- Når jeg ser tilbake på mitt voksne liv, og tenker etter når jeg har vært på mitt lykkeligste og følt meg mest som meg selv, er det når jeg har vært singel, sier danske Malene Windekilde til KK.

Hun er 38 år, og venter sitt første barn. Den lille sønnen kommer til verden når mamma Malene akkurat har bikket 39, og er unnfanget gjennom IVF-behandling.

Prosessen som førte til valget om å bli frivillig alenemor, har vært lang. Men Malene landet til slutt på det at å sette et barn til verden og oppdra det alene, er noe hun vil.

- Jeg har hatt fine kjærester, det skal ikke stå på det, men skal jeg være ærlig er jeg bare mer lykkelig når jeg er på egen hånd. Da jeg endelig turte å stå ved det, turte jeg også stå ved at jeg faktisk helst ville ha et barn alene, sier hun videre.

Malene har alltid forestilt seg å skulle være ung mor og at hun skulle få mange barn. Men livet tok noen avstikkere, som hun selv sier, og nå venter hun altså sitt første barn - mens hun er i slutten av 30-årene.

- Å velge å bli solomor har virkelig føltes som den ultimate kjærlighetserklæring til meg selv, og jeg har valgt å oppfylle min aller største drøm, sier hun stolt.

- Aller helst ville vi bære frem den andres egg

Giftet seg i ung alder

Når Malene nå ser tilbake på sitt snart 39 år lange liv, er det tydelig for henne at det å bli alenemor var det riktige valget for henne, men det gikk likevel mange år før hun turte å stå ved valget.

- Jeg startet riktignok på den «tradisjonelle» vei, og ble gift som 21-åring, forteller hun.

Både hun og ektemannen ville gjerne ha barn, men etter to år og ingen graviditet fikk paret henvisning til fertilitetsbehandling.

Men i løpet av disse to årene, med prøving og forhåpninger om å utvide familien, hadde ekteparet vokst fra hverandre.

Det tok ikke lang tid før Malene fant lykken på ny. Hun og kjæresten var stormende forelsket, og han oppfordret henne til å kaste p-pillebrettet hun hadde startet på etter separasjonen fra ektemannen.

- Vi drømte om haugevis med barn! minnes hun.

Men også dette skulle vise seg å bli noen tøffe år.

- Og in the end tok forholdet vårt slutt. Jeg lærte meg likevel en viktig lekse; man kan elske hverande så utrolig høyt, men det betyr ikke at man passer sammen eller er gode for hverandre.

På dette tidspunktet hadde Malene blitt 28 år, og hadde «falt mer på plass i seg selv».

- Jeg føler virkelig at det var her jeg ble voksen, og jeg hadde lært meg noen livslekser. Som hvor viktig det er at hverandres verdier og ønsker for livet matcher, dersom man skal skape en familie sammen.

Som 32-åring fikk Malin vite at hun var donorbarn

Hadde aldri sett noen andre velge å bli mor på egen hånd

Malene trekker på smilebåndet når hun tenker tilbake på livserfaringene sine. Allerede før hun ble gift, fantaserte hun nemlig om å få barn alene.

- Men jeg tenkte ikke at det var en mulighet, for jeg hadde aldri sett noen gjøre det.

På dette tidspunktet hadde hun også startet opp en bedrift, der hun ikke hadde rett på barseltid som selvstendig næringsdrivende.

Det var flere elementer som buttet imot, og som gjorde at valget om å bli alenemor satt langt inne.

- Så snart jeg ble singel, kom lysten til å få barn igjen. Intuisjonen min visste allerede at det å bli mor på egen hånd var det riktige for meg.

Likevel vurderte hun også å skaffe barn med en venn.

- Jeg var ganske nære å gå den veien, men fikk den samme magefølelsen som jeg hadde fått med dem jeg hadde vært i forhold med; det var ikke riktig for meg.

Da hun endelig besluttet seg for å starte på fertilitetsutredningen på egenhånd, kicket følelsene inn.

- Jeg kan best beskrive det som den villeste forelskelsesfølelsen! Det å stå ved mitt eget valg, og endelig begynne å skape det livet jeg virkelig hadde ønsket meg.

Men så kom pandemien, og prosessen tok lenger tid enn forventet.

- Jeg startet først på utredningen i juli 2021. Jeg fikk henvisning i november samme år, og hadde min første samtale på fertilitetsklinikken i april 2022.

Men så gikk det plutselig slag i slag.

- Tre dager etter samtalen den våren var jeg i gang med IVF-behandlingen. Jeg hadde bestilt donorsæd og var i gang med å ta hormoner, forklarer hun.

I Danmark har kvinnen mulighet til å velge mellom anonym eller åpen sæddonor, i motsetning til i Norge der man kun har ikke-anonym donorsæd, og for Malene var valget enkelt.

- Jeg hadde jo vurdert lenge å få barn på egen hånd, og derfor var jeg veldig klar på hvilke kriterier jeg søkte etter.

Hun hadde derfor i god tid valgt seg ut potensielle donorer i donorbanken.

Presten Ingrid falt for drapsdømte Andreas

Har tatt bevisste donor-valg

Malene er selv vokst opp uten sin biologiske far, men derimot med en stefar.

- Jeg har analysert om dette har hatt noen innvirkning på meg som barn, men jeg har alltid følt at min stefar har vært min far. Men jeg husker også at det var viktig for meg at jeg fysisk lignet min mor.

I likhet med moren hadde Malene også brunt hår og brune øyne, og på den måten følte hun en ekstra tilhørighet.

- Jeg elsket når folk påpekte at jeg lignet på min mor!

- Kanskje det handler om at det fysiske er det eneste man egentlig forstår når man er barn? spør hun retorisk.

Dette har i alle fall vært noe Malene har vært svært bevisst på i valget av donor.

- Jeg vil gjerne gi mitt barn den samme følelsen jeg selv hadde, og har derfor valgt en donor med mange fysiske karakteristika til felles med meg. Samme hår- og øyenfarge og samme ansiktsfasong, forklarer hun.

Det har også vært viktig for Malene å velge en åpen donor. Dersom sønnen - ja, den lille i magen er en gutt - får lyst til å vite hvem hans donor er, skal han få muligheten for det når han fyller 18 år.

- Jeg tror ikke på hemmeligholdelse, og ingenting rundt min sønns eksistens skal være en hemmelighet. Hemmeligheter får folk til å føle seg mistilpass, og det har ingen plass her, sier Malene bestemt.

Hun har også valgt en såkalt extended profile, utvidet profil, som betyr at hun også har informasjon om donorens liv og oppvekst, et håndskrevet brev og informasjon om hans emosjonelle intelligens.

- Alle disse tingene gjorde meg trygg i valget.

Hayley (42) ønsket seg barn - fant sæd på Facebook

Ble gravid etter seks måneder

For mange kvinner kan fertilitetsbehandlingen være en veldig hard prosess, både fysisk og følelsesmessig. Men for Malene har prosessen vært stikk motsatt.

- For meg personlig har det vært helt fantastisk! Og det sier jeg helt ærlig, det har vært den beste tiden i mitt liv. Ja, det har vært hardt og smertefullt til tider, men det er ikke til å stikke under stol at det har vært en fantastisk reise, sier hun oppriktig.

Kroppen hennes har respondert godt på IVF-behandlingen.

- Jeg har vært inne til to eggutagninger, tre runder med innsetting av egg, og seks måneder etter mitt første møte på klinikken var jeg gravid.

Malene føler seg sterkere og mer lykkelig enn hun noensinne har gjort.

- Det føles så mektig og riktig det hele. Jeg har aldri hvilt mer i meg selv, enn det jeg gjør nå.

Til tross for at sønnen ikke kommer til å ha en direkte biologisk farsfigur, skal det ikke stå på mannlige rollemodeller i guttens liv.

- Det betyr mye for meg at barnet mitt har noen gode rollemodeller i oppveksten - av begge kjønn. Nå som det er en gutt jeg skal få, er jeg ekstra glad for min gode relasjon til min stefar, som jeg kaller far, min bror og svoger. De kommer garantert til å spille en stor rolle i min sønns liv.

- Hva om du møter drømmemannen om noen år, når din sønn fremdeles er liten, er du åpen for at en mann i fremtiden kan bli farsfigur for sønnen din?

- Min sønn har ingen far, og om han noensinne skulle få en «far» å forholde seg til, har jeg vanskeligheter med å forestille meg nå, sier hun ærlig.

Det som er viktig for Malene er at de menneskene som er til stede i livene deres, er mennesker som er omsorgsfulle, kjærlige, lojale og noen man kan regne med.

- Skulle jeg en dag bli forelsket i en mann, og føle at han var alt dét og mer til, kunne han kanskje bli en «farsfigur». Kanskje, men det er ikke noe jeg søker. Mitt fokus er på å skape min egen lille familie, for min sønn og meg.

Hun er ikke fremmed for å få en lillebror eller lillesøster til sønnen en gang i fremtiden.

- Forhåpentligvis blir han storebror en dag, for jeg har fremdeles et lite embryo som ble til samme dag som Wilder.

For det er det, Wilder, sønnen heter. Wilder Windekilde.

- Det er litt merkelig å kalle ham sønnen min, for jeg titulerer ham ved navn. Jeg har hatt babynavnene klare, både til jenter og gutter, mange år før jeg ble gravid.

Det sto mellom Willum og Wilder.

- Men da jeg så ham ligge og danse rundt inni magen, tenkte jeg at nei, det der er en Wilder! Og det har hat hett siden den dag - min lille Wilder, sier den vordende moren stolt.