PÅ NATIONALTHEATERET: Marte Engebrigtsen hadde det hudløse uttrykket som Liv Ullmann lette etter da hun skulle finne hovedrollen til «Fortrolige samtaler». – Jeg hadde aldri sett Marte på scenen. Men teatersjefene på Riksteatret og Nationaltheatret anbefalte henne varmt. Og i vårt første møte kjente jeg at vi hadde funnet vår Anna, sier Liv Ullmann. Foto: Eide/Nationaltheateret
PÅ NATIONALTHEATERET: Marte Engebrigtsen hadde det hudløse uttrykket som Liv Ullmann lette etter da hun skulle finne hovedrollen til «Fortrolige samtaler». – Jeg hadde aldri sett Marte på scenen. Men teatersjefene på Riksteatret og Nationaltheatret anbefalte henne varmt. Og i vårt første møte kjente jeg at vi hadde funnet vår Anna, sier Liv Ullmann. Foto: Eide/Nationaltheateret Vis mer

Liv Ullman

Marte Engebrigtsen: - Jeg har opplevd å miste kjærlighet og drømmer

36-åringen, som ble mor som 21-åring, er nå aktuell med hovedrollen i Liv Ullmanns oppsetning «Fortrolige samtaler» på Nationaltheateret.

Liv Ullmann (77) hadde aldri sett Marte Engebrigtsen (36) på scenen. Likevel valgte hun akkurat Marte til å spille den store hovedrollen i et av hennes livs viktigste teaterstykker – basert på sjelevennen Ingmar Bergmans dagbøker og familiehistorie. 

Snart kommer stjernelaget i «Fortrolige samtaler» til en scene nær deg – med buss, ferger og egne kofferter. Det skal handle om svik, utroskap og hemmeligheter. Vi møtte Marte for å finne ut hva det er ved henne som rørte Liv Ullmann, Norges største internasjonale stjerne.

Starstruck av møtet med Liv Ullmann

Det hele startet en av desemberdagene i 2014. Det var som om Marte ble tatt med inn i en selskapsscene fra Fanny og Alexander. Bibliotekbaren på Bristol i Oslo var pyntet til jul. Lysekronene var tent. Her var tekanner i nypusset sølv, skinninnbundne bøker i hyllene, høye smørbrød og fløyelsmyke flygeltoner. Midt i alt dette ventet Liv Ullmann. På henne. 
Hun ville ha en fortrolig samtale. Om svik. Utroskap. Hemmeligheter.

Vår største, internasjonale stjerne skulle sette opp teaterversjonen av «Enskilda samtal» i Norge i 2016. Liv hadde regissert filmversjonen tidligere, basert på livshistorien til Ingmar Bergmans mor. Den ble en prisbelønt suksess med Pernille August og Max von Sydow. Nå ville hun finne ut om Marte Engebrigtsen bar på noe som kunne bli hovedrollen Anna. 

– Vanligvis blir jeg ikke starstruck. Folk er folk, tenker jeg. Men da jeg gikk fra den samtalen, hadde jeg en opplevelse av både film og eventyr. Jeg tenkte på hva Liv Ullmann og Ingmar Bergman faktisk har gjort av teater og filmkunst. Plutselig å være midt i kjernen … Det var stort. 

Hovedrollen ble hennes der og da. Liv Ullmann hentet Ingmar Bergmans gamle dagbøker opp av vesken og viste henne private brev som Bergmann hadde skrevet til henne. 
Moren hans var utro. Prestefruen klarte ikke å motstå en ung prestestudent. Hun angrer ikke. Men hun har angst. Som troende, som mamma og som kvinne, rives og slites hun mellom skyld og skam, kjærlighet og frihet. 
  
– Jeg forstår Anna. Men vanligvis tror jeg ikke på dem som sier at de ikke angrer på noe. Alle har gjort ting de angrer på. Ethvert menneske har vel kjent på skyld og anger uten at de nødvendigvis går og holder på den følelsen. Det er en lite fruktbar følelse, men den er i hvert fall ærlig, sier Marte.

Hun spiller Annas voksne liv, fra hun er 17 til hun er 45 år. Hun formidler ungdommens håp, skråsikkerhet og enorme naivitet. Hun lever fortvilelsen og galskapen når Anna tar med seg ungene og rømmer fra sin ektemann. Hun ber desperat til Gud om at hun ender opp på sykehus så hun skal slippe vekk fra skylden.

Kunsten er å dvele ved bristepunktet, slik Liv Ullmann liker det. Marte har det hudløse uttrykket som både Cate Blanchett og Jessica Chastain har vist Ullmann før henne. Det er som om de klarer å slepe smerte i sakte film bortover ruglete brostein. 

PÅ VEI MOT BERGMAN-FESTIVALEN: Det er en begivenhet når Liv Ullmann setter opp Bergmans personlige stykke på Nationaltheatret og tar det landet rundt med Riksteateret. Til høsten gjester Marte Engebrigtsen og teamet Dramaten under Bergman-festivalen i Stockholm. Foto: Geir Dokken
PÅ VEI MOT BERGMAN-FESTIVALEN: Det er en begivenhet når Liv Ullmann setter opp Bergmans personlige stykke på Nationaltheatret og tar det landet rundt med Riksteateret. Til høsten gjester Marte Engebrigtsen og teamet Dramaten under Bergman-festivalen i Stockholm. Foto: Geir Dokken Vis mer

– Jeg hadde aldri sett Marte på scenen. Men mine to teatersjefer på Riksteatret og Nationaltheatret anbefalte henne varmt. Og i vårt første møte – ved det hun sa – med hennes utstråling – kjente jeg at vi hadde funnet vår Anna, sier Liv Ullmann til KK. LES OGSÅ: - Jeg vil gjerne kalle meg en flink pike

Vond skilsmisse

I Riksteatrets kantine i Nydalen møter vi henne, Marte Engebrigtsen, vakker og mild som en Milo-reklame. Hun har hulderhår i en tull. Trygg, hjemmestrikket kofte. 

Du er selv skilsmissebarn?

– Ja. Veldig.

Hva betyr det?

– At barndommen tok brått slutt. Jeg var 11–12 år. Det har preget meg. 

I begynnelsen bodde Marte litt her og litt der. Fra hun var 14–15 år begynte Martes opprør mot oppløsningen av kjernefamilien. 

– Jeg måtte ta et voksent ansvar veldig tidlig, men så ble jeg ungdom og gadd ikke mer. Jeg flyttet for meg selv da jeg gikk på gymnaset.

Årene på Hartvig Nissen var hun knapt til stede i andre timer enn dramatimene. 

– Jeg holdt på med helt andre ting. Alt mulig gæernt. Jeg måtte ta opp fag etterpå. Det er en lykke at jeg havnet der, ellers hadde jeg vel aldri fått videregående skole.

Alenemor som 21-åring

Hun fikk herjet fra seg de årene. For da Marte fikk barn, ble det bråfort rolig. Hun var bare 21 år. Og alenemor.

– Avgjørelsen var ikke vanskelig, selv om det var tøft. Jeg bestemte meg med én gang. Så ble det sånn. Vi har vokst sammen, og jeg er blitt voksen med ham. Det har gått veldig fint.
Stemmen har fått et ekstra lag ømhet. Sønnen hennes er blitt 14 år nå. Han er stor nok til å glede seg på mammas vegne. Denne gangen kommer hun ikke til å ha dårlig samvittighet når hun drar Norge rundt i to måneder på Riksteaterturné. Gutten hennes skal være hos mormor og kjæresten hennes. 

– Jeg har hatt enormt dårlig samvittighet, særlig de første årene, innrømmer hun. 

Lille Max fikk plass i barnehagen mens Marte gikk på Teaterhøgskolen.

– Det var krevende det også, men det gikk greit fordi klassen min var som en stor familie.

Men etter det, da jeg begynte å jobbe og skulle spille om kveldene, da måtte jeg betale barnevakt. Jeg tjente mindre enn jeg betalte.

Du var alene om alt?

– Jeg har vært alene hele tiden, selv om jeg har vært velsignet med foreldre som har stilt opp veldig mye for Max. Men akkurat de første årene, når jeg ikke fikk lagt ham eller aldri laget middag … Selvsagt var det jo ikke sånn hele tiden, men jeg kjente på det. Slik de fleste foreldre sikkert kjenner på følelsen av å ikke få vært til stede så mye som man vil.

Det er kanskje slike livserfaringer som gjør at Liv Ullmann så nettopp deg?

– Ja, jeg tror hun så det. Jeg har opplevd å være veldig låst i en situasjon. Som de fleste andre har jeg opplevd å miste kjærlighet og drømmer – og det å avslutte ting. Men uansett hva du har erfart som skuespiller, så er det en fordel å ha det kjæresten min kaller en «fornemmelse for avgrunn». Det at du kjenner juvet helt fysisk i kroppen når det blir mørkt. Liv Ullmann ser nok det bedre enn noen, for hun har det til de grader selv.

Marte veier hvert ord.

– Ting står mer på spill når man har barn. Jeg har hatt my share of drama, for å si det sånn.

Hva tenker du om skilsmisser selv?

– Jeg håper og tror at folk er blitt flinkere til å skille seg nå enn de var for 20 år siden. Sorgen er like stor, men det er blitt snakket høyt om noen måter å løse ting på som er til det beste for barna. Man har fått noen parametere å forholde seg til. Jeg har sett flere dokumentarer om skilsmissebarn, og tenker at det er en underkjent skjebne for mange.

– Både unge og voksne kan gjennom et helt liv bære det med seg som et stort traume.

Selvsagt går det verste over, men det preger ens egne avgjørelser, kjærlighetsrelasjoner og måten å være forelder på. Det snakkes altfor lite om det. 

Hun mener ikke at folk ikke skal å skille seg. 

– Man trenger jo respons på det man gjør. Når du legger hjertet ditt på hoggestabben, blir man jo glad når man treffer og berører. Når folk kjenner seg igjen. Men det er viktig å ikke bli avhengig av applausen, sier Marte. Foto: Eide/Nationaltheateret
– Man trenger jo respons på det man gjør. Når du legger hjertet ditt på hoggestabben, blir man jo glad når man treffer og berører. Når folk kjenner seg igjen. Men det er viktig å ikke bli avhengig av applausen, sier Marte. Foto: Eide/Nationaltheateret Vis mer

– Men det er en ur-ting, at når man lever i en klan og den oppløses, så er det dramatisk. Som å bli støtt ut av flokken. LES OGSÅ: Marie Blokhus er kåret til Årets gjennombrudd

Ujålete og jordnær

Ingmar Bergman sa i sin tid at Liv Ullmann var den eneste som kunne filmatisere «Enskilda Samtal». Stykket handler så mye om tro, synd og skam. Bergman var ikke kristen. Det er Liv. Hun kunne tro på Gud for dem begge. 

Som Anna i stykket sliter Marte med å tro på Gud Fader i Himmelen.

– Jeg tror livet er større enn her på jorden. Jeg har alltid tenkt det, alltid visst det egentlig. 
Jeg tror på sjelens liv på lik linje med energi i fysikken, at den ikke kan oppstå eller forsvinne. 

Var det skuespiller hun måtte bli? Kunne hun bygge hele livet sitt på et så voldsomt prestasjonspress? 

– Det er så mye ved yrket jeg synes er slitsomt. Som å bli målt og veid hele tiden. Å bli sett og bli valgt. Man bruker så mye energi på å holde hodet fokusert på arbeidet og ikke alt ståket rundt, lære seg å ikke ta ting personlig og tenke at man ikke er bra nok. Jeg har spurt meg selv, orker jeg dette? 

Svaret er ja. Modenheten som trengs har hun endelig opparbeidet nå, som 36-åring. De prestisjefylte, tunge rollene det siste året føles som et privilegium. 

– Jeg elsker teaterets språk av hele mitt hjerte. Jeg kjenner livet så sterkt når jeg står på scenen, så jeg kommer ikke til å kunne legge det vekk, sier Marte.

Venninnen Mariann Hole sier at Marte er annerledes. Der andre blir stresset og oppkavet, blir Marte nesten søvnig. Det er som om kriser gir henne hvilepuls. Hun er ujålete, jordnær og har noe unikt ved seg.

Skal man fortelle alle hemmeligheter? Det er det Marte vil få deg til å tenke over når hun kommer med ferge, buss og egen koffert til en scene nær deg. Selv er hun en veldig privat person. Men hun røper én hemmelighet: Hun skal gifte seg til sommeren! Regissør Anders T. Andersen skal bli hennes ektemann – midt mellom turnéperiodene.

– Anna sliter med de samme dilemmaene som kvinner gjør i dag, selv om det kanskje er enda vanskeligere å våge å tro på kjærligheten i dag. Tosomhet er utfordrende. Men jeg tenker at man må våge spranget. Ellers får man aldri oppleve det fineste av alt.

Tekst: Kristin M. Hauge, redaksjonen@kk.no. Denne saken står også i KK nr 4 2016

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop