FRIFUNNET: I 2016 ble Maria Teresa Rivera frifunnet på grunn av manglende bevis. Her gjenforenes hun med sønnen Oscar, som var bare seks år gammel da hun ble ble dømt til 40 års fengsel for det hun mener var en spontanabort. FOTO: Center for Reproductive Rights
FRIFUNNET: I 2016 ble Maria Teresa Rivera frifunnet på grunn av manglende bevis. Her gjenforenes hun med sønnen Oscar, som var bare seks år gammel da hun ble ble dømt til 40 års fengsel for det hun mener var en spontanabort. FOTO: Center for Reproductive Rights Vis mer

KK møtte verdens første abort-flyktning:

Maria Teresa (34) ble dømt til 40 års fengsel for en spontanabort

- Da jeg våknet stod det seks politimenn ved sykehussengen.

Det siste hun husker, denne novembernatten i 2011, var at hun bråvåknet med kraftige magesmerter. Hun merket at hun blødde voldsomt fra underlivet og hadde stormet mot badet. Noe hadde truffet doskålen. Så besvimte hun. Når Maria Teresa Rivera kom til seg selv igjen befant hun i sitt verste mareritt:

- Da jeg slo opp øynene var jeg på sykehuset, fastlenket i sykehussengen.

Ved fotenden av sengen stod politiet.

- Hvor er babyen spurte de. Hvilken baby, svarte jeg. Jeg forstod ingenting. Jeg visste jo ikke at jeg var gravid.

Kvelden i forveien hadde hun forberedt feiringen for sin seks år gamle sønn. Det var hans siste dag i barnehagen, slike milepæler har sterke tradisjoner i Latin-Amerika, hun hadde strøket klær til langt på natt. Huset var pyntet, alt var klart.

- Barnehageavslutningen fikk jeg aldri med meg.

Dagen etter ble hun ført ut av sykehuset, i håndjern, og fraktet til kvinnefengselet Ilapango i utkanten av San Salvador, mistenkt for å ha tatt livet av sin nyfødte sønn.

- Jeg blødde fremdeles, og fikk ikke en gang ta med meg medisinene de hadde skrevet ut på sykehuset inn i fengselet.

LES OGSÅ: - Du dømte meg aldri

LIVET I ILAPANGO: i 2015 besøkte fotograf Rune Eraker kvinnefengselet i El Salvador. Bildet er en del av utstillingen "Fortell verden om oss" på Nobel Fredssenter. Maria sitter i bakgrunnen.FOTO: Rune Eraker
LIVET I ILAPANGO: i 2015 besøkte fotograf Rune Eraker kvinnefengselet i El Salvador. Bildet er en del av utstillingen "Fortell verden om oss" på Nobel Fredssenter. Maria sitter i bakgrunnen.FOTO: Rune Eraker Vis mer

Avga et løfte i fengselet

- Så fort kan livet snu, sier Maria Teresa Rivera, hun rister på hodet.

Hennes egen historie føles fremdeles uvirkelig for henne. For to år siden ble hun løslatt, etter et sterkt internasjonalt press fra blant annet Amnesty International. Da hadde hun sonet fire år av den 40 år lange dommen.

Et år senere fikk hun asyl i Sverige, saken omtales som en historisk avgjørelse i det svenske migrasjonsverket. Aldri før har noen fått innvilget asyl på en slik bakgrunn. Men så er også kvinner i El Salvador i en svært utsatt situasjon. Det lille latin-amerikanske landet er blant fem land i verden med totalforbud mot abort. Det finnes ingen unntak.

Selv ikke når kvinnens liv står i fare, fostret har livstruende misdannelser, eller hvis kvinnen er utsatt for voldtekt. Før fantes disse unntakene, men så sent som i 1989 gikk regjerningen i El Salvador motsatt vei, og strammet inn abortloven.

Nå sitter hun her, i cafeen på Nobels Fredssenter i Oslo, og gjør det hun har lovet de andre kvinnene hun i over fire år delte den trange fengselscellen med - å fortelle verden om dem.

- Jeg trodde lenge jeg var alene. Mange av de andre kvinnene i fengselet hadde tiet om sin sak, fordi de fryktet å bli stemplet som barnemordere, eller truet av andre innsatte. Jeg sa til dem at de ikke skulle være redde. At de ikke hadde gjort noe galt, at vi alle var uskyldige, sier hun.

I fengselet avga de et felles løfte:

- At den første av oss som slapp ut skulle fortelle vår historie. At hele verden skulle få vite hva som foregikk. Men jeg hadde aldri trodd at det skulle bli meg.

Hun smiler mildt, men øynene er triste.

KJEMPER FOR SINE MEDSØSTRE: I dag bor Maria Teresa i Avesta i Sverige med sønnen Oscar. Derfra fronter hun sine medfangers sak. - Vi kan ikke godta at et lands myndigheter bestemmer over våre kropper, sier hun. FOTO: Njål Frilseth/Nobels Fredssenter
KJEMPER FOR SINE MEDSØSTRE: I dag bor Maria Teresa i Avesta i Sverige med sønnen Oscar. Derfra fronter hun sine medfangers sak. - Vi kan ikke godta at et lands myndigheter bestemmer over våre kropper, sier hun. FOTO: Njål Frilseth/Nobels Fredssenter Vis mer

Kvinner som blir voldtatt kastes i fengsel

Den lille og lavmælte kvinnen i rosa Nike hettegenser, drikker kaffe med steamet melk. Men et menneskes styrke og kraft måles ikke i centimeter eller desibel.

Hun er invitert til Oslo for å åpne utstillingen «Fortell verden om oss» av fotograf Rune Eraker. Over flere år besøkte han fanger verden over og fotograferte dem. I utstillingen henger blant annet et bilde av henne, fra den overfylte fengselscellen i El Salvador.

Ifølge den nasjonale organisasjonen Agrupacion Cuidadana, som jobber for avkriminalisering av abort i El Salvador, ble det rapportert minst 250 kvinner til politiet mellom 2000 og 2014, hvorav 147 ble straffet og 49 dømt. I dag sitter fremdeles om lag 25 kvinner fengslet i El Salvador for abortrelaterte forbrytelser, ifølge Amnesty International Norge.

- Det vi ser, er at totalforbudet mot abort fører til at også kvinner som spontanaborterer blir dømt. Disse sakene er eksempler på at loven blir brukt bevisst for å diskriminere kvinner, forteller Patricia Kaatee, som er politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Hun mener det foregår kjønnsbasert forfølgelse av kvinner i El Salvador.

Mange av kvinnene Maria ble kjent med i fengselet var blitt voldtatt.

- Jeg følte et enormt sinne på deres vegne, fordi staten beskyttet voldtektsovergripere, mens kvinner som hadde blitt voldtatt ble kastet i fengsel. Selv ble hun voldtatt på skoleveien som åtteåring. Hun har ofte i ettertid tenkt «hva om..»

Maria Teresa ser ut av vinduet, utenfor bader Oslofjorden i ettermiddagssolen, Nesoddbåten legger fra kai. Frihetsfølelsen kan fremdeles overvelde henne. Etter at løslatelsen ble presset frem følte hun seg forfulgt i hjemlandet. Stigmatisert. Konservative holdninger har dype røtter i det katolske landet. Da det ble klart at retten ønsket å anke avgjørelsen om frifinnelse, bestemte hun seg for å flykte landet.

LES OGSÅ: Voldtekt - åpenheten har hjulpet meg videre

Ble ikke trodd

Maria Teresas liv har aldri vært lett. Da hun var bare fem år gammel forsvant moren under borgerkrigen, faren husker hun ikke. Med lillebroren på ryggen gikk hun rundt på markedet i byen og lette etter mat, fjernet de råtne delene fra frukt og grønnsaker som var blitt kastet. Likevel klarte hun å fullføre skolegangen, og etterhvert finne seg jobb. Men pengene rakk knapt til husleien til den lille leiligheten hun delte med noen venninner.

- Jeg likte å føle meg selvstendig. Drømte om å studere på universitetet. Men pengene strakk ikke til. Det var da jeg bestemte meg for å lete etter en mann, sier hun pragmatisk.

Men lykken ble kortvarig. Forholdet til sønnens far tok slutt da sønnen var ett år. Lenge var hun bestemt på å bli i forholdet, tenkte at barnet ville ha det best med å vokse opp med en pappa. Men forholdet ble for turbulent. Likevel ble hun boende hos svigerforeldrene som skulle bli hennes viktigste støtte i en vanskelig tid.

Noen år senere forelsket hun seg på nytt, men forholdet tok også slutt. Det hun ikke visste da, var at hun allerede var gravid.

- Du har vært igjennom et svangerskap og en fødsel tidligere. Kjente du ingen tegn på at du var gravid?

- Jeg ante virkelig ingenting, menstruasjonssyklusen fortsatte, magen vokste ikke, forklarer Maria Teresa.

Når hun ble framstilt for retten var det ingen som trodde på hennes historie. De mente babyen var fullbåren, tiltalen ble skjerpet fra abort til forsettlig drap. Maria Teresa fikk 40 års ubetinget fengsel.

- Jeg vet ikke med sikkerhet hvor mange uker fosteret var, noen sa 20 andre sa 32. Men det ble aldri veid. Jeg tilbød å legge fram blodprøver som beviste at jeg ikke hadde framprovosert aborten. Men alt ble avvist, forteller Maria Teresa.

Elleve måneder gravid

Dommen ble basert på vitneutsagn fra hennes arbeidsgiver på tekstilfabrikken der hun jobbet. Elleve måneder tidligere hadde Maria Teresa uttrykt at hun var urolig for at hun var gravid fordi menstruasjonen ikke kom.

- Rettsaken tok ti minutter. Legen fra sykehuset som utførte obduksjonen dukket ikke en gang opp. Jeg ble dømt på vitnesbyrdet fra fabrikksjefen. Som betød at jeg måtte ha vært elleve måneder gravid da jeg aborterte. Det var helt uten logikk, forklarer Maria Teresa.

- Disse kvinnene er fattige og kjenner ikke sine rettigheter, og har dermed ikke ressurser til å fremskaffe en god advokat og medisinske bevis. De blir dømt på fordommer og indiser, forteller Patricia Kaatee i Amnesty International som har fulgt flere slike rettsaker.

"BARNEMORDERE": Flere av Maria Teresas medfanger sitter fremdeles i fengsel for abort. - Vi ble kalt barnemordere. Men jeg holdt hodet hevet, jeg visste at det ikke var sant. FOTO: Johannes Granseth/Nobels Fredssenter
"BARNEMORDERE": Flere av Maria Teresas medfanger sitter fremdeles i fengsel for abort. - Vi ble kalt barnemordere. Men jeg holdt hodet hevet, jeg visste at det ikke var sant. FOTO: Johannes Granseth/Nobels Fredssenter Vis mer

I fengselet følte Maria Teresa seg torturert i trippel forstand.

- Først fordi jeg ikke fikk se sønnen min. For det andre hadde jeg mistet mitt andre barn. og for det tredje var jeg fengslet, dømt at et helt samfunn for noe jeg ikke hadde gjort. Men hele tiden holdt jeg hodet hevet. hvis de ikke trodde meg, så fikk det så være.

De fleste som blir dømt for abort i El Salvador, er gjerne som henne, - fattige, single kvinner.

- I El Salvador finnes det ingen rettferdighet. Loven gjelder kun for de fattige, de ressurssterke kjøper seg fri, oppsøker private klinikker, eller reiser til utlandet, utdyper hun.

Men likevel mistet hun ikke håpet.

- Jeg hadde sønnen min, for ham klarte jeg å holde meg oppe på beina. Jeg sa til meg selv at for ham skulle jeg klare å komme meg ut. Min største frykt var at han skulle vokse opp, og hate meg. At han skulle være 46 år gammel når jeg slapp ut. At min historie skulle gjenta seg. Jeg vokste selv opp uten en mor, hun forsvant under borgerkrigen i El Salvador på åttitallet.

I dag er sønnen 13 år og går på svensk ungdomsskole i Avesta, har fått nye venner, og har godt grep om det nye språket, forteller Maria Teresa. Mens hun var fengslet bodde han hos bestemoren. Kun ved fire anledninger fikk hun treffe sønnen i fengselet.

LES OGSÅ: - Du dømte meg aldri

«Las 17»

Lenge var Maria Teresa og de andre kvinnene i fengselet intetanende om at det på utsiden av murene pågikk en kamp for å løslate dem. Inntil det en dag dukket opp en menneskerettighetsadvokat i fengselet som ønsket å snakke med henne.

- Du er en av «Las 17», sa hun. De 17. Jeg hadde ingen anelse om hva hun snakket om.

Den globale kampanjen til Amnesty International «Las 17», refererte til de 17 kvinnene som mellom 1999 og 2011 hadde blitt dømt til opptil 40 års fengsel for abort i El Salvador. Kampanjen har i ettertid ført til flere løslatelser.

Saken hennes ble gjenopptatt i 2016, og dommeren kom fram til at det ikke fantes tilstrekkelig bevis, og frifant henne.

Etter hardt påtrykk fra flere nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner kan nå en reform som myker opp det restriktive abortforbudet bli en realitet.

- Myndighetene står i gjeld til oss, sier Maria Teresa.

- Vi ønsker selv å kunne bestemme over egen kropp. Vi kan ikke la dette fortsette, det gjelder ikke bare i El Salvador.

Hun har avgitt et løfte, og har ingen planer om å gi seg før hun ser lovendringer i flere land.

Maria Teresa smiler, denne gangen også med øynene. Hun føler seg sterk.

- Mange sier at kvinner er sterke på grunn av omstendighetene vi gjennomgår. Jeg ser det ikke slik. Vi kvinner er sterke fordi vi ble født sterke.

LES OGSÅ: Jeg valgte tidlig å være åpen om at mamma var narkoman

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: