MARIA MENA: – Før brukte jeg mye tid på å finne feil ved meg sjøl. Jeg har dem fortsatt, men nå snakker jeg også om mine gode sider, sier Maria. Foto: Solveig Selj
MARIA MENA: – Før brukte jeg mye tid på å finne feil ved meg sjøl. Jeg har dem fortsatt, men nå snakker jeg også om mine gode sider, sier Maria. Foto: Solveig SeljVis mer

Maria Mena

Maria Mena (30) om skilsmissen: - Det ble en mulighet til å ta grep

Da bruddet var et faktum og det stormet som verst, logget hun av verden for å koble på seg selv.

Maria Mena (30) har vært artist og låtskriver siden hun var 16 år (og hatt sine opp- og nedturer, som hun blant annet forteller om i dette intervjuet!). Hun slapp albumet «Growing Pains» i fjor og singelen «Leaving You» i år. Maria ble tildelt Norsk Artistforbunds ærespris for 2015, og Spellemannprisen for 2013.

Magefølelsen! Maria Mena snakker i utropstegn når hun blir engasjert.

– Vi har helt glemt å kjenne på magefølelsen! Hvis bare flere av oss kjente seg selv og egne behov og visste hva vi ville, hadde verden blitt et bedre sted. Det er jeg helt sikker på. Vet du hva du vil, blir du et tydelig menneske – og det blir det færre konflikter av.

LES OGSÅ: Her overrasket Tone Damli alle!

En av de største tingene jeg bestemte meg for, var at jeg ikke lenger skulle være avhengig av en annen persons bekreftelse.

Hun er så intenst til stede. Det er ikke noe utenomsnakk med Maria Mena, eller; hun kan gjerne tulle og fjase, latteren sitter like løst som tårene, og humoren kan være relativt drøy, men skal vi snakke sammen, så skal vi SNAKKE SAMMEN. Hun ser deg rett i øynene, griper om armen din for å understreke poeng. Det kan skremme folk bort, hun vet jo det, men de som er igjen, de er det verdt å ta vare på. Nå har hun akkurat gitt T Y D E L I G beskjed om at hun er ferdig med å snakke om skilsmissen, det er tre år siden det to år gamle ekteskapet tok slutt (forholdet varte i ni). Det hun gjerne kan snakke om, er hva den har gjort med henne – denne nye starten på voksenlivet. Denne følelsen av å bli rykket opp fra det som så ut som en kjent bane, og måtte legge ny kurs alene. 

En ny start, med et vondt utgangspunkt. Hun har vært der før. Like etter at hun slo gjennom som 16-åring, slet hun med tvangslidelser og ­spiseforstyrrelser. Hun har sunget om foreldrenes skilsmisse, og hvor opprivende den opplevdes for et barn. Historien hennes har vært full av sårhet, formidlet så vakkert gjennom sanger som mange har kjent seg igjen i. Men det er ikke mye vakkert over smerten når du står midt oppe i den. 

– Det handler mest av alt om avlæring. Hvordan livet var, hvordan du vil at det nå skal være. En av de største tingene jeg bestemte meg for, var at jeg ikke lenger skulle være avhengig av en annen persons bekreftelse, begynner hun.

– Jeg oppdaget nemlig at jeg var avhengig av andre, alt fra enkeltpersoner til publikum og anmeldere. Så jeg spurte meg selv: Hva kan jeg avlære? Hvordan kan jeg gjøre det?
Hun bestemte seg for å jakte på magefølelsen, og for å finne den måtte hun fjerne ytre støy. Og støy, det kom det til å bli mye av. Hun visste at de kom, og så dem for seg: over­skriftene. Hva ville de skrive? «Maria Mena SKILLES», «Lykken tok slutt?», «Maria Mena KNUST etter skilsmissen?» 

Det var avisenes versjon av det hun gikk gjennom, ikke hennes. Noen kom til å skrive hvordan hun hadde det uten å ha snakket med henne, uten å kjenne henne. Hun visste at hun sto foran en periode der disse ordene ville følge bildet hennes om hun åpnet nettavisene, og bestemte seg for to ting: Å logge av, og å reise til Tyskland for å holde konserter.

– Jeg leser fortsatt ikke aviser, jeg får ikke med meg nyheter, sier hun.

Er du ikke redd for å gå glipp av noe?

– Nei. Helt sant, bare prøv! Kjenn på hvor deilig det er å logge av og ikke bombarderes av informasjon. Plutselig ble min egen magefølelse viktig igjen. Jeg sluttet å lese aviser og sjekke Facebook, blokkerte meldinger fra personer jeg ikke ville høre fra, og så reiste jeg til Tyskland.

Vår tids skylapper tok henne gjennom den første tiden, men hun har fortsatt ikke tatt dem helt av. For det var dette med magefølelsen. Det tar tid å finne den, vi snakker ikke dager eller uker her, og har du først funnet den, vil du ikke gi slipp. I stedet vil du fortelle folk hvordan de kan koble på seg selv. «Sharing is caring», om du vil. Maria går lenger:

– Har du opplevd noe som andre kan dra nytte av, er det din forbanna plikt å fortelle. Pressen skal ha det til at jeg er så åpen, det er ikke for åpenhetens skyld eller for å få oppmerksomhet, jeg er så lei av å føle på det. Jeg ønsker å skape endring. Når jeg snakker om meg selv, er det fordi jeg prøver å skape et åpnere samfunn. Jeg får tilbakemeldinger fra folk som føler seg sett, som opplever at gjennom mine tekster og det jeg forteller fra scenen, så er de ikke alene. Har du opplevd skilsmisse eller spiseforstyrrelser eller hva som helst, plikter du å hjelpe andre gjennom det. Kjenner du noen som opplever noe vanskelig, ta kontakt! Ring og si: «Nå ser jeg at du går gjennom noe som jeg kan noe om, jeg skal hjelpe deg.» Andre vet ikke hvordan det er om vi ikke snakker sammen, samlivsbrudd føles som et dødsfall, men det er det ingen som sier! Det er en sorg du ikke får aksept for, og den går ikke over med det første selv om du tilsynelatende har gått videre. Forteller du folk at de ikke er alene om det de går gjennom, kan du redde liv. 

Noe av det viktigste du lærer når du behandles for spiseforstyrrelser, er å endre tankemønstre og lære hva du vil.

Hun har ikke alltid vært så tydelig på hvem hun er og hva hun vil. Selvsikkerheten har brukt halve livet på å ta form, godt hjulpet av en dyktig mentor.

– Noe av det viktigste du lærer når du behandles for spiseforstyrrelser, er å endre tankemønstre og lære hva du vil. Det gjelder alt, egentlig. Jeg tør for eksempel endelig si at jeg ikke liker 17. mai og jul og helst vil reise bort da, men det er liksom ikke lov. Og når vi først er i gang: Jeg forbeholder meg retten til å være negativ, verden er full av positive mennesker, og jeg liker ikke festivaler heller. Elsker å spille på dem, det er bare gøy. Men skal jeg på ferie, reiser jeg heller til New York med fullt kredittkort. Material bliss!
Hun ler.

– Jeg vet at jeg er annerledes, og begynner å forstå at jeg er litt rar. Men jeg tror oppriktig at flere burde lære seg selv å kjenne. Det er fordi vi ikke gjør det, at mindfulness kommer inn i bildet, det er derfor vi går på smeller. Vi har mistet evnen til å forstå når vi er slitne. Kroppen sier fra lenge før vi går på en smell, vi skjønner det bare ikke! Jeg gjør det selv, altså. Noen får elveblest, jeg får munnsår og går ned i vekt, og så skjønner vi ikke hvorfor! Jeg la meg ned på matten på et mindfulnesskurs og begynte å grine med det samme. Kom til legen med munnsår og vekttap, og fikk klar beskjed: Du er bare sliten! Det er ikke farlig, du er sliten og trenger hvile!

DRO PÅ TURNÉ: Da skilsmissen var et faktum, sluttet Maria Mena å lese aviser og sjekke Facebook, og blokkerte meldinger fra personer hun ikke ville høre fra. Så dro hun på turné. Foto: Solveig Selj
DRO PÅ TURNÉ: Da skilsmissen var et faktum, sluttet Maria Mena å lese aviser og sjekke Facebook, og blokkerte meldinger fra personer hun ikke ville høre fra. Så dro hun på turné. Foto: Solveig Selj Vis mer

LES OGSÅ: Nygifte Agnes Kittelsen om utseendepress og kjærligheten

«Prosjekt Maria»

Hun gleder seg til det hun kaller Maria-­dager: med avslapping, god mat og venner. Hun jobber med å gå opp i vekt igjen, for det har vært et sånt halvår: med plateslipp og påfølgende turné og promojobbing. Og det på toppen av et par år med brudd og selvransakelse og det hun kaller «prosjekt Maria». 

– Jeg var helt bevisst på det: «Nå må du passe enda mer på deg sjøl en stund, til du vet hvem du vil være», sa jeg til meg selv. Jeg ryddet opp i alt i livet, for meg var bruddet en mulighet til å ta grep om alt.

Når du opplever sykdom, brudd, arbeidsledighet, ufrivillig barnløshet, død. Hva gjør du da? Du må lære.

Etter hvert kom erkjennelsen om at det er veldig mye i livet vi faktisk har makt over selv. Dårlige venner, for eksempel, de kan velges bort. Men all endring krever innsats, bare det å stå opp om morgenen når ingen andre er der og ingen trenger deg. Låtskriver med hjemmekontor er en ensom jobb, det er ingen som oppdager om du sover halve dagen eller om du i det hele tatt har jobbet. Nå har ikke det med å våkne vært noe problem for Maria, hun er lys våken sånn i femtida hver morgen. A-menneske med kveldsjobb, det blir en del høneblunder i løpet av dagen for å holde ut.

– De er rare, de timene om morgenen. Du føler deg som det eneste mennesket i verden, konstaterer hun.

– Hvis du er heldig, finner du deg en venn eller to som også våkner tidlig, så du har noen å sende en melding til. Min morgenrutine er den samme hver dag: Jeg støvsuger. Går rundt i leiligheten min og vasker og rydder. Det liker jeg, for da rydder jeg i hodet mitt samtidig.

Låtskrivingen som hun har holdt på med hele livet, har lært henne at selv de mørkeste, fæleste ting kan bli til noe vakkert. Det betyr ikke at det ikke gjør vondt.

– Jeg taper ikke, jeg lærer. Er ikke det fint? Jeg delte det på instagram da jeg kom over det: «You either win or learn.» Det kan handle om alt, for hvordan fokuserer du når livet vil noe annet enn du har planlagt? Når du opplever sykdom, brudd, arbeidsledighet, ufrivillig barnløshet, død. Hva gjør du da? Du må lære. Jeg har bestemt meg for at jeg er et prosessmenneske, jeg kommer aldri i mål.

PÅ RETT STED: - Vet du hva? Jeg er der jeg vil være i livet, jeg har oppnådd det jeg ville, sier Maria Mena. Foto: Solveig Selj
PÅ RETT STED: - Vet du hva? Jeg er der jeg vil være i livet, jeg har oppnådd det jeg ville, sier Maria Mena. Foto: Solveig Selj Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg vil gjerne kalle meg flik pike

Samler på gode venner

Maria Mena har lært, og hun har delt. De siste årene har hun også aktivt samlet på gode venner. Venner som lar henne krasje på sofaen, venner som ringer henne og vil ha hjelp til alt fra å takle sorg og sykdom til å velge dagens antrekk. I løpet av dagen vi tilbringer sammen, får hun flere sånne telefoner – fra en åtte år gammel venninne som trenger hjelp til å finne nøkkelen, en nabo som takker for klærne hun har lagt foran døra hans, en annen nabo som lurer på om hun har planer i kveld eller vil komme på reker og vin?

– Da jeg feiret 30-årsdagen min i februar, samlet jeg alle vennene mine rundt meg. Noen av dem spurte: Hvor har du funnet alle disse bra folkene?

Hun smiler.

– Jeg samler på bra folk, i alle aldre. Og vet du hva? Jeg er der jeg vil være i livet, jeg har oppnådd det jeg ville. Når det brenner på dass, er det meg vennene mine ringer til, jeg er den som får være der når det virkelig gjelder. Det liker jeg.

Hun har bygget et nytt liv, lagt alle klossene på nytt igjen. Dykket dypt for å finne ut hvem hun egentlig er. Det er ikke gitt at du liker alt du finner da.

– En av tingene jeg har begynt med, har jeg lært i KK. «Framsnakk deg sjøl» het artikkelen, og det funker! Når jeg snakker om hva jeg er god til og forteller folk at jeg er blitt bevisst på å si det, vil de også begynne. For det hjelper! Men det tar tid, det også, de første gangene du snakker bra om deg sjøl, tror du ikke på det, de gode tingene må sies ofte. Før brukte jeg mye tid på å finne feil ved meg sjøl. Jeg har dem fortsatt, men nå snakker jeg også om mine gode sider.

En av dem er ganske ny. Med det nye livet, der hun ikke legger lange planer, følger nemlig nysgjerrigheten og åpenheten for det som måtte komme. 

– Det eneste jeg vet om livet nå, er at jeg ikke vet hvor jeg skal. For meg som hadde et så ekstremt kontrollbehov, er det helt fantastisk å kunne være glad for det. 

Denne reportasjen er også publisert i KK nr 24, 2016.

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: