Økonomi

Marie (43) gikk fra økonomisk kaos til bufferkonto og aksjefond på to år

- Jeg er opptatt av at det skal være lystbetont å mestre økonomien sin. Hvis det er prosecco som gjør livet ditt verdt å leve - legg det inn i budsjettet!

TOK GREP: Etter at tobarnsmoren for to år siden bestemte seg for å få kontroll på økonomien og planlegge alt som skulle handles inn, har hun fått en helt ny ro over livet - OG penger på sparekonto. FOTO: Åsmund Holien Mo
TOK GREP: Etter at tobarnsmoren for to år siden bestemte seg for å få kontroll på økonomien og planlegge alt som skulle handles inn, har hun fått en helt ny ro over livet - OG penger på sparekonto. FOTO: Åsmund Holien Mo Vis mer
Publisert

- Jeg, som klarer nesten alt jeg bestemmer meg for i livet, skjønte plutselig at økonomien ikke var noe jeg klarte å følge med på. Det var litt sårt.

I januar 2019 tok Marie Olaussen (43) ordentlig grep om egne penger. Hun har aldri vært en hardbarka «Luksusfellen»-kandidat, et tungt gjeldsoffer eller hatt en økonomi helt ute av kontroll, men hun har levd et liv hvor hun hele tiden har ligget bakpå økonomisk.

Olaussen utviklet en ekte nettbank- og konvoluttskrekk, hvor en klump i halsen vokste seg større hver gang hun måtte fikse noe som omhandlet penger. Hun var bekymret og stressa, og på grunn av en evig vond sirkel med kredittkortgjeld var hun på minussiden allerede den dagen hun fikk lønning.

Alt av utgifter sprang løpsk uten at hun hadde kontroll over hva det gikk til.

- Det var så strevsomt! Jeg brukte ekstremt mye energi til å grue meg. Dessuten var det helt tullete - jeg har en god lønn og alle forutsetninger for å få det til, så det hele var jo bare rør.

Enkle tips

I dag er det nøyaktig to år siden de økonomiske grepene til tobarnsmoren ble iverksatt. Siden den gang har utgiftene blitt satt i system, bufferkontoen har økt og roen senket seg. Hun har til og med blitt ivrig på aksjefond-fronten.

Nå gir Marie ut boken «Hvordan bli rik på et år». Hun vil så gjerne gi pengetips og triks til andre folk i samme situasjon som henne.

- Jeg hentet motivasjonen til endring fra en nederlagsfølelse i meg selv. Jeg funderte skikkelig på hvordan jeg skulle løse det. Jeg tror faktisk det er derfor jeg er journalist selv også: Når jeg lurer på noe, tenker jeg at andre også sikkert lurer på det samme, og jeg får lyst til å snakke høyt om det.

Marie jobber til daglig som journalist i Tønsbergs Blad, og dette med økonomien ble et journalistisk prosjekt for henne - men med seg selv som case.

- Det krevde at jeg virkelig gikk noen runder med meg selv.

Har ikke kuttet noe

Noe av det viktigste hun har lært i løpet av denne prosessen har vært at hun ikke trenger å gi slipp på alt som er gøy og smaker godt her i livet, for å ha hvilepuls når det kommer til penger. Hun følger i dag et fast budsjett for seg og sine to barn, men de verken spiser kjedeligere eller lever et traurigere liv enn tidligere.

Hun har til og med en egen post som heter «Prosecco» i budsjettet sitt.

- Jeg er opptatt av at det skal være lystbetont å mestre økonomien sin. Hver gang det blir snakk om sparing, så er det nesten alltid med en veldig streng og alvorlig tone. Men det skal være morsomt å lage et budsjett, for det handler jo om hva vi skal bruke pengene våre til - ikke hva vi ikke kan bruke dem til.

Hun fortsetter:

- Pengene er livet vårt. Hvis det er prosecco jeg har lyst til å ha plass til, så er det helt greit. Er det Spotify, Netflix, treningssenter eller klatrepark som gjør livet ditt verdt å leve - legg det inn i budsjettet! Det skal være et bra sted for økonomien og et bra sted for det mentale.

Kjente på stolthet

I boken er Marie opptatt av å gi spareråd «alle» kan klare. Selv om man ikke nødvendigvis har så god inntekt i måneden, er det likevel fullt mulig å ta smarte grep i hverdagen som gjør økonomien mindre belastende. Og det er de små tingene som er de viktigste, skal vi tro 43-åringen.

- Hva var det første du gjorde da du begynte å ta grep?

- Det var å gå inn i nettbanken og faktisk sjekke hva jeg bruker pengene mine til, for det hadde jeg helt ærlig lite peiling på. Jeg tror det er et riktig sted å starte, så det anbefaler jeg videre.

Da hun åpnet nettbanken var det ikke så forferdelig som hun hadde fryktet. Tobarnsmoren følte mer på stolthet enn skam og var glad for at hun endelig hadde gjort det.

- Jeg opplever at vanskelige ting blir mye enklere når man bare gjør det. Jeg kan bruke endeløs med energi til å grue meg til alt mulig rart, men det er faktisk ikke så ille om man bare kaster seg ut i det.

- Men jeg skal innrømme at jeg var en smule overrasket over hvor mange ganger jeg hadde vært i matbutikken i løpet av kort tid. Det var absolutt den største aha-opplevelsen! I tillegg fant jeg noen andre lommetyver som trakk penger ut av kontoen, og som jeg egentlig burde vite om.

Inventarsjekken - et viktig tiltak

Hun lagde en solid oversikt og skrev ned alle gjengangerne som trakk penger. Hun avsluttet abonnementer hun ikke visste hun hadde og veide for og imot på hva som var verdt pengene og ikke. I tillegg begynte hun å skrive handleliste.

- Det mest avgjørende tiltaket for meg har vært «inventarsjekken», som jeg kaller det. Det er noe alle kan gjøre hjemme, og handler rett og slett om å rydde i skapene og skrive en liste over alt som befinner seg i tørrmatskapet, kjøleskapet og i fryseren. Da jeg satte i gang med det dro datteren min ut alle skuffene på kjøkkenet og lekset opp for meg hva vi hadde. På den ene siden av streken skrev jeg det vi hadde og ikke trengte å kjøpe, på den andre siden av streken skrev jeg det vi hadde lite av og eventuelt måtte kjøpe igjen.

Ut i fra det de fant på kjøkkenet lagde Marie en plan for neste ukes middager. På den listen sto tre ting: Melk, brød og torsk. Resten hadde hun.

- Den dagen sluttet jeg å handle på butikken hver dag.

- Gjør du dette hver uke fortsatt?

- Nei, nå gjør jeg ikke det. Det endrer seg ikke så mye fra hver uke, og nå har jeg såpass god oversikt over hva vi har. Men kanskje en gang i måneden går jeg gjennom det vi har. Nå bruker jeg handleliste som er gjennomtenkt og logisk satt sammen med alle de gruppene mat vi trenger for å komme gjennom uka.

- Det eneste jeg ikke kan kjøpe på ukeshandlingen er lørdagsgodt. Hvis ikke en av ungene spiser det opp, så gjør jeg det.

Hun ler.

Ingen rutiner

- Hvordan var rutinene dine på matbutikken før du tok grep?

- Det var ingen rutiner, og det var det som var problemet. Jeg dro på butikken uten å sjekke hva vi hadde hjemme, jeg var der ofte, kjøpte for mange ting og vi klarte ikke å spise opp maten. Husk: Den dyreste maten er den som går i søpla.

Marie sier likevel at selv om det høres enkelt ut, så krevde det en omstilling i hodet. Hun mener at om folk får lyst til å gjøre det samme som henne - gi deg selv litt «slækk».

- Ikke slutt å prøv selv om det ikke går første uken. Man trenger en omlegging i måten man tenker på, og det tar gjerne litt tid. Det gjelder forsåvidt alt i livet.

- Men er det noen matvarer eller vaner du har lagt helt fra deg i løpet av de siste to årene?

- Nei. Det har som sagt aldri vært sånn at jeg har kuttet noe. Det livet vi har nå ligner veldig mye på det vi hadde, forskjellen er at det er mer ro. Det er de samme tingene, bare satt i system. Mindre ferdigmat, da. Jeg har funnet ut at det ikke tar så mye lenger tid å lage en ordentlig pizza selv, og da får vi i tillegg brukt opp grønnsakene.

Billigproduktene

Å legge inn en mer strukturert og planlagt mathandling i hverdagen har utvilsomt spart Marie og barna for mye penger. Sammen med barna har hun i tillegg hatt et prosjekt om å teste alt mulig av butikkenes egne merkevarer - for eksempel First Price, Rema1000-merket og Coop-varer.

Nå prøver de å fortsette å kjøpe disse produktene av de de liker like godt eller bedre enn «den dyre versjonen».

- Vi bruker 11 kroner på tortillalomper i stedet for 30. Men vi har også prøvd å kjøpe pølser fra et billigmerke - de likte vi ikke, så sa kjøper vi ikke de igjen. Det handler ikke nødvendigvis om å være så rigid, men heller gjøre det beste vi kan og være bevisst.

- Det er matavfall hos oss fortsatt - jeg har på ingen måte blitt perfekt, men det er dramatisk senket.

Feil på matbutikken

I boken har Marie listet opp en rekke punkter over ting hun har gjort feil på matbutikken tidligere. Kanskje gjør du noen av de samme?

• Jeg har handlet for mange ganger i uka.

• Jeg har handlet uten å sjekke hva jeg hadde av matvarer hjemme.

• Jeg har handlet uten handleliste.

• Jeg har handlet rett etter jobb, både sliten og sulten.

• Jeg har handlet det jeg hadde lyst på, akkurat der og da.

• Jeg har handlet uten å se på prisen.

• Jeg har handlet «tre for to» fordi jeg følte at det var et kupp, selv om jeg bare trengte én vare.

• Jeg har kjøpt mat med kort holdbarhet på halv pris og så kastet det, fordi jeg ikke hadde lyst på det akkurat den dagen.

• Jeg har kastet mat til full pris fordi det var kaos i kjøleskapet, så det ble liggende bak noe annet, og til slutt ble dårlig.

• Jeg har handlet med ungene på slep og dermed doblet antall varer i kurven.

• Jeg har kastet mat, fordi det ikke passet å lage akkurat dette akkurat denne uken.

• Jeg har kastet mat som var gått ut på dato uten å sjekke om den egentlig var blitt dårlig, eller om den fortsatt kunne brukes.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer