Hjerneslag

Med ny blodfortynnende medisin kan Grethe leve som hun vil

Med ny blodfortynnende medisin kan Grethe leve som hun vil
Publisert
Sist oppdatert

Grethe (41) var bare 22 da hun fikk hjerneslag. Siden har livet vært fullt av utfordringer, men nå har hun flere muligheter: Hun kan blant annet spise grønne grønnsaker!

– Jeg fylte 22 år den dagen det smalt, sier Grethe Lunde (41) fra Oslo.

Denne februardagen i 1994 fikk hun voldsom hodepine og kastet opp. Foreldrene kjørte henne til legevakten, men der fikk hun beskjed om at det trolig var migrene, og hun ble sendt hjem for å slappe av. Ingen tenkte på hjerneslag.

Etter to dager gikk turen tilbake til sykehuset. Da var Grethe bevisstløs.
– Det viste seg at jeg hadde fire blodpropper i bihulene, og jeg ble lagt i kunstig koma i to uker. Da jeg våknet, var jeg lam i hele kroppen. Kunne bare blunke med øynene.
Både legene og familien min trodde jeg skulle dø, og sykehuspresten ble tilkalt, forteller Grethe. Heldigvis tok de feil.

– Da jeg lå der i sengen og betraktet alt som skjedde rundt meg, tenkte jeg bare på at jeg ville bli frisk og komme tilbake på jobb. Du kommer ikke langt verken med sinne eller bebreidelser.

Jeg prøver å se lyst på livet, selv om det ofte butter imot. I tillegg har jeg nok alltid vært litt sta, sier Grethe.

Etter ti måneders sykemelding hvorav åtte uker med opptrening på Sunnaas sykehus, var Grethe tilbake i full stilling som prosjektkoordinator i et offshorefirma. Senere fikk hun jobb som sekretær i Statoil.

Bevegeligheten var redusert, men likevel klarte hun seg ganske bra helt til hun fikk to nye blodpropper i det ene beinet. I ettertid har hun hatt enda to blodpropper. 32 år gammel måtte hun si farvel til jobben:

– Det var tøft. Hodet mitt virket, men kroppen klarte ikke mer. Jeg hadde smerter dag og natt.

LES OGSÅ: Marianne fikk hjerneslag som 33-åring

Med ny blodfortynnende medisin kan Grethe leve som hun vil

Det er få som rammes av slag i så ung alder, og det tok mange år før Grethe fikk forklaringen:

– Det viser seg at jeg har en arvelig såkalt protrombinmutasjon fra begge mine foreldre. Denne arven kombinert med p-piller, bihulebetennelse og auramigrene var rett og slett en dårlig kombinasjon, som utløste de første blodproppene.

I ettertid har Grethe også fått muskelmyalgi og glutenintoleranse. Men selv om sykehistorien er lang og vond, ønsker hun ikke å framstå som handikappet: – Jeg er slagrammet, men ikke syk, sier hun.

Grethe er født og oppvokst i ­Stavanger, men har bodd i Oslo siden 2008. Fire år tidligere giftet hun seg med Atle, som er forbundsleder i Norges Blindeforbund.

– Atle (52) ble blind som 30-åring, men jeg vet ingen som «ser» meg bedre. Vi hjelper og støtter hverandre på alle områder.

Den blodfortynnende medisinen Marevan har Grethe vært avhengig av i mange år. Problemet har vært å finne riktig dosering med tanke på jevne blodverdier.

I tillegg har det vært vanskelig å kombinere Marevan med smertestillende medisiner. Derfor jublet hun da hun fikk høre om det nye legemiddelet Xarelto.

LES OGSÅ: Kirsten gikk fra å være kone til pårørende da Tom fikk hjerneslag

NYTER NYTT: – For ett år siden hadde jeg måttet velge annerledes, sier Grethe før hun stikker gaffelen ned i en haug med frisk salat.
NYTER NYTT: – For ett år siden hadde jeg måttet velge annerledes, sier Grethe før hun stikker gaffelen ned i en haug med frisk salat. Vis mer

– Jeg har ganske enkelt fått et nytt liv. Med Xarelto trengs bare én pille daglig. Det betyr at jeg slipper hyppige legebesøk og kontroller av blodverdiene. I tillegg kan jeg spise alle de grønnsakene jeg ønsker.

Grethe har, i likhet med tusenvis av andre, måttet være svært forsiktig med grønne grønnsaker som brokkoli, spinat, asparges og rosenkål. Likedan med alkohol.

– Når du går på Marevan, er det viktig å unngå plutselige endringer i mat- og drikkevaner. Det kan få alvorlige konsekvenser. Selv om jeg var forsiktig, fikk jeg faktisk de to siste blodproppene mens jeg gikk på Marevan.

Ikke rart at jeg jubler i dag. Den nye medisinen har gitt meg en frihet jeg ikke hadde før, sier hun.

Selv med spasmer og lam høyrefot er Grethe stadig på farten. Hun elsker å kjøre bil og bedyrer at livslyst og pågangsmot lever i beste velgående:

– Jeg er sekretær i Norsk forening for slagrammede og redaktør for medlemsbladet «Hjernecella». Ellers hjelper jeg til i resepsjonen på Blindeforbundet og er ofte med Atle på hans mange reiser som forbundsleder.

Og så drar vi jevnlig til Stavanger, der vi har et deilig landsted ved sjøen. Jeg kjeder meg aldri!

LES OGSÅ: Berits sønn var donor og ga nytt liv til fire

GOD NYHET: De nye medisinene er et godt alternativ for pasienter som sliter med å få et stabilt INR-nivå, sier medisinsk fagdirektør og hjertespesialist Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.
GOD NYHET: De nye medisinene er et godt alternativ for pasienter som sliter med å få et stabilt INR-nivå, sier medisinsk fagdirektør og hjertespesialist Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. Vis mer

Slik virker de nye medisinene

Med den «gamle» medisinske behandlingen må pasienter oftere til legekontroll. Den nye behandlingen gir større frihet.

Statens legemiddelverk har godkjent tre nye medisiner som kan erstatte virkestoffet warfarin – som finnes i Marevan. De nye blodfortynnende medisinene, Xarelto (rivaroxaban), Pradaxa (dabigatran) og Eliquis (apixaban), er de første alternativene til Marevan-behandling på 50 år.

Hvert år får nærmere 5000 nordmenn blodpropp i bein og lunger. Vanlig behandling har hittil vært Marevan i tre–seks måneder. Etter at de slutter med Marevan, får om lag hver fjerde pasient tilbakefall. Undersøkelser med Xarelto viser at risikoen for tilbakefall ble redusert med 82 prosent det første året.

– Xarelto er en behandling som kan være interessant for mange pasienter, sier professor Per Moren Sandset, overlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og norsk hovedforsker i en studie som totalt omfattet 7500 pasienter i en rekke land.

Medisinsk fagdirektør og hjertespesialist Steinar Madsen i Statens legemiddelverk hilser de nye legemidlene velkommen, men advarer samtidig mot feilaktig bruk:

– Blodfortynnende behandling er livsviktig for mange pasienter, men kan gi alvorlige bivirkninger. Her skal alt gjøres riktig. Selv om de nye medisinene teoretisk erstatter virkestoffet warfarin, er det noen som fortsatt skal ha Marevan. Jeg vil derfor ikke anbefale å bytte ut Marevan hvis denne fungerer. Dersom byttet ikke gjøres helt riktig, kan det føre til flere bivirkninger.

Fordelen med de nye medisinene er at de i mindre grad påvirkes av mat og drikke. I tillegg slipper pasienten hyppige legebesøk og kontroller av blodverdiene.

– Selv om de nye medisinene er svært kostbare, vil staten spare penger på færre legebesøk og kontroller, sier Madsen. Salget av de nye medisinene har steget kraftig etter at de kom på blå resept.

– Det er i dag over 95 000 pasienter i Norge som bruker blodfortynnende medisiner. Vi spår at 18 000 av disse vil bruke et av de nye produktene innen utgangen av året.

 

Forebygge hjerneslag
Hver dag rammes 40 nordmenn av hjerneslag, det er nærmere 15 000 i året. Ved å ta signalene på alvor kan hjerneslag unngås og liv reddes.
● Risiko for å bli rammet av hjerneslag er fem ganger større for personer med hjerteflimmer. Alle i godt voksen alder bør foreta ­regelmessig pulsmåling.
● De fleste som har hjerteflimmer, bør bruke blodfortynnende medisiner for å unngå blodpropp i hjernen.
● Flere studier har vist at de nye ­medisinene har en god, forebyggende effekt, og de har få alvorlige ­bivirkninger.
● Både Pradaxa, Xarelto og Eliquis er nå godkjent av Statens lege­middelverk i ­behandlingen av atrieflimmer og blodpropp
Kilde: Professor David Russell

Blodpropp i beina
● Behandling av venøse tromboser krever inn­leggelse på sykehus. Pasienten behandles som regel med blodfortynnende medisin for å løse opp, dempe symptomer og forhindre komplikasjoner.
● Røyking, graviditet, p-piller, arv, kirurgi, stille­sittende liv, lange flyturer/bussreiser, kreft og overvekt kan gi blodpropp i beina.

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer