ULTRALØP MER POPULÆRT: Mange vil kanskje anse at et løp det tar 15-20 timer å fullføre, er den komplette galskap. Likevel er det er tusenvis av søkere på bare noen få hundre plasser. Foto: NTB Scanpix
ULTRALØP MER POPULÆRT: Mange vil kanskje anse at et løp det tar 15-20 timer å fullføre, er den komplette galskap. Likevel er det er tusenvis av søkere på bare noen få hundre plasser. Foto: NTB Scanpix
Triatlon

- Man må hjernevaske seg selv litt for å klare å holde ut

Ultraløp blir stadig mer populært. Ingrid (28) og Martine (26) har fått to av de 250 plassene på årets Norseman-løp, og gleder seg til smerten de skal oppleve. Hva driver dem, egentlig?

– Jeg synes det er kult å sette mål og jobbe for dem, og se hva kroppen faktisk tåler. Jeg blir mer glad i kroppen da også. Etter mitt første triatlon tenkte jeg bare: «Shit – kroppen min – jeg elsker deg! Du er helt fantastisk!» sier Ingrid Aasaaren (28). (PSST! Bikinifitness: -Du må være villig til å ofre det sosiale)

Hun ble bitt av triatlonbasillen for et par år siden, da hun og ei venninne hadde bestemt seg for at de skulle komme seg i form igjen etter å ha falt litt ut av treningsrutinene. De ville ha et mål å trene mot.

EKSTREMTRENING FOR MORO SKYLD: Ingrid Aasaaren (28) skal delta i Norseman Xtreme Triathlon i august. Et løp som å være kjent for å være verdens tøffeste fulldistanse triatlon. Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg
EKSTREMTRENING FOR MORO SKYLD: Ingrid Aasaaren (28) skal delta i Norseman Xtreme Triathlon i august. Et løp som å være kjent for å være verdens tøffeste fulldistanse triatlon. Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg Vis mer

– Vi syntes triatlon hørtes kult ut, så vi meldte oss på et halvdistanseløp i Haugesund, og det var utrolig gøy! sier Ingrid.

– Det er noe med energien når alle starter med å kaste seg ut i vannet samtidig, og da vi kom opp av vannet og var ferdig med svømmeetappen, som vi gruet oss mest til, så var det en seier i seg selv: Vi klarte det!

I år står Ingrid overfor sin største triatlonutfordring hittil, når hun skal være med på Norseman Xtreme Triathlon i august – et løp som å være kjent for å være verdens tøffeste fulldistanse triatlon.

Her svømmer deltakerne 3,8 km gjennom Hardangerfjorden, de sykler 180 km over Hardangervidda, for så å løpe 42,2 km mot målstreken på Gaustadtoppen.

LES OGSÅ: Ekspert advarer: Intens trening over tid kan føre til hjerteflimmer

Vanvittig vekst

Mange vil kanskje anse at et løp det tar 15-20 timer å fullføre, er den komplette galskap. Hva skjedde med at en halvtime på tredemølla eller i skauen var nok, liksom?

Men ser man til pågangen slike ekstremløp har hatt de siste årene, så tyder alt på at flere og flere tenker som Ingrid, og vil utfordre seg selv og kroppen sin til det ytterste.

Pågangen til ekstreme konkurranseløp har nemlig vokst kraftig. Og i denne trenden er altså ikke maraton lange nok. Nei, det er fulldistanse triatlon og ultraløp (løp som er lengre enn maraton) folk strømmer til som aldri før.

Ultraløp har opplevd en 16-dobling i løpet av den siste 10-årsperioden, og selv om Norseman har et tak på 250 deltakere, settes det likevel rekorder hvert år i antall mennesker som ønsker å delta. Å få være med på konkurransen er en konkurranse i seg selv.

Norseman har gått fra 21 deltakere da det først ble arrangert i 2003, til 200 deltakere i 2007, til 1200 søknader om å delta i 2013, til 3650 søknader til årets løp. Det vil si en 18-dobling i konkurranselystne de siste ti årene.

ULTRAPOPULÆRT: Kari Lingsom vant Norseman i fjor, og registerer at ekstremløp stadig blir mer populært. Foto: Foto: Henriette Tronrud
ULTRAPOPULÆRT: Kari Lingsom vant Norseman i fjor, og registerer at ekstremløp stadig blir mer populært. Foto: Foto: Henriette Tronrud Vis mer

– Vi ser at antallet som ønsker å være med i ekstremløp har vokst vanvittig, sier Kari Flottorp Lingsom, som er kommunikasjonsansvarlig i Norges Triatlonforbund, og tilfeldigvis også den kvinnelige vinneren av fjorårets Norseman.

– Mange søker etter det mer ekstreme – både når det gjelder naturopplevelser, men også i det å utfordre seg selv. Og vi tror også at det å være med i et ekstremløp nok står på en dels «bucket list».

Blir hekta

Ingrid forteller at hun har meldt seg på Norseman i flere år, men det er først nå hun har fått plass i løpet.

– Da jeg ble trukket ut visste jeg at jeg kom til å måtte planlegge hverdagen litt bedre, sier hun, og forteller at hun kombinerer oppkjøringen på 10-14 treningstimer i uka, med en fulltidsjobb i miljøorganisasjonen ZERO.

– Man blir litt hekta på den følelsen man får av å gjennomføre en slik konkurranse, innrømmer Ingrid.

Både den følelsen man har rett før start – som er en blanding av nervøsitet og adrenalin, så vel som den følelsen man får når man kommer i mål.

Dette er noe Martine Hoaas (26) kan skrive under på. Hun er i år trukket ut til å delta i Norseman for andre året på rad. I fjor kom hun på 9. plass, og målet i år er å gjøre det minst like godt. Martine er en av et knippe mennesker som satser på konkurranseløp fulltid, og hun forteller at det å delta i slike konkurranser handler mye om å søke et kick.

SATSER ALT: Martine Hoaas (26) satser på konkurranseløp fulltid. - Det gir et kick sier hun til KK.no. Foto: Foto: Vegard Herstrøm
SATSER ALT: Martine Hoaas (26) satser på konkurranseløp fulltid. - Det gir et kick sier hun til KK.no. Foto: Foto: Vegard Herstrøm Vis mer

– Den tilfredsstilte følelsen av at man har klart det – det er den følelsen man jakter på hele tiden, hver dag – også under treningsøktene, sier hun på telefon fra Mallorca, hvor hun bor i vinterhalvåret, fordi det er bedre treningsforhold der.

Viktigst å ha det artig

Både Martine og Ingrid presiserer at den største grunnen til at de gjør dette er for å ha det gøy.

– Mottoet mitt er: Det viktigste er å ha det artig, ler Martine, og forteller at hun har sett nok av de som har latt ting gå litt over styr fordi de har hatt et hårete «bucket list»-mål.

– Mange trener seg i hjel i et år for å klare det ene målet – de ødelegger seg med skader eller får helt stygga på trening. Da er det bedre å ha fornuftige mål, og kanskje begynne med et kortere løp. Man må lytte til kroppen, og så kan man ta det mer ekstreme etter hvert.

Dette er Ingrid helt enig i, og viser til at hun selv startet med litt kortere distanser. Og selv om hun nå må trene mer for å være i stand til å takle påkjenningen det er å være med i et ekstremløp, så sier hun at hun likevel forsøker å være fornuftig og kose seg med det.

– Å trene til et løp må ikke være et så strengt regime. Jeg har selvfølgelig mål og vet hva jeg må trene, men det må være gøy også. Derfor trener jeg ofte med både samboeren og vennene mine. Da kan vi for det første presse hverandre til å bli bedre, men det blir også en sosial greie, sier hun.

Konkurransene kan være ekstreme, men du trenger ikke å være ekstrem

Viljestyrke og ønsket om å fullføre

Ingrid understreker at i motsetning til Martine, som satser på å være konkurranseløper, så er ikke det å ende i toppsjiktet på resultatlista så viktig for henne. Hun sier at selvfølgelig er man opptatt av å gjøre det så bra som mulig når man står på startstreken, men mest av alt handler det faktisk om å gjennomføre.

Olav Engen, som er ansvarlig for ultraløp i Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett, kan fortelle at for de fleste som kaster seg ut i slike utfordringer, så ligger fokus nettopp på å fullføre.

– Det folk har behov for og ønsker, er å teste egne grenser. For majoriteten er dette viktigere enn en spesifikk tid, sier han, og påpeker videre at det som kjennetegner menneskene som deltar i ekstremløp er at de er viljesterke.

– De fleste som trener jevnt har faktisk kondisjon til å fullføre, men ikke alle har vilje til å tåle smerte og mot til å forsøke seg.

Flottorp Lingsom bekrefter at man rett og slett må like å pine seg selv litt hvis man skal komme til mål – uansett om man satser på å være først eller en del av baktroppen.

– Men det er feil å tro at man må være topptrent for å være med i slike løp. Konkurransene kan være ekstreme, men du trenger ikke å være ekstrem – du trenger bare å klare å holde ut, sier hun, og poengterer at den mentale biten er viktigere enn man tror.

Både Martine og Ingrid kan skrive under på at man må jobbe mentalt for å gjennomføre.

– Det er klart det er tungt når man holder på, men når det gjør vondt må man bare tenke at det bare er her og nå, og at det kommer til å gå over, sier Martine.

– Det handler om å hjernevaske seg selv litt for å klare å holde ut så lenge, ler Ingrid, som likevel vil oppfordre folk til å ikke være redde for å prøve å slenge seg på bølgen.

– Jeg tror mange hadde blitt overrasket om de gjorde det. Man får en så ekstrem mestringsfølelse!

LES OGSÅ: Én time fysisk aktivitet om dagen kan redde helsa

Til forsiden