Marianne Røst forsto ikke at det hun gjorde var ulovlig gambling, og hun fikk aldri spørsmål fra banken. Både hun og hennes advokat Hans Haavind mener at Nordea burde stoppet transaksjonene hun gjorde til utlandet.
– Hadde jeg vært frisk, hadde jeg aldri gjort dette. Når jeg spiller klarer jeg ikke å forstå at jeg taper masse penger, sier Marianne alvorlig.
– Spillingen ble min flukt fra virkeligheten da hverdagen ble for tøff. Det var min måte å takle følelser på.
Marianne forteller at det tok lang tid før hun skjønte konsekvensene av det hun gjorde. Da hun selv tok ansvar for å søke hjelp, var det for sent. Hun hadde allerede spilt bort alt hun eide, og pådratt seg en gjeld på flere millioner.
– Jeg var så langt ned psykisk, at jeg ikke visste hva jeg holdt på med før det, sier Marianne stille.
– Jeg følte skam og håpløshet, men visste at jeg måtte ta tak i problemet mitt. Jeg tok derfor kontakt med fastlegen, som henviste meg til Blå Kors for behandling. Men selv om jeg går til behandling hos psykolog, er jeg ikke kvitt trangen til å spille. Den har ødelagt livet mitt.
Sønnen skulket skolen og satt hjemme og gamblet på nett
Ikke kvitt spilleavhengigheten
Marianne er skilt og har ingen barn. Behandlingen hos psykologen hjelper henne å sette ting på plass, slik at hun skal få mer orden i følelseslivet.
Hun har gått til psykologen i tre år, og har fremdeles en lang vei å gå. Hun har diagnosen PTSD (posttraumatisk stresslidelse) i tillegg til spilleavhengighet. Marianne er sta, og selv om livet kjennes kjipt nå, tror hun at hun en gang skal bli kvitt trangen til å spille. Hun vet bare ikke når.
– Nå lever jeg svært sparsommelig, og bruker noe av levepengene fra Nav til spill. Men jeg har ikke råd til mye, og jeg får selvsagt ikke mer lån. Det vil jeg ikke ha heller, sier Marianne.
– Jeg tar en dag av gangen. Jeg har tidligere lagt så mange store planer, som har gått rett i vasken. Men jeg vil gjøre alt jeg kan for å få erstatning fra Nordea, som er den banken de fleste transaksjonene gikk gjennom.
Bankutskriften sa alt
Hans Haavind har lang og bred erfaring som advokat, og han har også jobbet som dommer. Marianne, som hadde kontaktet flere advokater, fikk raskt tiltro til Haavind. Han har aldri vært borti en lignende sak, og brukte en del tid på undersøkelser, før han sa ja til å bistå klienten.
– På bakgrunn av omfattende informasjon fra Lotteritilsynet, i flere brev til alle banker, om hvordan regelverket var/er å forstå, mener jeg Marianne Røst hadde god grunn til å saksøke banken, sier advokat Haavind.
– I informasjonen fremgikk det klart at tilsynsmyndigheten hadde sterke forventninger til at bankene skulle etablere systemer for langt mer enn det å overvåke og stanse innsatsutbetalinger merket med brukerstrekkode på fire sifre, som betyr gambling. Problemstillingen med betaling via mellommenn/tredjepartsforetak anonymt og uten slik strekkode, var konkret og omfattende omtalt og beskrevet.
Haavind forteller at i Mariannes sak var spilleaktivitetene av en slik art, omfang, varighet og synlighet på bankkontoen, at banken etter hans mening hadde plikt til å undersøke transaksjonene nøyere.
Ørjan bruker løgndetektor for å avsløre utroskap
Skjulte spillingen
Marianne tjente gode penger i IT-bransjen, og det å jobbe med IT var en selvfølge fra ung alder. I tillegg arvet hun en slump penger, så bankkontoen hennes vokste raskt. Det gjorde også de selvpålagte pliktene overfor familien, og det ble liten tid til å ta hensyn til seg selv. Marianne sov dårlig, men passet jobben.
– Jeg følte meg så pressa av situasjonen, at jeg bare hadde lyst til å rømme fra alt. Men det hadde jeg ikke samvittighet til, sier Marianne.
– Ikke visste jeg hvem jeg kunne snakke med heller. Det ble til at jeg gjemte meg bak pc’n. I 2008 begynte jeg forsiktig å spille, det ga meg noe jeg ikke fikk andre steder. Men selv om jeg likte spenningen, varte spillingen bare en liten stund.
Men i 2015 ble Marianne hekta. Hun hadde egne penger på konto, så hun belastet ingen med spillingen sin. Det var viktig for henne. Marianne hadde ikke lenger noe valg, hun måtte spille. Det var spillingen som ga livet mening. Endelig hadde hun funnet en positiv verdi i livet.
– Nå kan jeg holde ut litt til, tenkte Marianne, og spilte i det skjulte. Inntil ektemannen fant en regning i postkassen.
Ble skilt og fortsatte å spille
– Min eksmann og jeg hadde felles økonomi. Og da jeg hadde spilt bort mine egne penger, tok jeg opp lån på leiligheten. Det var slik han fant det ut. Vi solgte leiligheten, og jeg var gjeldsfri i 2016, sier hun.
– Flott! Da kunne jeg jo bare begynne på’n igjen. Jeg fortsatte å spille og opparbeidet meg ny gjeld. Jeg ønsket ikke at andre skulle lide under min spilleavhengighet, så i 2017 ble mannen og jeg enige om å skilles, slik at han ikke skulle få min gjeld.
Marianne fortsatte å spille, lånte mer penger, tok opp forbrukslån og fikk ingen reaksjon fra bankene. Hun kjente ikke til lovverket, men innerst inne skjønte hun at bankene burde ha satt foten ned. Marianne spilte på et høyt nivå, nesten 24 timer i døgnet.
Da Marianne hadde etablert samarbeidet med advokat Hans Haavind, var hun helt klar på å saksøke Nordea. Nervøs og redd, men bestemt.
- Lykken man får av å shoppe er noe som avtar etter en stund
Tapte i retten
– Vi visste i utgangspunktet at det lå noe på minus-siden på grunn av uklart regelverk, uklare krav til kontrollsystemer, og fordi norsk erstatningsrett ikke er klar med hensyn til om skadelidte selv skal ta det fulle økonomiske ansvaret for pengespilltap ved eventuelle systemsvikt fra en bank, sier Hans Haavind.
Rettsaken gikk i Oslo Tingrett i mai og varte i to dager. Dommen kom i juni. Dommeren mente at Nordea ikke hadde gjort noe galt. Marianne er dypt skuffet og fortvilet over resultatet. Hun mener at Nordea burde hatt et bedre system, og fanget opp innbetalingene på flere millioner til ulovlige spillselskaper.
– Det som ga oss håp om å vinne, og fortsatt gjør det, er at systemsvikten i dette tilfellet, etter mitt skjønn, er så vidt klar eller omfattende. Vi mener Nordea har brutt regler som er satt nettopp for å beskytte de spilleavhengige, sier advokaten.
Noe mer kan ikke Haavind si, advokat-skikken tillater ikke forhåndsprosedyre i media, før eventuell ankesak. Det han har uttalt her og nå, er ikke mer enn det enhver kan lese seg til i tingrettens dom og generell informasjon på Lotteritilsynets internettsider eller i deres offentlige skriv.
Kommunikasjonssjef i Nordea, Synne Ekrem, sier følgende til KK:
– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker i media. Det foreligger en dom og vi henviser til den.
Må anke
Mens Marianne jobber med å bli frisk, fortsatt spiller litt og vet at hun har fire millioner i gjeld, innser hun at den eneste muligheten til å få erstatning, er å anke dommen. Men også det koster penger, som Marianne ikke har. Nå har noen satt i gang en innsamling for henne, og Marianne er takknemlig for alle bidrag på spleis.no. Selv har hun ikke mulighet til å skaffe pengene, uansett hvor mye hun spinker og sparer.
– Jeg hadde aldri vært i retten før, og var redd i mai. Nå er jeg enda reddere, sier hun.
– For å få tankene mine over på noe annet enn spilling, har jeg skaffet meg to kattunger. Jeg kjenner at dyr gjør meg glad, og tror kattene kan ha positiv effekt i behandlingen.
Ankefristen er i august
– Vi håper selvfølgelig at rettferdigheten seirer, slik at Marianne får erstatning, sier Hans Haavind.
– Uansett har vi allerede nådd en annen hensikt, en betydelig offentlig oppmerksomhet og dermed en tilbakemelding til myndighetene om hvordan regelverket virker. Spilleavhengighet er et stort samfunnsproblem, og et slikt erstatningskrav har ikke vært prøvd for norsk domstol tidligere. Saken har prinsipielle aspekter, både rettslig og etisk.
