ØKONOMISK VOLD: Mange kvinner vet ikke selv at det de utsettes for er en type vold. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
ØKONOMISK VOLD: Mange kvinner vet ikke selv at det de utsettes for er en type vold. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer

Økonomisk vold

Marias ektemann presser henne for penger

Juridisk rådgivning for kvinner opplever økning av kvinner som utsettes for økonomisk vold. Maria er en av dem.

«Maria» har i mange år vært utsatt for grov mishandling. Hun er fortsatt gift med mannen som har utøvd volden mot henne og velger derfor å fortelle sin historie anonymt.

Maria og ektemannen har begge innvandrerbakgrunn og har bodd lenge i Norge. Det er Maria som hele tiden har forsørget familien.

Hun har en godt betalt jobb og hadde allerede før hun ble gift investert pengene sine fornuftig.

Ektemannen har på sin side ikke hatt det like lett på jobbfronten, noe som har ført til at han har tatt på seg en rekke svart betalte oppdrag og involvert seg i mange dårlige forretningsidéer.

Maria beskriver at hun på mange måter ble lokket inn i ekteskapet og at hverdagen raskt ble preget av ulike former for vold. Det begynte med fysisk og psykisk mishandling, og etter hvert ble også økonomisk vold en stor del av dette bildet.

Brukte vold for å få henne til å betale

En av de mest alvorlige voldsepisodene skjedde da ektemannen ønsket å ta over en bedrift.

– Alle i miljøet vårt visste at jeg tjente bra og kameratene hans foreslo derfor at jeg skulle betale hans eierandel i bedriften, enten ved at jeg tok opp lån, ble kausjonist eller solgte noen av investeringene mine.

– Jeg var derimot skeptisk da jeg allerede betalte alle utgifter i hjemmet og syntes dette var en alt for stor risiko. Dersom bedriften gikk dårlig, kunne vi risikere å bli hjemløse, forteller hun.

Marias ektemann bruker alle midler for å presse henne til å gi ham penger; verbale krenkelser, hersketeknikker, manipulasjon og brutal fysisk vold.

Han kaller henne en dårlig og ulydig kvinne, noe han også sørger for at miljøet rundt dem får vite; Her sitter hun og eier alt, mens han ikke eier noen ting. Hvorfor kan ikke hun være en god kone og hjelpe ham?

Men Maria kjenner sannheten. Ektemannen kan være borte i dagevis og når han kommer hjem bidrar han ikke i hjemmet eller i omsorgen for barna deres. Han betaler ikke en krone for bolig, mat eller noen av de andre utgiftene familien har.

Maria vet ikke akkurat hvor mye han tjener, men oppdager tilfeldigvis at store summer jevnlig sendes til ektemannens familie i hjemlandet.

– Han er bare opptatt av ryktet sitt i hjemlandet, hvordan slektens hjem ser ut og de storslagne festene de holder for tusentalls gjester. Han skryter av hvor mye gull kvinnene der nede bærer om halsen, mens jeg sitter her i Norge med alle regningene og er redd for å miste hjemmet vårt, sier hun.

Kjøper seg fri fra volden

Maria klarer etter en langvarig kamp å stå imot presset og får sågar overtalt ektemannen til at de bør inngå avtale om særeie. Hun får ham til å forstå at dersom virksomheten hans ikke lykkes, kan det gå ut over henne og barna.

Ektemannen låner til slutt penger fra annet hold, men bedriften blir bare den første i en lang rekke konkurser han er involvert i.

Selv om Maria ikke er juridisk ansvarlig for denne gjelden som ektemannen har klart å bygge opp over flere år, har det økonomiske presset på henne ikke blitt mindre. Snarere tvert imot.

– All gjelden har ført til at han har blitt sur og stresset, og han har utsatt meg for vold igjen. Han krever hele tiden penger av meg og jeg føler på mange måter at jeg må kjøpe meg frihet ved å betale ham. Kravene hans tar aldri slutt, sier hun.

Redd for å miste barna

Maria har flere ganger vurdert skilsmisse, men blir stoppet av frykten for hvordan det vil påvirke barna. Hun forklarer at det i hennes miljø er et stort stigma rundt skilsmisse, noe hun ikke vil utsette barna sine for.

– En skilsmisse kunne kanskje gått greit dersom det bare var mannen min og meg, men det går ut over barna. Det vet også disse mennene som driver med dette, og de bruker derfor det som et pressmiddel. Ingen mødre ønsker å se barna sine deprimerte, så jeg har inntil videre valgt å bli. Jeg har også vært redd for at han skal finne på å bortføre barna, sier hun.

Marias familie og venner ønsker å hjelpe, men også de har fått føle hvordan han forsøker å manipulere dem og sverte henne. Hun har flere ganger anmeldt ektemannen for vold, men har blitt skremt av at politiet kontakter barnevernet.

Hun forklarer at barna har blitt skånet for alt hun utsettes for og at hun alltid har sørget for at de ikke mangler noe.

– Barna mine kjenner ikke til den fysiske og psykiske volden, men de har lagt merke til at det er jeg som alltid kjøper det de trenger. Jeg har også god støtte fra familien min, men de har valgt å holde seg nøytral ovenfor ham. Dette fordi de vet hvordan han oppfører seg og de er redde for at han skal skade meg mer dersom de blander seg inn.

En type vold det er vanskelig å oppdage

Maria er fortsatt i en vanskelig situasjon, men hun ønsker allikevel å fortelle sin historie. Hun håper hun kan nå ut til kvinner som kanskje ikke vet hvilke rettigheter de har eller som ikke skjønner at det de blir utsatt for er en type vold.

– Økonomisk vold er vold uten blåmerker. Det er en type stille vold som ikke er så lett for andre å oppdage, selv ikke barna fordi mødrene stiller opp og gjør alt. De er redde for at barna ikke skal ha gode nok matpakker eller at de ikke skal ha råd til fritidsaktiviteter og ferier.

– Jeg kjenner flere kvinner, både etnisk norske og innvandrerkvinner, som blir utsatt for ulike typer økonomisk vold uten at menneskene rundt dem vet det, sier hun.

Opplever økt pågang

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) drives av jusstudenter ved Universitetet i Oslo, som yter gratis rettshjelp til kvinner. Fagrådgiver Veronika Wiese forteller at de opplever en økt pågang av kvinner med gjeldsproblemer som følge av økonomisk vold fra nærstående.

– I noen tilfeller har klienten fått signaturen forfalsket og på den måten blitt gjort ansvarlig for stor gjeld. Andre ganger kan klienten ha blitt tvunget til å signere på for eksempel lånepapirer. Disse sakene er svært utfordrende. Både fordi kvinnen ofte ikke har oversikt over hvilke krav som er stiftet i hennes navn, og fordi det ofte er vanskelig å bevise hva som faktisk har skjedd, sier hun.

– Offeret for slik økonomisk vold vil etter dagens regelverk ha et vilkårlig vern, avhengig av hvordan gjelden stiftes. Gjerningspersonen kan holdes strafferettslig ansvarlig, uten at dette frikjenner offeret fra gjeldsansvaret hun er blitt påført. JURK arbeider iherdig for å styrke offerets vern i slike saker.

Rammer kvinner i alle samfunnslag

Ifølge Dinutvei.no handler økonomisk vold ofte om å ha kontroll over andres økonomi, det vil si at den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.

I likhet med andre former for vold, er økonomisk vold ifølge Wiese noe som kan ramme kvinner i alle land, alle samfunnslag og på tvers av alle skillelinjer. Blant deres klienter har noen etnisk minoritetsbakgrunn, men majoriteten kommer fra Norge.

I noen saker kan manglende kunnskap i norsk og om det norske banksystemet ha betydning, men økonomisk vold rammer også ressurssterke kvinner. Ofte utsettes kvinnene for fysisk vold og/eller psykisk vold i tillegg.

– Med økonomisk vold menes vold som kommer til uttrykk ved at en person forhindres fra å råde over egen økonomi. Vedkommende kan for eksempel nektes adgang til sin egen eller en felles bankkonto, eller forhindres i å ha en inntekt og dermed presses til å måtte be om penger, forklarer Wiese.

– Økonomisk vold omfatter også at en person tvinges til å skrive under på lån som gjør at vedkommende risikerer å få stor gjeld, eller at en person tar opp lån i en annen persons navn. Konsekvensen er ofte økonomisk underdanighet og avhengighet.

Ikke alle vet at de utsettes for noe alvorlig

Første steg i saker som handler om økonomisk vold er ifølge Wiese gjerne å informere om at det kvinnen har blitt utsatt for er ulovlig. De ser ofte at kvinnene har et stort behov for informasjon om hvilke rettigheter de har og om hvor de kan få hjelp.

– Hvis man mener at man har blitt utsatt for økonomisk vold, kan man levere en anmeldelse om dette til politiet. JURK erfarer imidlertid at mange kvinner synes at det er vanskelig å bryte ut og anmelde saken til politiet. JURK erfarer dessuten at mange saker om temaet henlegges på grunn av for dårlig kapasitet hos politiet eller for få bevis.

– I flere saker har vi derfor måttet behandle de sivile sidene ved saken, gjennom forhandlinger med kreditorer og å rette krav mot vedkommende som har tatt opp gjelden.

Andre steget i en sak om økonomisk vold er ifølge Wiese derfor å be klienten om å få en oversikt over gjelden sin. Klienten henvises gjerne til å bruke nettsiden Gjeldsregisteret.com.

– Det kan også være lurt å spørre ulike kreditorer for sikkerhets skyld. NAV kan gi hjelp til å lage en oversikt over den økonomiske situasjonen.

– Videre oppfordres klientene våre til å be kreditorene om rentefritak eller betalingsutsettelse. Klientene våre oppfordres også til å bytte passord og sette en kredittsperre. En kredittsperre gjør at det ikke går an å foreta en kredittvurdering av deg, som igjen kan føre til at du ikke kan starte abonnementer eller ta opp lån.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: