DØDSDOM: Da regissør Maria Sødahl fikk vite at hun hadde kreft, ga legene henne tre måneder igjen å leve. Slik taklet hun den beskjeden, som hun nå har laget film av. Reporter: Malini Bjørnstad. Video: Ingebjørg Iversen / KK Vis mer

Håp

Maria fikk beskjed om at hun hadde tre måneder igjen å leve

- Jeg ble pragmatisk og iskald, sier regissør Maria Sødahl til KK.

For syv år siden fikk regissør Maria Sødahl (i dag 53 år) sjokkbeskjeden om at hun kun hadde tre måneder igjen å leve. Hun hadde vært operert for hjernemetastase fra lungekreft og deretter blitt strålebehandlet mot hele hodet.

- Jeg var utrolig ulykkelig over å ikke kunne jobbe mer. Jeg visste ikke om jeg kom til å leve lenge, sier hun til KK i dag.

For det lå ikke i kortene at spillefilmen Håp, som har premiere 22. november 2019, skulle bli en realitet. Og det lå absolutt ikke i kortene at Maria skulle sitte her syv år etter at dødsdommen kom.

Men her er hun, mot alle odds, og kan juble over gode tilbakemeldinger på filmen som handler om hennes egne livserfaringer. Lenge var hun likevel usikker på om hun skulle lage en så personlig film - i redsel for at det skulle fremstå som terapi.

- Når man har opplevd noe som er så traumatisk, må det komme ut et eller annet sted. Grunnen til at jeg ikke hadde lyst til å gjøre dette som en film er at det kunne fremstå veldig selvterapautisk. Hvordan skulle jeg kunne klare å lage dette til en god historie, som var allmenn - og ikke terapi? Der begynte det.

SPILLEFILM: Med seg på laget har regissør Maria Sødahl fått med seg skuespillerne Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård. FOTO: NTB scanpix
SPILLEFILM: Med seg på laget har regissør Maria Sødahl fått med seg skuespillerne Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård. FOTO: NTB scanpix Vis mer

- Tre måneder er jo ingenting. Det er en dråpe i havet, og samtidig er det en evighet

Men etter hvert forsto hun at filmen og historien handlet om så mye mer enn henne selv.

- Det handlet om mange ulike mennesker med ulike relasjoner. Det var en gullgruve å studere, selv om det var mitt eget liv jeg studerte. Da skjønte jeg at jeg hadde nok distanse, ettersom jeg selv klarte å være fascinert av historien, sier hun til KK. I dag er hun erklært frisk.

TØFT: Midt i julestria får Anja (Andrea Bræin Hovig) beskjed om at hun har tre måneder igjen å leve. Skal hun fortelle det til barna? FOTO: SF Studios/Motlys/Manuel Claro
TØFT: Midt i julestria får Anja (Andrea Bræin Hovig) beskjed om at hun har tre måneder igjen å leve. Skal hun fortelle det til barna? FOTO: SF Studios/Motlys/Manuel Claro Vis mer

- Hvilke tanker går gjennom hodet når man får beskjed om at man bare har tre måneder igjen å leve?

- Det skjer ting på så mange plan. På den ene siden ble jeg veldig pragmatisk og iskald. Jeg lurte på hvordan jeg skulle forberede de rundt meg på at jeg ikke skulle være her lenger. Tre måneder er jo ingenting. Det er en dråpe i havet, og samtidig er det en evighet.

Det er den prisbelønnede skuespilleren Andrea Bræin Hovig (46) og den svenske skuespilleren Stellan Skarsgård (68) som portretterer ekteparet Anja og Tomas - som er basert på ekteparet Maria og regissør Hans Petter Moland (64).

- Jeg var et sted i livet, med mannen min, der jeg følte at vi sto så langt fra hverandre, sier hun ærlig.

«HÅP»: I filmen «Håp» spiller Stellan Skarsgård Tomas, mannen til kreftsyke Anja. Det har han personlig erfaring med. Reporter/video: Ingebjørg Iversen / KK Vis mer

I tiden etter dødsdommen ble hun bevisst på hva det var hun ønsker å prioritere overfor mann og barn, som hun hadde overskudd til på den korte tiden hun hadde igjen, som hun mente ville vært viktig for dem å få oppleve.

- Jeg visste jo at jeg ikke kom til å få være mye sammen med dem, fordi at jeg kom til å være medisinert og ha underskudd. Vi måtte stå sammen i det. Slik at barna fikk oppleve at deres foreldre sto sammen, som noe av det siste de gjorde. Jeg følte at det var viktig for dem å få med seg som en slags bilde videre i livet.

- Skulle det bli interessant måtte jeg gå «all in»

Hun trekker frem at i filmen blir ekteparet kjent på nytt etter at hun har fått dødsdommen, og at det plutselig blir en kjærlighetshistorie, uten at de selv var helt forberedt på det.

- Det er essensen når jeg ser tilbake på den tiden, minnes Maria.

EKTEPAR: Regissørparet Maria Sødahl og Hans Petter Moland giftet seg på nyttårsaften i 2012, noen dager etter at hun fikk dødsdommen. Dette bildet er tatt i 2010. FOTO: NTB scanpix
EKTEPAR: Regissørparet Maria Sødahl og Hans Petter Moland giftet seg på nyttårsaften i 2012, noen dager etter at hun fikk dødsdommen. Dette bildet er tatt i 2010. FOTO: NTB scanpix Vis mer

- Var det noen sider ved deg selv som var vanskeligere å vise frem enn andre?

- Jeg hadde en deal med meg selv om at dersom dette skulle være interessant for meg personlig å jobbe med, veldig egoistisk sagt, så måtte jeg bare gå «all in». I starten fikk jeg bare jobbet med det én time om dagen, siden jeg var så dårlig.

For regissør Maria var det helt umulig å ikke involvere ektemannen, deres felles barn og stebarna inn i prosessen. Hun synes selv hun forteller en relativt subjektiv historie, samtidig som at hun også involverer de aller nærmeste.

- Det var helt umulig å ikke involvere dem, men det ble samtidig et stort etisk spørsmål. Kunne jeg tillate meg dette her? Men for at det skulle bli interessant, måtte jeg også ha en kunstnerisk frihet. Derfor måtte jeg be dem om en form for aksept. Jeg tror ikke at mannen min følte at han uansett hadde så mye valg. Dette var noe han ikke kunne si nei, sier hun og ler.

PERSONLIG: Regissør Maria Sødahl har delt av egne erfaringer i spillefilmen Håp. FOTO: NTB scanpix
PERSONLIG: Regissør Maria Sødahl har delt av egne erfaringer i spillefilmen Håp. FOTO: NTB scanpix Vis mer

I prosessen med filmen inviterte hun barna ut på lunsj, hvor de sammen snakket om tiden etter at hun hadde fått dødsdommen og hvordan de opplevde det.

- Jeg portrettere ikke barna mine én og én, men som en barneflokk. En organisme, satt sammen av ulike erfaringer. Vi snakket om tiden og situasjonene sammen. Hvordan de så på meg. Hva de husket. Det handlet mest om å få de til å skjønne hva jeg drev med, men for meg var det også veldig interessant å høre hvor forskjellig de husket ting, minnes hun.

- Jeg er ikke en person som er så «happy-go-lucky» fra før

Når vi spør Andre Bræin Hovig om hun selv har gjort seg opp noen tanker om det å få beskjed om at man bare har tre måneder igjen å leve, sier hun at hun den siste tiden ikke har tenkt på annet.

- Jeg er ikke en person som er så «happy-go-lucky» fra før. Jeg tror at både Maria og jeg ønsket å fortelle historien på en så usentimental, konkret og presis måte som overhode mulig. Jeg er ikke Maria, jeg er Anja. Jeg ønsket å formidle hvordan Anja-karakteren reagerer - ikke hvordan Andrea ville ha reagert, forklarer Andre til KK.

MYE ARBEID: Andrea Bræin Hovig sier til KK at hun har brukt mye fra sitt eget liv inn i arbeidet. Håp hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Toronto i Canada i september. FOTO: NTB scanpix
MYE ARBEID: Andrea Bræin Hovig sier til KK at hun har brukt mye fra sitt eget liv inn i arbeidet. Håp hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Toronto i Canada i september. FOTO: NTB scanpix Vis mer

- Da vi møtte deg tidligere i år fortalte du at Håp har betydd ekstra mye for deg, hvorfor har den det?

- Det er fordi jeg har jobbet så lenge og så dypt med den. Jeg har brukt så mye av mitt eget liv inn i arbeidet. Jeg har lagt ned veldig mye arbeid og sjel, hjerte og hjerne, i dette prosjektet, forklarer Andrea.

Andrea er selv mor til tre barn, og erkjenner at arbeidet med filmen påvirket henne sterkt. Derfor var det ekstra godt å ha barna å komme hjem til når arbeidsdagene var ekstra strevsomme.

- Både forarbeid, etterarbeid og innspilling påvirket meg veldig sterkt. Det var lange dager. Så det å sitte ved sengekanten deres og høre på pusten deres når de sov, det hadde en ekstra god medisinsk effekt på meg. Å kjenne den trøsten av levende barn.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: