TRUE CRIME: Skuddene på Universitetet i Austin, Texas, 1. august 1966 skulle til sammen koste hele 17 menneskeliv. Dette bildet ble tatt kort tid etter at skytingen opphørte. Foto: NTB Scanpix
TRUE CRIME: Skuddene på Universitetet i Austin, Texas, 1. august 1966 skulle til sammen koste hele 17 menneskeliv. Dette bildet ble tatt kort tid etter at skytingen opphørte. Foto: NTB ScanpixVis mer

True crime:

Massedrapene som utspilte seg på Universitetet i Austin, Texas, i 1966 er betegnet som den første skolemassakren i USA

Student Claire Wilson (18) var gravid i åttende måned da en 25 år gammel mann skjøt og drepte babyen i magen hennes.

Mandag 1. august 1966 var en usedvanlig varm dag i sørstatsbyen Austin i Texas i USA, og studentene ved det lokale universitetet var derfor ikledd lette sommerantrekk der de vandret rundt på campus. Noen var på vei til forelesninger, mens andre akkurat hadde gjort unna dagens plikter og var klar for å innta lunsj. Klokken hadde akkurat passert halv tolv på formiddagen, gradestokken viste 40 grader, og en av de som var ikledd en sval sommerkjole var 18 år gamle Claire Wilson.

Vel, riktig betegnelse var svangerskapskjole. Claire var nemlig gravid i åttende måned, og det var første gang hun brukte den beige kjolen som kjæresten Thomas Frederick Eckman (18) hadde valgt ut for henne. Tre måneder tidligere hadde hun falt pladask for den kjekke antropologistudenten, og sammen hadde de startet på det som skulle bli en stormende - men dessverre kortvarig - forelskelse.

Thomas og Claire var på vei for å legge ny parkeringsbillett i bilen, før de skulle spise lunsj med noen venner. Thomas, eller Tom som han ble kalt av sine nærmeste, var bekymret for sin gravide kjærestes matvaner, og mente at hun ikke hadde spist nok og at dette kunne gå utover babyen i magen. Claire lo det hele bort og fortalte at hun tross alt hadde drukket et glass appelsinjuice til frokost.

Mer rakk hun ikke å si før hun kjente en brennende følelse i mageregionen. Hun falt om og noen sekunder senere utbrøt Thomas: «baby?!» i retning kjæresten, før han selv falt om på gaten ved siden av henne. Den høygravide 18-åringen så bort på kjæresten som lå på magen, i en dam av blod, med ansiktet vendt fra henne. Hun skjønte raskt at han ikke lenger var i denne verden. Babyen i magen, som frem til nå hadde vært en vilter krabat, hadde sluttet å bevege på seg.

LES OGSÅ: Tobarnsmoren Alice ble beskyldt for å ha drept barna Eddie (5) og Missy (4) - men var det virkelig hun som hadde gjort det?

- Det er en snikskytter i tårnet som skyter med hensikt

Det tok ikke lang tid før Claire registrerte lyden av skudd. I sidesynet så hun folk falle om som fluer på universitetsplassen. Hun ville reise seg, men følte at hun smeltet ned i den glovarme asfalten. Den høygravide 18-åringen ble liggende i en blodpøl på bakken.

Omtrent samtidig fikk politiet inn flere meldinger om skudd på Universitetet i Texas. Dette snappet den lokale radiostasjonen KTBC opp, og i løpet av noen minutter var reporter Neal Spelce på plass på stedet. Fra bilen sin live-rapporterte han om hendelsen til radiolytterne.

- Dette er en advarsel til Austins innbyggere: hold dere unna universitetsplassen. Det er en snikskytter i tårnet som skyter med hensikt ... sa Neal i radiomikrofonen, mens han gjemte seg bak den åpne bildøren.

Lite visste lytterne, politiet og de uskyldige menneskene på universitetsplassen at 16 mennesker skulle dø den dagen, og at 31 mennesker skulle få varige mén som følge av skuddskader.

SKUDD: Fra tårnet på Universitetet i Austin, Texas, sto skarpskytteren og skjøt på uskyldige mennesker. Dette bildet er tatt under skytingen. Foto: NTB Scanpix
SKUDD: Fra tårnet på Universitetet i Austin, Texas, sto skarpskytteren og skjøt på uskyldige mennesker. Dette bildet er tatt under skytingen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Den 29 år gamle politikonstabelen Ramiro Martinez var hjemme og forberedte seg til vakt klokken 15, da han ved en tilfeldighet skrudde på TV-en og fikk med seg dramaet som utspilte seg på universitetsplassen. Universitetet lå bare en kort kjøretur unna huset han delte med sin kone og parets to små barn.

Den pliktoppfyllende politimannen ringte sjefen for å høre om han kunne bistå med noe før hans originale vakt startet, og Martinez fikk da beskjed om at han kunne hjelpe til med å dirigere trafikken ved universitetet. Men det som bare skulle være en - etter forholdene - harmløs oppgave, skulle vise seg å bli noe helt annet.

LES OGSÅ: Jacob (11) ble kidnappet og seksuelt misbrukt: - Du hadde ikke trengt å drepe sønnen min

To studenter risikerer livet for å redde den gravide kvinnen

Menneskene på universitetsplassen, og de som fulgte dramaet fra TV-skjermen og radioapparatet hadde nå fått med seg at skuddene kom fra 28. etasje på det ikoniske klokketårnet. Men hvem det var som i over én time hadde avfyrt skudd og drept et dusin med folk var foreløpig ikke kjent.

Da Martinez ankom universitetsplassen så han mennesker som løp livredde rundt for å finne et skjulested. Målet var å unngå å bli truffet av skuddene som haglet forbi.

Politikonstabel Martinez bestemte seg for å løpe inn i klokketårnet.

Vel inne i bygningen tok han heisen opp til resepsjonsområdet i 27. etasje. Der ble han møtt av politikollega Jerry Day og en mann ved navn Allen Crum. Crum, som jobbet i bokbutikken som tilhørte universitetet, hadde på mirakuløst vis kommet seg inn i bygningen uten å bli truffet av kuleregnet. Også hans mål var å få satt en stopper på snikskytterens groteske handlinger - som til nå hadde pågått non stop i 70 minutter.

Samtidig med at de tre mennene i 27. etasje legger en plan om hvordan de kan stoppe skytteren, bestemmer studentene Artly Snuff og James Love seg for å prøve å redde den gravide kvinnen som ligger på den glohete bakken foran klokketårnet. De kan se at hun beveger på seg, og de to 18 år gamle guttene holder ikke ut å se på at hun ikke får hjelp.

Sammen med Brehan Ellison trekker de pusten, og løper ut på den åpne plassen hvor snikskytteren har direkte utsyn til de tre mennene og kjæresteparet Claire og Tom. Artly tar et godt tak rundt beina til Claire, mens James tar tak i armene hennes. Varmen har gjort at svetten renner nedover Artlys ansikt, og brillene faller av ham mens han løper med den gravide kvinnen og kompisen James. Artly må la magefølelsen styre ham i riktig retning.

Den røslige unge mannen Brehan Ellison, som to år tidligere hadde tjenestegjort i Vietnam, løfter den døde kroppen til Tom Eckman. Dødvekten gjør ham ekstra tung, men på mirakuløst vis klarer han å få seg selv og Tom ut av skuddsonen og inn i skyggen. Et av nyhetskameraene på stedet fanger opp den heltedådige handlingen.

Se redningsaksjonen av den gravide 18-åringen 2:20 inn i videoen under:

LES OGSÅ: Neil Entwistle drepte kona og datteren - skjulte latterkrampe under rettssaken

Kan det være flere snikskyttere?

I 27. etasje i klokketårnet har politikonstablene Jerry Day og Ramiro Martinez lagt en plan med Allen Crum. Day skal holde øye med inngangsdøren, mens de to sistnevnte bestemmer seg for å ta trappene opp til observasjonsdekket hvor de skjønner at snikskytteren står. Eller kan det være flere snikskyttere, undres de. De erfarne mennene har nemlig lagt merke til at skuddene som har haglet i over en time har kommet fra forskjellige våpen.

I første trappeavsats blir de møtt av et grufullt syn. En ung gutt ligger i en blodpøl. De to mennene konstaterer raskt at både han og kvinnen som ligger ved siden av ham er skutt og drept. En annen ung gutt sitter lent inntil veggen. Han er skutt, men ved bevissthet. Når Martinez spør ham hvor mange det er som skyter, svarer gutten at det er én mann og peker mot utgangsdøren.

USKYLDIGE MENNESKER: Under skytingen, som varte i totalt 96 minutter, hjalp ambulansepersonell og frivillige studenter med å redde de skadde ofrene. Foto: NTB Scanpix
USKYLDIGE MENNESKER: Under skytingen, som varte i totalt 96 minutter, hjalp ambulansepersonell og frivillige studenter med å redde de skadde ofrene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I det de nærmer seg døren til observasjonsdekket snur Crum seg mot Martinez og spør: «Are we playing for keeps?» (kan oversettes til at man utfører noe med den hensikt å ikke holde noe tilbake. At målet er å vinne. Journ. anm).

- Det kan du banne på! svarer Martinez tilbake.

- Vel, da må du nesten autorisere meg, sier Allen Crum.

Og det er først i dette øyeblikket at det går opp for politikonstabel Ramiro Martinez at mannen ved siden av ham er en sivilist. I løpet av den korte stunden de to har kjent hverandre har nemlig Crum ubevisst gitt Martinez inntrykk av at han tilhørte annet politidistrikt. 40 år gamle Crum hadde riktignok over 20 års erfaring som haleskytter i det amerikanske flyvåpenet, men jobbet nå som manager i universitetets bokforretning.

- Betrakt deg selv som autorisert, bekreftet Martinez med et nikk, før de to fortsetter opp siste trappeavsats.

Ute på observasjonsdekket høres skuddene ut som buldrende tordenvær. De bestemmer seg for dele seg i to, for å nå skytteren fra hver sin side. Samtidig ankommer en tredje politimann; Houston McCoy. Han følger etter kollega Martinez.

I det Martinez og McCoy runder hjørnet ser de snikskytteren med geværet i hånda. Snikskytteren skyter i retning Martinez, men bommer. Det tar ikke lang tid før Martinez retter pistolen mot mannen og skyter av all ammunisjon han har. Også McCoy retter haglen mot den ukjente mannen. Politikonstabel McCoy skyter ham to ganger i hodet.

25 år gamle Charles Joseph Whitman er død.

SKARPSKYTTEREN: Den 25 år gamle mannen Charles Joseph Whitman var godt likt av venner og familie, en flittig student og tidligere marineoffiser. I tiden før massedrapene hadde han vært plaget av raserianfall og kraftig hodepine. Foto: NTB Scanpix
SKARPSKYTTEREN: Den 25 år gamle mannen Charles Joseph Whitman var godt likt av venner og familie, en flittig student og tidligere marineoffiser. I tiden før massedrapene hadde han vært plaget av raserianfall og kraftig hodepine. Foto: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Norske Brynhild emigrerte til Amerika i 1881 - så drepte hun rundt 40 menn og flere barn

- Etter å ha tenkt lenge på det bestemte jeg meg for å drepe min kone Kathy

Fra toppen av klokketårnet veivet Allen Crum med et hvitt lommetørkle for å signalisere at skuddhelvetet var over - 96 minutter etter at det hadde startet. De som hadde søkt tilflukt bak statuer, trappeavsatser og i busker kom frem fra gjemmestedene sine og i løpet av noen få sekunder var hele universitetsplassen fylt opp av mennesker. Hundrevis av mennesker.

- Skarpskytteren er død. Skytingen har nå stoppet og klokken er 13:23, sa radioreporter Neal Spelce direkte til lytterne fra universitetsplassen.

UTSTYR: Politiet fant flere våpen og et lager med hermetikk på observasjonsdekket i tårnet hvor Charles Whitman hadde plassert seg. Foto: NTB Scanpix
UTSTYR: Politiet fant flere våpen og et lager med hermetikk på observasjonsdekket i tårnet hvor Charles Whitman hadde plassert seg. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Nå ble neste mål å finne ut hvem Charles Joseph Whitman var og hvorfor han denne glovarme augustmandagen hadde bestemt seg for å frarøve 16 mennesker livet.

Politiet fant raskt ut at 25-åringen, som var født og oppvokst i Lake Worth i Florida, hadde vært en intelligent ung mann. Allerede som seksåring viste en test at han hadde en IQ på hele 139.

Kort tid etter at Whitman ble uteksaminert fra videregående meldte han seg inn i marinen - hovedsakelig for å rømme unna sin voldelige og autoritære far, som hadde introdusert sin sønn for våpenbruk allerede som liten gutt. Whitman gjorde det godt i marinen, og det var også her han ble kurset til å bli skarpskytter.

Charles Whitman var gift med den to år yngre kvinnen Kathleen Frances Leissner. De hadde vært gift siden 1962, og første naturlige stoppested for å finne ut mer om massedrapsmannen var å komme i kontakt med henne.

Men da politiet ankom ekteparet Whitmans hjem i Austin kom de over nok et makabert syn. I sengen lå hans kone død, med tydelige knivkutt i brystet. I favnen hennes lå det et brev, skrevet på skrivemaskin av Charles Whitman.

DREPTE KONA: Kathleen Frances «Kathy» Leissner hadde vært gift med Charles Whitman i fire år før han drepte henne natt til 1. august 1966. Foto: Skjermdump fra Dplay
DREPTE KONA: Kathleen Frances «Kathy» Leissner hadde vært gift med Charles Whitman i fire år før han drepte henne natt til 1. august 1966. Foto: Skjermdump fra Dplay Vis mer

Brevet starter med at Whitman beskriver at han over en lang periode har hatt kraftig hodepine og at han har opplevd at han er blitt mer aggressiv. Foreldrenes separasjon i noen måneder tidligere gikk hardt inn på ham, og gjorde ham stresset. På bakgrunn av dette oppsøkte Whitman en psykiater. De hadde én samtale som strakk seg over to timer, og planen var at han skulle få videre oppfølging, men Whitman valgte å aldri møte opp hos ham igjen.

«Etter å ha tenkt lenge på det bestemte jeg meg for å drepe min kone, Kathy, i kveld etter å ha hentet henne på jobb på televerket. Jeg elsker henne dypt, og hun har vært en så fantastisk kone som enhver mann kunne ha håpet på å ha. Jeg kan ikke på noe rasjonelt vis peke ut en spesiell grunn for at jeg gjør dette. Jeg vet ikke om det er av egoistiske grunner, eller det faktum at jeg ikke ønsker å oppleve å se skammen mine handlinger vil påføre henne. Men i dette øyeblikket er hovedgrunnen for at jeg gjør dette at jeg oppriktig ikke føler at det er verdt å leve i denne verden vi lever i. Jeg er forberedt på å dø, og jeg vil ikke overlate henne til å lide alene. Jeg har til hensikt å drepe henne så smertefritt som mulig» (utdrag fra selvmordsbrevet skrevet av Whitman 31. juli 1966).

DREPTE MOREN: Charles Whitman hevder at han elsket sin mor så mye at han ikke ønsket at hun skulle fortsette å leve i lidelse. Hun ble drept natt til 1. august 1966. Foto: Skjermdump fra Dplay
DREPTE MOREN: Charles Whitman hevder at han elsket sin mor så mye at han ikke ønsket at hun skulle fortsette å leve i lidelse. Hun ble drept natt til 1. august 1966. Foto: Skjermdump fra Dplay Vis mer

Han avslutter brevet med å opplyse om at han også har drept sin mor. Politiet finner 44 år gamle Margaret E. Hodges Whitman i samme fatning som svigerdatteren Kathy Leissner, og her finner politiet et selvmordsbrev signert Charles Whitman.

«Jeg har akkurat tatt min mors liv. Jeg er veldig forarget over å ha gjort det. Men jeg føler likevel at dersom det finnes en himmel så er hun definitivt der nå. Og dersom det ikke finnes noe liv etter døden, har jeg bidratt til å gi slipp på lidelsene hennes her på jorden. Det intense hatet jeg føler overfor min far er er umulig å beskrive. Min mor ga den mannen de 25 beste årene av sitt liv» (utdrag fra selvmordsbrevet skrevet av Whitman 31. juli 1966).

- Charles var en ung mann som ønsket at hans far skulle havne i en forferdelig situasjon. Han gjorde det eneste han var flink til: å skyte. Han skjøt folk, og drepte de to han hevdet å elske høyest, så faren hans skulle tvinges til å forklare alt han hadde gjort, sier Gary M. Lavergne, forfatter av boken A Sniper in the Tower, i serien A Crime To Remember: The 28th Floor.

LES OGSÅ: Jeffrey Dahmer drepte - og spiste - 17 ofre: - Det fikk meg til å føle at de ble en permanent del av meg

Whitman ba om å få utført en obduksjon av hjernen sin

Ifølge kriminalpsykolog Dr. Robert Schug, som uttaler seg i samme episode, ba Whitman om å få utført en obduksjon av hjernen sin.

- Under obduksjonen oppdaget man en svulst på størrelse med en valnøtt i et område av hjernen som styrer følelser og aggresjon. Det kan ha ledet til ytterligere voldelige tendenser og raseri. Men samtidig, det finnes andre mennesker med svulster av samme type, og de går ikke opp i tårn for å skyte folk, sier Schug.

I selvmordsbrevene kom det altså frem at Charles Whitman kort tid før massedrapene hadde oppsøkt profesjonell hjelp for å få bukt med plagene sine. Det var psykiater Maurice Dean Heatly ved Universitetet i Austin, Texas som hadde undersøkt 25-åringen. Under den to timer lange samtalen forteller Whitman om plagene sine, det vanskelige forholdet med sin voldelige far og at han har hatt tanker om å skyte mennesker fra tårnet på Universitetet i Austin, Texas.

Under en pressekonferanse dagen etter massedrapene den 1. august 1966 blir Heatly konfrontert med dette, og hvorfor han ikke hadde alarmert politiet da han mottok disse opplysningene. Han mente at taushetsplikten gjorde at han ikke kunne gå videre med informasjonen. Healy mente at det var bedre å sette opp en ny time med Whitman for å gå dypere inn i materien. Whitman møtte som kjent aldri opp til denne timen.

WHITMANS FAR: Skarpskytterens far Charles Adolphus Whitman Jr. ble kort tid etter massakren intervjuet av pressen. Han fortalte at sønnen hadde tatt separasjonen mellom han og kona tungt. Han sa ingenting om den voldelige oppveksten Whitman hadde gitt uttrykk for at han opplevde. I bakgrunnen er snikskytterens bror Patrick og han forlovede Patricia. Foto: NTB Scanpix
WHITMANS FAR: Skarpskytterens far Charles Adolphus Whitman Jr. ble kort tid etter massakren intervjuet av pressen. Han fortalte at sønnen hadde tatt separasjonen mellom han og kona tungt. Han sa ingenting om den voldelige oppveksten Whitman hadde gitt uttrykk for at han opplevde. I bakgrunnen er snikskytterens bror Patrick og han forlovede Patricia. Foto: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: JonBenét Ramsey (6) ble funnet kvalt, slått, bundet og misbrukt i familiens eget hus

Mann døde 35 år senere av skadene han ble påført av Whitman

15 uskyldige mennesker døde momentant den aller første augustdagen i 1966 - blant dem en liten guttebaby som aldri skulle få muligheten til å oppleve denne verden. Syv dager etter massedrapene døde 17 år gamle Karen Griffith som følge av skudd gjennom lungen.

For David Gunby skulle det gå hele 35 år før han døde av hagleskuddet Whitman påførte ham i korsryggen. Komplikasjoner med nyrene gjorde at Gunby, som var en 23 år gammel student i 1966, måtte ha legebehandling tre ganger i uken resten av sitt liv. Den 5. november 2001 sovnet Gunby inn, 58 år gammel. Dødsfallet ble karakterisert som mord.

Massedrapene som utspilte seg på Universitetet i Austin, Texas, 1. august 1966 er betegnet som den første skolemassakren i USA, og var den massakren med høyest antall dødsfall inntil Virginia Tech-massakren i 2007. Her mistet 32 uskyldige mennesker livet. Hendelsen ble også starten dagens SWAT-team. Politistyrkene i USA forsto raskt at noe måtte gjøres med tanke på hvordan politiet arbeider sammen under slike episoder.

- På den tiden var det slik at du som politimann sto helt alene i det du gikk ut av bilen din og vekk fra radioutstyret. Vi hadde ikke noen måte å kommunisere på og ingen organisert måte å samarbeide på under sånne type hendelser, har politikonstabel Ramiro Martinez, mannen som skjøt Whitman, uttalt i dokumentaren Deranged Killers: Charles Whitman (2009).

LES OGSÅ: Slik gikk det med barna til O.J. Simpson

Claire Wilson markerte 50-årsdagen med å legge seg ned på plassen der hun mistet sitt ufødte barn

For Claire Wilson - den 18 år gamle jenta som aldri skulle oppleve å få se sin ufødte sønn vokse opp - ble livet alt annet enn hun hadde sett for seg den varme sommerdagen i august. Hun fikk aldri egne barn, men i en alder av 41 år adopterte hun en liten gutt fra Etiopia. I 2016 var det 50 år siden den fatale augustdagen, og i et stort intervju med The Texas Monthly åpnet Claire Wilson opp om hendelsen (i saken kan du se bilder av hvordan Claire Wilson så ut på 60-tallet og hvordan hun ser ut i dag).

CLAIRE WILSON: Den unge studenten var det første offeret til Charles Whitman. Hun mistet sitt ufødte barn. Foto: Skjermdump fra dokumentaren Deranged Killers: Charles Whitman (2009) // Discovery Channel
CLAIRE WILSON: Den unge studenten var det første offeret til Charles Whitman. Hun mistet sitt ufødte barn. Foto: Skjermdump fra dokumentaren Deranged Killers: Charles Whitman (2009) // Discovery Channel Vis mer

- Jeg så aldri ansiktet hans fordi det var så lang avstand mellom oss. Det har derfor alltid vært veldig vanskelig for meg å forstå at han gjorde det - at en person gjorde det - mot meg, forklarer hun i intervjuet.

Under minnemarkeringen på Universitetet i Austin, Texas, 1. august 2016 valgte Claire å markere det på sin egen måte - ved å legge seg ned på akkurat den plassen hun ufrivillig hadde ligget i glovarmen 50 år tidligere. Stedet hun og kjæresten Tom, og det ufødte barnet, hadde vært sammen en aller siste gang.

- Det er ufattelig at jeg føler en form for trøst akkurat her. Men jeg har lyst til å ligge ned, tenke tilbake på varmen, og minnes Tom og babyen.

Se bilder av ofrene fra massakren på Universitetet i Austin, Texas under:

DRAPSOFRENE: Disse 12 menneskene ble drept på Universitetet i Texas den 1. august 1966 av Charles Whitman. Foto: Skjermdump fra Dplay
DRAPSOFRENE: Disse 12 menneskene ble drept på Universitetet i Texas den 1. august 1966 av Charles Whitman. Foto: Skjermdump fra Dplay
DRAPSOFRENE: Disse 12 menneskene ble drept på Universitetet i Texas den 1. august 1966 av Charles Whitman. Foto: Skjermdump fra Dplay

Kilder: Dplay, Netflix, Texas Tribune, Texas Monthly, Texasarchive.org, Life Magazine, Wikipedia, Newsradioklbj, Tayiabr.wordpress.com, MyStatesMan og NY Daily News

LES OGSÅ: Danske Dagmar fikk betalt for å ta vare på spedbarn - drepte dem noen timer etter at hun tok over omsorgen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: