Søstrene Marita (22) og Birte (20) Heinesen Katle fikk for drøye tre år siden oppleve et av sine livs verste mareritt. Deres høyst elskede og kun 48 år gamle mamma var blitt alvorlig syk. Diagnosen var alzheimers, en form for demens, i dette tilfellet ung demens.

- Da jeg fikk beskjeden kjentes det ut som at grunnsteinene i livet mitt bare ble røsket bort. Jeg brukte nærmere et halvt år på å lande, sier Marita, som beskriver forholdet mellom seg selv og moren som svært spesielt. De var bestevenner - og snakket om alt.

- Mamma har alltid vært 100 prosent fantastisk. Hun har stilt opp på alt og vært superengasjert i livene til både meg og mine tre yngre søsken. Før kunne vi ligge hver eneste kveld i sengen hennes og snakke om hvordan dagen hadde vært. Det var ingenting jeg ikke delte med henne, og det var nok derfor sykdomsjokket ble størst for meg, sier Marita åpenhjertig.

Personlighetsendringer. Dårlig hukommelse. Passitivitet. Problemer med språket. Det var bare noen av tegnene de så før hun fikk diagnosen.

Men Marita benektet symptomene på det sterkeste, for mamma skulle jo ikke være syk. Hun lagde unnskyldninger overfor seg selv og andre, og var bombesikker på at den plutselige personlighetsforandringen skydtes noe annet. Kanskje var mamma bare deprimert? Eller var det posttraumatisk stress som hadde rammet henne? Det skulle i alle fall ikke være noe uhelbredelig.