– Kontrastene har gitt meg en grunnleggende forståelse av hvordan livet drives fram. En erkjennelse av at det gode og det vonde henger sammen, sier Marianne Texmo.  Foto: Karoline O. A. Pettersen
– Kontrastene har gitt meg en grunnleggende forståelse av hvordan livet drives fram. En erkjennelse av at det gode og det vonde henger sammen, sier Marianne Texmo. Foto: Karoline O. A. Pettersen
Kreft

Mannen til Marianne Texmo (44) døde to dager etter at de giftet seg

- Det ble bryllupstalen til ham jeg holdt i begravelsen.

KK.NO: Februar 2008: Marianne har akkurat laget takkekort. «Ingen elska livet mer enn du kjære Torgeir. Måtte vi klare å leve videre uten deg – men i din ånd».

I ett og samme takkekort har hun takket både for varm deltakelse etter ektemannens begravelse, og hun har takket for bryllupshilsener.

På kortets bakside står diktet «Nærhet» av Stein Mehren:

«… Derfor kan vi finne frem til hverandre, for å være oss selv hos hverandre en liten stund i tiden.»

Ord som har fått ny mening når du nettopp har sagt farvel for alltid, til din elskede og pappaen til dine to små døtre på fem og åtte år.

To fullstendig uvirkelige uker hadde passert for Marianne og familien. 

På Rikshospitalet hadde den kreftrammede tobarnsfaren Torgeir Limstrand fått den mest hjerteløse beskjed noen kan få:

Du vil aldri bli frisk, og det kan i beste fall være snakk om uker igjen.

LES OGSÅ: Klarer du å si disse ordene til barnet ditt?

Giftet seg på sykehuskapellet

Han hadde blitt syk midtveis i sin doktoravhandling om emnet han allerede hadde markert seg innenfor: Få barna ut, lær dem å bruke naturen og nærområdene, inspirer til aktivitet. 

Gjennom sykdommen så hun Torgeir kjenne på en ydmykhet og litenhet hun ikke hadde møtt hos denne gjennompositive mannen før.

– Det var sterkt å se ham vokse fram som et dypere og helere menneske i møte med livets største alvor, døden. 

Marianne og Torgeir giftet seg i sykehuskapellet, stille og vakkert, på valentinsdagen.

Dagen etter feiret de 39-årsdagen hans hjemme i Bodø.

LES OGSÅ: - Jeg gråter flere ganger om dagen

«Hvordan turte han det, mamma»,

Så kom morgenen som hun aldri hadde trodd ville komme: Torgeir valgte å ta livet av kreften før kreften tok livet av ham. Det er slik hun formulerer valget hans, et valg hun ikke hadde forutsett, men som likevel ga umiddelbar mening.

Som mor til to valgte Marianne fullstendig åpenhet.

– Dette er vår historie, og det er Eiril og Leas pappa, sier hun.

– Kontrastene har gitt meg en grunnleggende forståelse av hvordan livet drives fram. En erkjennelse av at det gode og det vonde henger sammen, sier Marianne Texmo. Foto: Karoline O. A. Pettersen
– Kontrastene har gitt meg en grunnleggende forståelse av hvordan livet drives fram. En erkjennelse av at det gode og det vonde henger sammen, sier Marianne Texmo. Foto: Karoline O. A. Pettersen Vis mer

Hun kan ennå se for seg minstejenta som ligger på stuegulvet og legger Ole Brumm-puslespill idet mamma skal fortelle at pappa valgte døden.

Femåringens umiddelbare og kloke spørsmål blir ett av mange eksempler på hvordan jentene måtte forholde seg til livet slik det faktisk kan være: «Hvordan turte han det, mamma», sa hun.

Jentene fikk konkrete og ærlige svar på absolutt alle sine spørsmål, både denne dagen og i tida som fulgte. Det var viktig for Marianne at Eiril og Lea skulle slippe voksnes hvisking og samtaler bak lukkede dører. I dag er hun ikke i tvil om at dette gjorde fortsettelsen enklere.

Og dette er det store paradokset i Mariannes historie: De viktigste livserfaringene kommer i de tyngste takene. Det gjelder å møte dem med håp om at de kan brukes til noe godt.

– Vi kan ikke omgå det vonde, vi må gå inn i det, tåle det, erkjenne at det er en del av å leve, sier Marianne.

Hun beskriver Torgeir som et unntaksmenneske.

Han gikk inn i bli-frisk prosjektet sitt som en toppidrettsutøver. Og når han mistet noe å leve for, skulle han i alle fall ha noe å dø for. 

– Det ble bryllupstalen til ham jeg holdt i begravelsen, sier Marianne. 

En venn av Torgeir leste brevet han hadde etterlatt til sine kjære, innimellom svarte hun.

Det ble et endelig farvel fra dem begge.

Marianne gråt sine vondeste tårer i Torgeirs fang – og færre etter at han gikk bort. 

– Når du har et barn som sier: «Mamma, vi skal klare oss», da gjør man det, sier Marianne.

LES OGSÅ: - Det kom til et punkt hvor jeg tenkte: Var dette alt? 

MISTET MANNEN: Naturen var viktig for Torgeir. Han ønsket å inspirere barn og unge til å bruke den aktivt. Foto: Karoline O. A. Pettersen
MISTET MANNEN: Naturen var viktig for Torgeir. Han ønsket å inspirere barn og unge til å bruke den aktivt. Foto: Karoline O. A. Pettersen Vis mer

- Et puff til å følge drømmen

Det handler ikke om styrke, men det handler om sterke følelser. Det handler om å velge å lete etter det gode. Gjennom sorgen kom en enorm erkjennelse av at vi alle skal dø, og at døden møter vi alle alene.

– Torgeir var min klippe. Når selv han døde, den sprekeste av alle, da kan det skje hvem som helst.

– Drivkraft er et lite ord. Det er bare en verbal bro mellom en stor tanke og det som driver en fram.

Etter et langt yrkesliv som lærer, startet Marianne eget firma og ble gründer. Sittende i en gressskråning på Parkenfestivalen i Bodø i 2012, hadde hun plutselig fått ideen om å utvikle en sitteløsning for skrått terreng. 

– Om mine tidligere elever ser hva en halvgammel norsklærer gir seg i kast med, håper jeg de får et puff til å følge drømmen sin, ler hun. 

Marianne har fått mange spørsmål om året da Torgeir fikk den dødelige diagnosen, bare et halvår før han gikk bort. 

– Sannheten er at det siste året vårt sammen var det beste og det verste året i vårt samliv. Det første halvåret tilbrakte vi på New Zealand, bare oss og jentene. Han jobbet med doktoravhandlingen, jeg skrev lærebok og nøt livet som hjemmeværende mamma. Så kom sykdommen.

- Disse kontrastene har gitt meg en grunnleggende forståelse av hvordan livet drives fram. En erkjennelse av at det gode og det vonde henger sammen.

LES OGSÅ: Lene Alexandras nye hverdag

Det handler om å tørre å leve

Fire år etter sitt store tap, giftet Marianne seg med sin nye kjærlighet, på en dato som bare understreker akkurat disse ordene om at det gode og onde henger sammen. I februar, midt mellom datoene for dødsfall og begravelse, fant de plass for en gledens dag, en dato som var deres. 

I gründerperioden har Marianne fått lære seg selvledelse. Noen dager er det tungt å komme seg i gang. Det kan være telefoner hun kvier seg for, en dag hvor alt går tregt eller i stå. Følelsen av at ingen trenger deg, ingen merker om du ikke gjør noe som helst. 

MISTET MANNEN: - Når du har et barn som sier: «Mamma, vi skal klare oss», da gjør man det, forteller Marianne. Foto: Karoline O. A. Pettersen
MISTET MANNEN: - Når du har et barn som sier: «Mamma, vi skal klare oss», da gjør man det, forteller Marianne. Foto: Karoline O. A. Pettersen Vis mer

Dager hvor hun lurer på hvorfor hun forlot en trygg og komfortabel jobb.

– Men etter nettopp disse dagene går jeg ofte til sengs med en utrolig mestringsfølelse. Jeg vet at de kommer på nytt, men at også slike dager kan bære frukt. Jeg står grunnfast i troen på at så lenge du er ærlig, åpen og mottakelig i din ferd, så kan du ikke miste ansikt. Hva har du å tape? Hva vil du fylle livet med – løse drømmer eller konkrete erfaringer?

For Marianne handler det om å tørre å leve. Om å glede seg over at vi har levd når livet var der. Syv år etter sitt livs tristeste dag kan Marianne Texmo fornemme slipeprosessen.

Skjøre øyeblikk har endret seg i takt med livet, og blitt til en kraftkilde. Øyeblikk du tar med deg inn i virkeligheten, de former deg, og du blir sterkere og gladere enn du turte å drømme om. Du lever.

LES OGSÅ: Eli Rygg: - Jeg har fått smake på døden

Denne reportasjen er også publisert i KK 39. 

Trenger du, eller noen du kjenner mental helsehjelp? Ta kontakt med Mental Helse Norge på telefonnummer 116123 (åpent alle dager, 24 timer i døgnet) , eller gå inn på deres nettsider!

Til forsiden