hun fortsetter.

- Det har vært veldig fint å se Magne blomstre. Hun ler.

- Å gå fra å stritte så imot til å bli alles favoritt gymrotte.

Må tåle å bli bøyd

De møtes fortsatt til trening en gang ukentlig. I tillegg har han også to økter i uka med egentrening.

- Det å ha treningen å se fram til er veldig viktig. Å sette seg mål styrker godfølelsen i hverdagen. Anna skjønner godt at dette må jeg gjøre. Og at dette er for oss begge to.

Han understreker at de har fått fantastisk hjelp fra Bærum kommune. Nå har de en ordning der Anna er hjemme i fire uker, så på sykehjem i to uker.

- Da får jeg hvilt meg litt.

Kjærsti var døden nær av anoreksi - redningen ble triatlon

Han har også en datter, svigersønn og barnebarn, men har valgt å ikke bry dem med så mye, ettersom han fortsatt klarer brasene.

Nå har han bare én stor bekymring.

- Det er at jeg går bort før Anna. Men jeg skyver det fra meg, for det kan jeg ikke få gjort noe med.

- Hun ble operert i 2015. Så om noe skulle skje med meg - så har vi allerede fått syv år ekstra sammen og seks år på hytta. Det er bare bonus.

- Hvordan har det vært for deg at en partner gjennom mange år blir helt avhengig av hjelp og dere får snudd livet opp ned?

- Jeg har vært veldig opptatt av å finne løsninger, og ikke sitte og sture. Jeg har tenkt at nå er situasjonen denne - gjør det beste ut av det, sier han og setter en pekefinger i bordet.

- Det føler jeg at jeg har fått mye ut av.

Han lyser opp i enda et smil, kommer på noe han en gang hørte. Han lener seg litt framover, og gjengir sitatet på sitt milde og fast bestemte rektorvis.

- Vi må tåle å bli bøyd - men vi må ikke tåle å knekkes.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no