SAMMEN: Maria (36) og faren Per (56) har i dag et nært forhold, til tross for flere års atskillelse. Foto: Niels Hougaard/All Over Press
SAMMEN: Maria (36) og faren Per (56) har i dag et nært forhold, til tross for flere års atskillelse. Foto: Niels Hougaard/All Over Press
Narkoman

Marias pappa levde som sprøytenarkoman i flere år

Hun elsket at faren lekte med henne i sandkassen og leste godnatthistorier, men en dag kom han ikke hjem. Det økende misbruket tvang ham bort fra familien og ut i gatene.

Maria har lagt seg etter nok en fødselsdag hvor faren hennes ikke har vært der. Hun lukker øynene og er på vei inn i drømmeland, men så blir hun revet tilbake til virkeligheten. Ved siden av henne sitter en tynn mann. Hun kjenner lukten av sjampo, men den rene duften står i skarp kontrast til ansiktet hun ser. Kinnene er innsunkne, øynene røde. Hun merker at hjertet slår fortere, og det går flere sekunder før hun skjønner hvem det er som sitter der.

LES OSÅ: Ann-Maris sønn ble narkoman som 12-åring

Det er faren hennes, og han har med seg gaver. Blant annet en tegneserie, hvor han har skrevet «gratulerer med dagen» på innsiden.

– Jeg var skrekkslagen, for jeg kjente ham ikke igjen. Jeg så jo en person som så farlig ut. Ikke engang da jeg fant ut at det var faren min, ble jeg rolig for det var jo ikke den mannen som hadde lekt med meg da jeg var liten, forteller Maria Alstrup (36) fra danske Frederikssund.

LES OGSÅ: Anne Cecilie var hjelpeløs tilskuer til at storesøsteren ruset seg

Kjernefamilien

Maria er den eldste av fire søsken, og hun ble født på Vesterbro i København. Per var fast bestemt på at hasj og de mange årene med for mange øl skulle skiftes ut med familieliv, og de flyttet til forstaden Sorgenfri, der kjernefamilien skulle dyrkes. Men selv om det så ordentlig ut fra utsiden, begynte utryggheten å ta over og familielivet å slå sprekker.

For Per ble jobben som togmekaniker ofte skutt i gang med øl. Etter arbeidstid fortsatte gjerne drikkingen, og ofte kom han ikke hjem.

– Da jeg var liten, tenkte jeg ikke så mye over det. Det var jo vanlig at far ikke kom hjem, og selv om han helt sikkert har vært påvirket en del ganger sammen med oss, husker jeg faktisk bare de fine tingene. At han leste «Hobbiten» for oss og lekte med meg, forteller Maria.

LES OGSÅ: Alt handlet om å skjule spor etter den narkomane faren

Men etter hvert som tiden gikk, eskalerte misbruket. En dag tok Per det definitive valget om å bytte ut familielivet med det harde miljøet på Vesterbro.

– Jeg kan ikke huske at han forsvant, men kanskje har jeg fortrengt det. Til gjengjeld kan jeg huske ensomheten, og at jeg så gjerne ville ha en familie som alle andre. De hyggelige samtalene over middagen og å bli hentet på skolen, forklarer hun.

Raskt ble det hun som fikk ansvaret for de yngre brødrene. Hun fulgte dem til barnehagen og hjem igjen og sørget for at de fikk i seg mat.

På heroin

For Per ble det endelige farvel til familien starten på et liv med harde stoffer. Han huserte ved Hovedbanegården og Mariakirken på Vesterbro Torv, og hver våken time kretset tankene rundt neste skudd. Misbruket ble ofte finansiert ved at han begikk innbrudd, og det gikk ikke lang tid før heroin var hverdagskost.

– Heroinen fikk meg til å fortrenge alle følelser. Barna mine poppet nok opp i hodet mitt innimellom, men bare til jeg fikk neste skudd. Det var alt livet mitt handlet om, forteller Per (58).

FAMILIEFELLESSKAP: Per vet at han såret Maria veldig da hun var barn. I dag prøver han å gjøre det godt igjen ved blant annet å være en nærværende morfar for Marias sønn Alvin. Foto: Niels Hougaard/All Over Press
FAMILIEFELLESSKAP: Per vet at han såret Maria veldig da hun var barn. I dag prøver han å gjøre det godt igjen ved blant annet å være en nærværende morfar for Marias sønn Alvin. Foto: Niels Hougaard/All Over Press Vis mer

LES OGSÅ: Hege tok amfetamin flere ganger om dagen

I behandling

Den dagen Per satt på sengekanten til Maria, var det tre år siden sist hun hadde sett ham.
I en lomme mellom alkohol og stoff hadde Per husket datterens bursdag, og selv om kvelden endte med at han ble kastet ut av leiligheten, utelukker ikke Per at gjensynet med datteren satte i gang noen tanker. Kort tid etterpå valgte han å legge seg inn til behandling.

– Det var egentlig ikke planlagt, men en dag møtte jeg en gammel venn, og han spurte om jeg ville gi det en sjanse. Jeg hadde prøvd avrusning tidligere, og hvorfor jeg svarte ja denne gangen, vet jeg ikke, for jeg var ikke spesielt motivert, sier Per.

LES OGSÅ: - Jeg mistet håpet om at han kunne og ville ta grep om livet sitt

Da Maria etter en stund kom på besøk, var det med svette håndflater og bankende hjerte at Per tok imot henne.

– Jeg hadde jo sviktet barna mine, og jeg hadde dårlig samvittighet. Så jeg visste ikke hvordan hun ville ta imot meg, sier han.

Selv om Maria var reservert til å begynne med, falt det en stein fra hjertet hennes da hun så faren sin.

– Han liknet jo ham som hadde lært meg å sykle og som leste godnatthistorier for meg. Han så frisk ut, og det var slett ikke den faren jeg hadde sett på sengekanten den gangen, sier hun.

Hjemme i Sorgenfri gikk bølgene høyt mellom Maria og moren hennes, og etter en stund valgte moren å sende Maria på ferie til faren, som nå bodde i Nakskov. De to ukene ble en reise tilbake til nærheten de hadde hatt. De var på stranden, kjørte lange turer og gikk på kafé.

– Jeg var fremdeles litt redd for ham til å begynne med, for jeg kjente ham jo ikke ordentlig. Men vi hadde noen fantastiske uker, og da jeg kom hjem, savnet jeg ham mer enn noensinne.

LES OGSÅ: - Jeg møtte opp som full nisse på julaften

Maria og faren holdt kontakten per brev, og etter nok en krangel med moren fikk hun vite at hun skulle flytte til faren, som nettopp hadde flyttet til København. Med en sekk i hånden sto 14 år gamle Maria og banket på døren hos faren.

– Jeg var kjemperedd for at jeg skulle svikte som far igjen. Jeg hadde bare vært nykter i noen år, og det var jo et enormt ansvar å ha Maria boende på fulltid.

Stolt av faren

Men Maria og faren fant ut at de hadde mye til felles. De gikk lange turer og snakket sammen, og de lo av de samme filmene på kino.

– En dag ble jeg med til en av de selvhjelpsgruppene han gikk i, og der hørte jeg andre fortelle sine historier. Historier som liknet min fars. Når jeg tenker over det i dag, var det kanskje litt voldsomt at jeg ble tatt med dit, men det ga meg et godt innblikk i hva faren min hadde vært gjennom, og jeg husker fremdeles den stoltheten jeg følte. Det gjør jeg fremdeles, sier Maria, som har pedagogisk utdanning og har bloggen slinkypiinky, hvor hun blant annet skriver om barndommen sin.

LES OGSÅ: Maria vokste opp med en mor som var rusmisbruker

Det er nå 26 år siden Per la misbruket på hyllen. Han arbeider i dag som rusbehandler på et dagtilbud for rusmisbrukere, og han er en nærværende morfar for Marias sønn.

– Jeg husker en dag vi var ute og kjørte da faren min plutselig stoppet bilen. Han så alvorlig ut, og så sa han at han visste at han hadde gjort meg urett og spurte om det var noe han kunne gjøre for å gjøre det godt igjen. Jeg ble veldig glad for spørsmålet, men jeg følte allerede at han hadde gjort det godt igjen. Han var jo der, sier Maria. 

Hun og faren er enige om én ting:

– Det kan finnes sinne, skyld og en masse brutte løfter, men det er aldri for sent å skape det livet man gjerne vil ha, sier Per.

Denne saken står også i Allers nr 7, 2017.

Til forsiden