MS: Malin Schultz og mannen Johan gikk sammen til toppen av Kilimanjaro. FOTO: Stefan Nilsson
MS: Malin Schultz og mannen Johan gikk sammen til toppen av Kilimanjaro. FOTO: Stefan Nilsson Vis mer

MS:

Malin (43) nådde toppen på Kilimanjaro, til tross for sykdommen

Da Malin fikk beskjed om at hun hadde fått MS, tok livet en ny vending. Men ikke bare til det verre: Sykdommen ga henne mot til å gå løs på nye utfordringer.

Da Malin Schultz (43) fortalte at hun hadde tenkt å gå til topps på Kilimanjaro, reagerte mange rundt henne med forferdelse.

– «Nei men Malin, det kan du jo ikke gjøre. Du har jo MS!», fikk jeg høre. Da svarte jeg: «Det er jeg som skal gå opp dit, ikke MS-en min», forteller hun.

Helt siden Malin for 14 år siden fikk diagnosen attakkvis multippel sklerose, har hun i perioder vært dårlig både fysisk og psykisk. Kanskje er det derfor ikke så rart at folk rundt henne bekymret seg da hun fortalte om Kilimanjaro-planen sin.

Men Malin tvilte aldri. Forbløffende nok har MS-diagnosen ført til at hun vet hva hun vil i livet, på en helt annen måte enn før hun ble syk.

– Etter at jeg fikk MS, er det som om jeg har lært meg å nyte livet enda mer, sier hun.

I dag bor hun nord for Stockholm sammen med mannen Johan og sønnen Marcus på 7 år. Hun er personlig trener og instruktør innen spinning, aerobics og yoga. I tillegg holder hun foredrag om sine erfaringer. Men veien dit har vært lang.

Plutselig synsforstyrrelser

Dagen før Malin fylte 29, tok livet hennes en ny vending. Plutselig så hun mye dårligere på det venstre øyet.

– Jeg jobbet innen telekom-bransjen, og trodde først at det hang sammen med stress på jobben. Synsforstyrrelsen økte på de neste dagene, og til slutt så jeg både dobbelt og tredobbelt, forteller hun.

PERSONLIG TRENER: Malin er personlig trener og instruktør blant annet i aerobics. Foto: Stefan Nilsson
PERSONLIG TRENER: Malin er personlig trener og instruktør blant annet i aerobics. Foto: Stefan Nilsson Vis mer

Malin ble lagt inn på akuttavdelingen på nærmeste sykehus, hvor de tok ryggmargsprøve og røntgenbilder. Da hun så ble innkalt til legen og fikk diagnosen multippel sklerose, ble hun lettet.

– Jeg var bare glad for at de ikke skulle skjære i meg.

Legene ville beholde henne på sykehuset, så de straks kunne sette inn en kraftig kortisonbehandling for å dempe symptomene.

– Men dette var en fredag, og dagen etter skulle jeg fylle 29 år. Jeg ville ikke ligge på sykehuset på bursdagen min, forteller hun.

Legen hadde på det tidspunkt ikke forklart ordentlig for Malin hva slags sykdom MS egentlig var. I stedet dro Malin hjem og leste om diagnosen sin i et gammelt medisinsk leksikon.

– Da gikk jeg i helsvart. I leksikonet sto det at MS var en sykdom i det sentrale nervesystemet som ofte fører til total lammelse.

Sjokket og uvissheten fortok seg da hun over helgen på nytt ble innlagt for å få kortisonbehandling. Da fikk hun mer informasjon om hva sykdommen hennes innebar, og hun forsto også at hun trolig hadde hatt sitt første MS-anfall allerede fem år tidligere.

– Da ble jeg nummen i hele framsiden av kroppen, og dro også da til akutten. Legene skjønte ikke hva det kunne skyldes, og etter seks uker var jeg i orden igjen. Også den gangen trodde jeg at det ble utløst av stress.

Gjorde det slutt med kjæresten

Da hun vel hadde fått sin diagnose og hadde ligget på sykehus i nærmere to uker, fortok sjokket seg. I stedet ble hun besluttsom.

– Det var som jeg fikk en ekstra energi. Jeg tenkte: «Ok, jeg har altså denne sykdommen. Hva kan jeg selv bidra med for at jeg skal ha det så bra som mulig?» Den første beslutningen jeg tok var å forlate ham jeg hadde vært sammen med i ni år. Forholdet var ikke lenger så bra. Nå hadde jeg fått innsikt og kraft til å avslutte det, forteller hun.

Malin følte at hun hadde mistet seg selv i løpet av alle årene med kjæresten.

– Jeg hadde alltid vært en positiv person, og kjente at jeg måtte finne tilbake til mitt gamle jeg og gjøre det som er bra for meg.

Neste beslutning var å begynne som instruktør på et treningssenter og ta utdannelse som personlig trener. Hun hadde jobbet med det tidligere, og visste hun elsket det.

– Jeg merket veldig fort hvor mye bedre jeg følte meg ved å holde meg i bevegelse, sier hun.

Malin trenger all den styrke hun kan få både fysisk og psykisk. Hun får medisiner for å holde sykdommen i sjakk, og klarer å jobbe deltid. Men sykdommen kommer i anfall, og når hun har det som verst, kan hun ikke stå på beina. Hun har hatt dager med så kraftige nervesmerter at hun kaster opp. En gang da selv de sterkeste smertestillende midlene ikke virket, vurderte legene å dope henne ned. I perioder har Malin også hatt depresjoner på grunn av sykdommen. (Psst: Medisinen som bremser MS!)

Positivt livssyn

Malin har et sterkt positivet livssyn som hjelper henne i livet. Hun har også solid støtte i mannen Johan, som hun traff for ti år siden.

– Han er verdens mest forståelsesfulle og støttende menneske. Han er til og med mer positiv som person enn det jeg er, sier Malin.

Malin liker å utfordre seg selv fysisk. Hun har alltid vært fascinert av fjell og fjellklatring, men det var blitt med tanken. Men i fjor sommer spurte en venn av Johan og ikke de to ville bli med opp på Kilimanjaro.

– Jeg sa ja med en gang, uten å tvile. Også Johan var positiv, selv om han sikkert var mer urolig over hvordan kroppen min ville takle det enn han sa til meg, sier Malin.

Sammen med 19 andre skulle de gå opp Kilimanjaro i januar i fjor.

PÅ VEI OPP: På veien opp mot toppen overnattet turgruppen i telt. Foto: Privat
PÅ VEI OPP: På veien opp mot toppen overnattet turgruppen i telt. Foto: Privat Vis mer

– Fysisk sett kunne man ikke forberede seg på annet vis enn å være i god form. Hvordan man takler høyde og høydesyke, er ikke noe man kan vite eller forberede seg på. Derimot sørget jeg for å få min dose medisiner før vi fløy til Tanzania og Kilimanjaro. De første ti dagene etter at jeg har fått dosen, er jeg nemlig i mitt ess. Jeg får ny dose hver femte uke.

12. januar startet så Malin og Johan sammen med resten av gruppen den krevende vandringen oppover Kilimanjaro til toppen Uhuru Peak, 5895 meter over havet.

– Det finnes ulike ruter man kan ta. Vi valgte Machame, som er den mest naturskjønne av dem. Samtidig er den også den vanskeligste å forsere, forteller hun.

LES OGSÅ: Drømmer du om å dra på ekspedisjon?

Kjente høydesyke

Vandringen skulle etter planen ta seks dager, med overnatting i telt underveis. Hver deltaker hadde en lett dagspakning, og de fikk hjelp av bærere og kokker som lagde til næringsrik mat.

– Vanligvis når jeg er ute på tur, legger jeg planer samtidig, kanskje tenker jeg på et foredrag jeg skal holde eller noe annet. Nå måtte jeg være ekstremt nærværende og bare fokusert på vandringen og hvor jeg satte føttene.

De passerte ulike klimasoner. I begynnelsen opplevde de et rikt fugle- og dyreliv i regnskogen. Aper fulgte etter dem der de gikk. Så vandret de videre gjennom heilandskap og alpin ørken. Og jo høyere de kom, jo mer kjente de høydesyken.

– Det var om å gjøre å gå langsomt. Jeg kjente høyden og ble både uvel og trøtt, men Johan ble mer påvirket enn jeg, og ble skikkelig dårlig. Hadde jeg vært så syk som han, hadde jeg nok måtte avbryte vandringen, men han fortsatte å kjempe seg oppover, forteller hun.

LES OGSÅ: Jeg har forsonet meg med sykdommen

PÅ TOPPEN: Malin lykkelig på toppen av Kilimanjaro. Foto: Privat
PÅ TOPPEN: Malin lykkelig på toppen av Kilimanjaro. Foto: Privat Vis mer

Til toppen

16. januar var dagen for siste strekk opp til toppen. De ble vekket ved midnatt, og det var kaldt og beksvart ute. De begynte på den sju timer lange vandringen opp.

– Jeg var så trøtt. Noen ganger kvakk jeg og skjønte jeg nesten hadde sovnet midt i et steg. Men da solen sto opp, skjønte jeg hvorfor vi hadde gått om natten. Det var for at vi ikke skulle se hvor stupbratt det var ned, sier hun og ler.

Til slutt, halv åtte om morgenen, kom hele gruppen opp til toppen. At en hel gruppe klarer dette er uvanlig, oftest må flere deltakere bryte underveis.

– Det var så gøy at til og med Johan klarte å komme seg opp, og at vi klarte å gjøre dette sammen. Det dype åndedraget jeg tok der oppe på toppen, var det beste jeg noensinne hadde kjent. Det var som det fylte meg med oksygen helt ned til tærne.

Etter fotografering var det på tide å gå nedover igjen. Johan ble da enda dårligere. Høydesyke kan i verste fall utvikle seg til lungeødem, og bærerne tok resolutt fatt i armene hans og hjalp ham ned til et lavere høydenivå. Så fort han kom ned dit, kom han seg.

LES OGSÅ: Siri har MS. Derfor snakker hun med ufrivillig utenlandsk aksent

Mont Blanc neste

Til tross for strabasene fikk Malin mersmak.

– Dette har vært både det beste og verste jeg har gjort noensinne. Etter å ha klart Kilimanjaro, kjenner jeg meg kjempesterk.

Til sommeren venter neste eventyr. Da skal Malin og Johan sykle 25 mil rundt Mont Blanc med den samme gjengen som gikk opp Kilimanjaro. Og Malin har en plan for en egen liten avstikker:

– Da har jeg tenkt å klatre opp Mont Blanc. For jeg vil fortsette å utfordre meg selv, og ikke la sykdommen hindre meg.

LES OGSÅ: Mariannes psykiske lidelser viste seg å være MS

Til info: Denne saken er hentet fra svenske Allers, som også eies av Aller Media.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: