DOWNSHIFTING: Svenske Marie ønsket seg mindre jobb og en høyere livskvalitet, resultatet ble en liten «stuga» på landet. FOTO: Privat
DOWNSHIFTING: Svenske Marie ønsket seg mindre jobb og en høyere livskvalitet, resultatet ble en liten «stuga» på landet. FOTO: Privat
Downshifting:

Marie valgte å «downshifte» - flyttet fra stor byleilighet til liten hytte på landet

- Veldig mange av oss lever et alt for stressende liv. Å ha en stor bolig og mange ting stjeler mye tid.

– Jeg har akkurat fylt 50, så det føltes litt som om det var nå eller aldri, forteller svenske Marie Börjesson.

For et knapt halvår siden gjorde hun en stor livsendring: Fra å ha bodd i en flott 100 m2 stor leilighet i en gammel villa i Göteborg, flyttet hun med sin 11 år gamle sønn til ei lita hytte en times kjøretøy fra storbyen.

Familiens nye bolig er bare 35 kvm, hytta er ikke vinterisolert ennå og fikk nylig innlagt vann fra en nedgravd brønn.

Til gjengjeld har boligen en naturskjønn beliggenhet med gangavstand til en liten badestrand.

– Jeg ønsket meg frihet. Jeg lengtet til et enklere liv med mindre ting. Jeg ønsket å ha naturen nær, jobbe mindre og få høyere livskvalitet. Etter en periode hvor jeg var utbrent, hadde jeg behov for natur og det tror jeg alle har fordi naturen heler, sier hun.

– Veldig mange av oss lever et alt for stressende liv. Å ha en stor bolig og mange ting stjeler mye tid. Vi jobber mye for å få nok penger til å betale for huset og til å kjøpe nye ting, og så har vi ikke tid til å være hjemme. Ofte glemmer vi hva vi eier, tingene bare finnes der og samles i hauger. Blir man egentlig lykkelig av det, spør hun.

Reduserer bokostnadene for å jobbe mindre

Prosessen Marie har vært gjennom, beskrives ofte som downshifting. Direkte oversatt betyr det å gire ned og for mange handler det om å leve et enklere liv, samt å komme seg ut av «hamsterhjulet».

Trenden startet opprinnelig på 90-tallet, men enkelte faktorer tyder på at trenden kan være på vei tilbake. Spesielt i vårt naboland Sverige hvor det stadig dukker opp nye blogger og sosiale mediekanaler tilknyttet emnet.

To eksempler er podcasten Andra Sätt som intervjuer mennesker som har valgt å leve på andre måter enn det som er normen og Facebookgruppen «Frivillig enkelhet - mer med mindre» hvor mennesker utveksler tips og erfaringer rundt det å leve enklere.

Noen velger å gjøre som Marie og flytte til en mindre og billigere bolig enn det de har hatt tidligere. Gjennom å redusere bokostnadene sine, kan Marie nå jobbe deltid i en barnehage. Reiseveien til jobb har riktignok blitt noe lengre, med en times busstur frem og tilbake. Planen hennes er derfor å få en ny jobb i nærheten av sitt nye bosted.

– En ulempe ved å bo slik er at min nærmeste venninne bor minst en mil bort. Jeg har ikke bil og på grunn av dårlig busskommunikasjon ses vi sjelden. Alle kulturtilbud finnes i Göteborg, så om jeg vil gå på kino eller gå på teateret må jeg dra dit, men bussene går sjelden om kvelden.

– Men til gjengjeld bor jeg mye billigere nå, da jeg ikke har den kjempedyre leien som jeg hadde i byen. Jeg har også mer tid til å være kreativ og nyte hobbyer som å fotografere. Jeg elsker friheten og det å ha frisk luft og bo så nærme vannet. I tillegg har jeg ingen naboer og lite innsyn. Jeg kommer til å bygge et stort veksthus og skal skaffe meg høner og kanskje en hane. Forhåpentligvis får jeg mange egg og kanskje nok til å kunne selge noen av dem, smiler hun.

LES OGSÅ: Slik går du frem for å spare mest mulig på mathandlingen

LITE KRYPINN: Maries hytte er bare 35 m2 og er foreløpig ikke vinterisolert. - Det begynner allerede å bli kaldt, men jeg bruker mye ull på gulv og på kroppen, forteller hun. FOTO: Privat
LITE KRYPINN: Maries hytte er bare 35 m2 og er foreløpig ikke vinterisolert. - Det begynner allerede å bli kaldt, men jeg bruker mye ull på gulv og på kroppen, forteller hun. FOTO: Privat Vis mer

Mindre forbruk gir mer tid til overs

For Marie er en enklere livsstil også nært knyttet til å forbruke mindre, da hun ved å eie færre ting ikke har behov for et stort hus. Færre eiendeler gir også frihet fordi hun ikke har mange ting som trenger vedlikehold eller å bli passet på.

Oppryddingen startet hun med allerede for tre år siden, lenge før hun egentlig hadde planer om å flytte. I likhet med mange andre som velger å redusere antall eiendeler oppdaget hun fort at det ikke er noe som skjer over en natt. Å kvitte seg med ting tar tid, spesielt når man eier ting med nostalgisk verdi.

– Problemet er at jeg liker å gå på loppemarkeder, så noen ganger kom det hjem «nye» saker også. I tillegg har jeg arvet en del gjenstander fra slektninger, som var vanskelig å gi bort eller selge. Samtidig er det å rense en utrolig befriende følelse, sier hun.

Huset har det Marie beskriver som verdens minste kjøkken, et lite bad og et hverdagsrom med peis. Når man bor så smått må hver kvadratmeter utnyttes godt og Marie har funnet mange smarte oppbevaringsløsninger. En kiste fungerer som stuebord og brukes til oppbevaring av puter og sengetøy, og snart skal hun kjøpe en ny IKEA-seng som har fire store skuffer.

Maries tenåringsdatter bor mesteparten av tiden hos sin far i Göteborg og sover på sovesofaen i stuen når hun er på besøk, mens sønnen foreløpig er godt fornøyd med å dele soverom med moren. Når han blir litt eldre er planen å bygge om en innglasset veranda til soverom.

– Da kommer hytta til å bli stor, cirka 45 kvm. Større enn det behøver jeg ikke. Det hadde vært trivelig med et litt større kjøkken, da det er trangt nå. Men det er ikke nødvendig, så det får bare være. Dersom jeg skulle treffe kjærligheten kan planene endres, men akkurat nå kjennes alt rett her i mitt eget paradis.

Bra om alle velger å leve litt enklere

Å gjøre som Marie vil nok være litt vel ekstremt for de fleste av oss, men ifølge Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, burde flere av oss absolutt forsøke å leve litt enklere.

– Vår bo- og levemåte i Norge er dessverre langt ifra bærekraftig. De fleste kan nok med fordel prøve å nedskalere litt, selv om ikke alle nødvendigvis kan bo på 35 kvadrat, sier hun.

– Det er mange gode grunner til å bo mindre og enklere. Vi omgir oss med tusenvis av ting i livene våre som krever lagring, som bidrar til rot, skaper bekymring og uro, og som stjeler tid og oppmerksomhet. Eier tingene våre oss, og ikke omvendt? Kanskje får du mer tid til å gjøre ting du faktisk har lyst til å gjøre, hvis du ikke eier for mange gjenstander som stadig må repareres eller oppgraderes, eller tar oppmerksomheten din på annen måte? Ved å bo mindre og enklere sparer du dessuten miljøet, tid og penger!

– Klima- og miljøgevinsten ved å klare seg med mindre plass er stor. Energiforbruket blir redusert, og med begrenset plass tilpasses forbruket deretter. Bare å flytte fra hus til leilighet reduserer klimafotavtrykket i snitt med to tonn CO2 i året.

Tendens til at folk bor trangere

Ifølge Riise har pressede boligmarkeder i verdens storbyer utløst en bølge av smarte og plasseffektive boløsninger, slik at det å klare seg med mindre plass aldri har vært enklere.

I storbyer som Tokyo, Hongkong og London er det ifølge Riise mer vanlig med leiligheter hvor møbler og rom er designet for å forandres etter behov, som for eksempel at soveplasser brettes ut av skap.

Selv om downshifting foreløpig ikke er en stor trend her i Norge, er det ifølge Riise ting som tyder på at flere ønsker å bo mindre og enklere.

– Som for eksempel at folk kjøper seg mikrohus eller bor i seilbåten sin. Men min opplevelse er at dette hovedsakelig er enkeltpersoner, ofte ildsjeler, enn en større del av befolkningen, sier hun.

– Selv om folk flest ikke ønsker å bo i mikrohus, ser vi en klar tendens til at folk flest bor stadig trangere. Fra 1980-tallet og fram til nå har boarealet per person i Norge gått kraftig ned. Det skyldes høye boligpriser, men også at stadig flere ønsker å bo sentralt - og kanskje et ønske om å leve litt enklere.

Uvanlig å bo så lite i Norge - om man ikke er student

Tall fra Prognosesenteret viser imidlertid at ytterst få nordmenn velger å bo i boliger på samme størrelse som Marie. I 2017 fantes det 27 000 boliger under 30 kvm og 39 000 boliger mellom 30 og 39 kvm i Norge, noe som utgjør henholdsvis 1 og 2 % av den totale boligmassen.

Ifølge sjefsøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret er det også relativt uvanlig å bo i så små boliger i Norge, dersom man ikke er student.

– Vi har sett downshifting-trenden hos eldre, som ønsker å flytte fra store eneboliger til mindre leiligheter der de kan slippe å måke snø og klippe plenen. Men i og med at de eldste aldersgruppene er de som øker mest i antall personer allerede fra og med i år, og vil fortsette å gjøre det fremover, vil vi se mer til downshifting i fremtiden.

– Det er også veldig sannsynlig at gjennomsnittsnordmannen kommer til å måtte bo i mindre boliger i fremtiden på grunn av fortetting i byene, høye boligpriser og av miljøhensyn, sier hun.

LES OGSÅ: Anette (27) og Susanne (26) levde en måned uten plast

Til forsiden