Kan vi dele et skolebrød? Maria Mena (32) er nettopp kommet inn døra på Godt Brød på Grünerløkka. Som et friskt vindpust virvler hun opp rommet. Stryker smilende gjennom bakeriet, klapper en baby som er på vei ut døra med sine foreldre, mykt på kinnet og sier: «Du er heldig!».

Forteller hun bak disken at hun skal på ferie og inn i bikinien, men at hun likevel skal unne seg noe godt. Slår ut med armene og ser ned på den vide, mørkeblå buksedressen, forklarer meg at hun var usikker på valget, men at det falt på noe mykt. Også utenfor scenen, på blanke formiddagen, på et bakeri i eget nabolag, forfører hun sitt publikum.

Der har du Maria Mena. «Close and personal.» Som en hjemløs katt smyger hun seg inntil. Under huden din. Elsk meg.

– Jeg har googlet deg, sier hun med det store, åpne smilet da hun setter seg ned med svart kaffe, rundstykke med brie og et skolebrød på deling.

– Du ser snillere ut i virkeligheten.

LES OGSÅ: Venke Knutson: - Ensomhet er tabu. Vi snakker heller om sex

Ingen skal beskylde Maria Mena for ikke å gi av seg selv. I 18 år som artist har hun delt sine egne innerste tanker, via «gud vet hvor mange intervjuer», men ikke minst via sine hudløse og direkte tekster, fra sine foreldres skilsmisse til sin egen. Tekster som har vært opprivende, ikke bare for henne selv. Hun har vært brutalt åpen om vanskelige familieforhold, om selvskadingen, spiseforstyrrelsene, om angsten. Mange kjenner seg igjen. Mange føler de eier henne, litt. Det går ikke en dag uten at hun får henvendelser fra folk som er blitt berørt av tekstene hennes. Det kan være meldinger på Instagram eller folk som stopper opp og klemmer henne på gaten.