OFFERROLLEN: Kjenner du noen som alltid tar offerrollen? FOTO: NTB scanpix
OFFERROLLEN: Kjenner du noen som alltid tar offerrollen? FOTO: NTB scanpixVis mer

Offerrollen

Mange som har inntatt offerrollen ser det ikke selv

Er det de andres skyld? Og er du alltid uheldig? Offerrollen kan være fin å lene seg på. Det handler bare om ikke å gro fast i den.

Vi er alle ofre en gang imellom, slår psykoterapeut Maria Holkenfeldt Behrendt fast først som sist. Men offerrollen kan være så mangt.

– Gjennom livet kommer vi alle sammen på et eller annet tidspunkt til å innta en offerrolle. Det kan være i forbindelse med småting, som når vi faller og slår oss som barn, eller de mer katastrofale begivenhetene, som når vi blir rammet av sykdom eller dødsfall. Altså når det skjer noe som vi ikke selv føler vi kan ta skylden for. Det er da vi har behov for hjelp, og det er ikke noe galt med det. Det er helt berettiget, sier hun.

– Hvis vi ikke vil innta offerrollen på de tidspunktene, så er det problematisk. For da får vi ikke det vi har behov for når vi har det tøft, enten det er hjelp til å gjøre innkjøp, besøk på sykehuset eller en klem.

Ok, det er helt greit å ha vondt av seg selv og føle seg som et offer av og til, men noen ganger kan følelsene bli en mer permanent tilstand, og da er det ifølge Holkenfeldt Behrendt ikke så hensiktsmessig lenger.

For noen blir det å være et offer en konstant melodi som går på repeat i dem, og da er det alltid «de andre» eller omstendighetenes skyld. «Det var ekspeditøren i butikken som var så uhøflig», «jeg er alltid så uheldig», eller: «Det er fordi jeg har hatt en dårlig barndom.» Da ser man ikke så mye innover og spør: Kunne jeg selv ha gjort noe for å endre på tingene?

– Å oppføre seg som et offer kan også bli en måte å få kontakt med andre mennesker på ved for eksempel konstant å presentere historier som handler om hvor tøft man har det. Det blir på en måte hele ens identitet.

- Man trenger ikke å ta ansvar og gjøre noe selv

Men hvorfor går noen av oss rundt og inntar offerrollen, selv om vi sett utenfra ikke er ofre? Det er det flere forklaringer på. Og ifølge psykoterapeuten som har ekspertise innenfor relasjonelle problemstillinger, kan det skyldes at vi synes at vi får noe ut av det, eller: Det er i hvert fall det vi tror eller håper på.

Det fine ved å være offer er jo at det er så mange som gjerne kommer og hjelper. Og man trenger ikke å ta ansvar og gjøre noe selv. Det kan for eksempel være at man på et tidspunkt i livet har opplevd noe urettferdig som ikke var selvforskyldt og så opplevd et stort velbehag ved at det for eksempel kom en forelder som sa: «Å, så synd det er på deg. Nå skal jeg hjelpe deg!» Kanskje har det til og med hendt flere ganger at personen er blitt reddet og dermed «offerliggjort» og har opplevd det som behagelig, sier hun.

Problemet er bare at det ikke nødvendigvis fortsetter å være behagelig å være offer, selv om det var det en gang. Faktisk kan strategien vise seg å slå tilbake.

– Et av problemene ved å havne i en kronisk offerrolle er blant annet at omgivelsene får nok. På et tidspunkt blir kolleger, venner og familie lei av å høre offerhistorier og å hjelpe. Når en person igjen og igjen forteller om hvor synd det er på ham eller henne, vil det være noen som begynner å si ting som: «Så ille er det da ikke.» «Du har da fått de barna du så gjerne ville ha.» «Du kommer deg da ut og reiser.» «Du er da glad i jobben din.» «Kan du ikke bare gjøre noe med det?» Og med tiden begynner de kanskje også å trekke seg tilbake, fordi det blir for mye hele tiden å skulle være den som stiller opp for å «redde» vedkommende.

– Offeret vil gjerne at det skal komme noen og frelse en, men hvis andre ikke synes man er offer for andre enn seg selv, blir man ikke reddet. Tvert imot kan offerrollen vekke en krenkende atferd hos omgivelsene, fordi de blir så leie av det, sier Maria Holkenfeldt Behrendt.

Mange som har inntatt offerrollen ser det ikke selv

Hun forteller at når omgivelsene trekker seg unna, vil det som regel bare nettopp gi en bekreftelse til offeret at hun eller han er et offer. Det vil sjelden føre til en dyp selvransakelse.

Problemet er at mange som har inntatt offerrollen ikke ser det selv. For det krever en viss porsjon selvinnsikt. Det er sikkert noen som leser denne artikkelen som tenker at venninnen hennes er et offer. Men hvis venninnen, som virkelig er offer for sin offerrolle, selv leste artikkelen, ville hun neppe kunne se det, sier Holkenfeldt Behrendt.

Hvis man virkelig er nysgjerrig på om man er mer offer enn hva godt er, kan man imidlertid begynne og undersøke det.

– Man kan jo starte med å kikke på i hvilke og hvor mange sammenhenger man føler seg som offer: familie, venner, parforhold, jobb og så videre. Hvis man føler seg som et offer i mange sammenhenger, er det kanskje en god idé å kikke litt innover. Man kan også tenke over hvordan man er i kontakt med andre mennesker. Er man for eksempel alltid den som med klynkende stemme forteller om hvor tøft det er? Eller synes man hele tiden at man burde få hjelp uten å få nok? Da er det noe galt.

Hva gjør du så hvis du kommer fram til at du er mer offer enn hva godt er?

– Man kan begynne med å komme ut av offerrollen ved å kikke på den offersituasjonen der man minst føler seg som offer, der hvor det ikke står så mye på spill, og så se på hvordan man til å begynne med kan bli mindre offer i forhold til den. Synes du for eksempel at det alltid er deg som skal sørge for kaffe og rydde av etter lunsj på jobben, så start der. Stemmer det? Er det alltid du som sørger for at disse tingene blir gjort? Og hvorfor føler du deg som et offer når du gjør det? Hva ville skje hvis du ikke gjorde det? Hva skal til for at du ikke skal føle deg som offer i de situasjonene? Hvordan kan du oppnå det?

Hvis man lykkes med å gi slipp på en uhensiktsmessig offerrolle, er det gode ting å hente på den andre siden, lover psykoterapeuten.

– Det skumle er selvfølgelig at de tingene som skjer deg plutselig kan være din egen skyld, og da må du jo ta ansvar. Men når man slutter å legge ansvaret og dermed handlemuligheter over på andre, får man langt mer handlekraft i livet. Og i min praksis opplever jeg nettopp hvor befriende det kan være for noen av mine klienter å tre ut av offerrollen. De får en følelse av større frihet og mulighet til å bli mindre avhengige av og mer tilpass i sine relasjoner.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: