Estonia Anita Person Flygare

Mens andre druknet rundt henne, var det en tanke som holdt Anita flytende.

Det er svart natt og storm, bølgene er 10-15 meter høye. Den store fergen ligger sidelengs i vannet. Anita klatrer på skipssiden da en enorm bølge skyller henne ut i det kalde havet.

Mens andre druknet rundt henne, var det en tanke som holdt Anita flytende.
Publisert
Sist oppdatert

Natten 28. september 1994. er Østersjøen urolig. Vinden er sterk. Store bølger, 10–15 meter høye, slår mot.ferjen Estonia på vei fra Tallinn i Estland til Stockholm i Sverige. Dit ankommer den aldri.

Om bord på fartøyet er Anita Persson Flygare. Hun har vært på hyggelig seminar i Estland med kolleger fra Söders korttidshjem.

– Da vi skulle hjem, blåste det sterkt. På kvelden gikk kollegene mine ned på puben, men jeg ville legge meg, forteller hun.

I flere timer hadde det gynget skikkelig. Anita gikk til lugaren, tok på seg pyjamasen hun hadde fått av datteren Moa og pusset tennene. Da kom den første krengningen. Sjøgangen hadde vært kraftig lenge, men dette var noe helt annet, det kjente hun.

– Jeg skjønte med en gang at jeg måtte komme meg opp på dekk. 

Folk fikk panikk
I dag bor Anita i Stockholm, i en stor loftsleilighet på Söder, sammen med mannen Per og sønnen Anton (22). De to døtrene, som har flyttet hjemmefra, og barnebarna er ofte på besøk.

– Barna og barnebarna mine betyr alt. Det var tanken på familien som ga meg krefter til å kjempe for livet den natten, sier Anita.

20 år er gått siden marerittnatten. Barføtt og kun iført pysjen kom Anita seg ut av lugaren. Hun befant seg på sjette dekk, omtrent midt i båten. Hun banket på hos kollegaen tvers overfor gangen og skrek at hun måtte komme seg ut. Båten krenget kraftig, og folk begynte å få panikk. Det var vanskelig å komme seg fram.

– Jeg begynte å kjempe meg oppover trappene. Det var kaos. Rundt meg raste gjenstander forbi, og gulvet var fullt av glasskår fra knuste flasker. Merkelig nok skar jeg meg ikke.

Da hun var kommet seg opp trappen, fikk hun øye på en av kollegene sine, og de klarte å komme seg bort til hverandre. Anita fikk tak i flytevester og forberedte seg selv og kollegaen på at de måtte ut i kulden.

– Vi klarte å komme oss ut. Jeg forsøkte hele tiden å trøste henne, sa at det skulle gå bra.

M/S ESTONIA: Etter ulykken ble Estonias baugport berget for 
å ut­rede årsaken, og det ble konkludert med at bølgene var så høye at baugporten åpnet seg. Resten av skipet ligger der det sank, og har status som gravplass.
M/S ESTONIA: Etter ulykken ble Estonias baugport berget for å ut­rede årsaken, og det ble konkludert med at bølgene var så høye at baugporten åpnet seg. Resten av skipet ligger der det sank, og har status som gravplass. Vis mer

Les også: Rita var så besatt av å spise sunt at hun ble syk

Full slagside
På dette tidspunktet hadde skipet fått full slagside. Anita og venninnen hennes, gikk på siden av båten. Bølgene slo rundt det synkende skipet, og plutselig skylte en av de store bølgene dem ut i havet. Anitas venn ble dratt med i det kalde, svarte vannet.

– Jeg ble fortvilet, men alt gikk så fort.

Hun rakk nesten ikke forstå hva som hadde skjedd før neste bølge slo over henne. Også Anita ble dratt vekk fra båten, ned i vannmassene. Hun ble kastet inn mot skipssiden og dratt under overflaten.

– «Nå dør jeg. Tenk at det skulle slutte på denne måten», tenkte hun. – Jeg var mest lei meg med tanke på barna, men jeg var faktisk ikke redd.

Så så hun lys fra et av vinduene på fergen og fikk nye krefter. Anita bestemte seg for ikke å gi opp.

– Jeg begynte å svømme oppover. Da jeg nådde overflaten, så jeg massevis av mennesker som svømte rundt båten og ropte på sine nærmeste. Det var forferdelig.

Mens andre druknet rundt henne, var det en tanke som holdt Anita flytende.

Les også: Har du migrene, kan det være at du puster feil!

Svømte rett ut
Anita skjønte at hun måtte bort fra båten. Den kom til å synke, og at hun ville bli dratt med ned om hun ikke kom seg vekk.

– Jeg begynte å svømme rett ut i det svarte havet.

Hun tenkte ingenting, bare svømte lenger og lenger. Til slutt kom hun fram til en redningsflåte, men klarte ikke å komme opp i den. Den var for høy.

– Men jeg bandt meg fast med et tau som hang ned fra flåten. Jeg tenkte at da finner de i det minste kroppen min slik at de kan begrave meg.

Plutselig ble en hånd strukket ut fra flåten. Snart satt hun i den vannfylte flåten sammen med mannen som hadde hjulpet henne, en eldre mann og en mann som var i sjokk.

Også to unge estiske menn fikk hjelp til å komme om bord. De hadde holdt seg flytende ved å klamre seg fast til et skap.

– De var utrolige. Da den eldre mannen fikk kramper, ga de ham hjerte- og lungeredning. De holdt kroppen hans oppe så han ikke skulle drukne. De reddet livet hans.

Selv om de hadde kommet seg oppi en livredningsflåte, var de langt fra i sikkerhet. Det stormende havet slet i flåten, og det iskalde vannet skylte over dem.

– For hver sjuende bølge havnet flåten under vann, og vi måtte ta et dypt åndedrett og holde pusten, forteller Anita.

Hun vet ikke hvor mange timer hun og de andre tilbrakte på flåten.

– Da det begynte å lysne, var jeg utrolig sliten. Jeg kjente at jeg ikke kom til å orke mer. Da hørte vi helikopteret.

Ny bok: I «Ringar på vattnet» av Moa Samuelsson forteller flere overlevende, blant dem Anita, redningspersonale, sykehuspersonale og daværende statsminister Ingvar Carlsson om sine opplevelser i forbindelse med dramaet.
Ny bok: I «Ringar på vattnet» av Moa Samuelsson forteller flere overlevende, blant dem Anita, redningspersonale, sykehuspersonale og daværende statsminister Ingvar Carlsson om sine opplevelser i forbindelse med dramaet. Vis mer

Les også: Trodde kjæresten skulle dø

Reddet fra havet
En livredder hoppet ned i vannet ved siden av dem. Alle på flåten ble reddet og ført til finske Utö, der Anita traff to av kollegene sine. Senere fikk hun vite at ni andre kolleger hadde omkommet.

Anita var helt blå og forslått. Pysjen hun hadde på seg, måtte klippes av kroppen hennes, og hun ble brakt til Mariehamns sykehus. Hun var kraftig nedkjølt og ble lagt i en varmeseng.

Familien hadde hittil vært lykkelig uvitende om tragedien som utspilte seg på havet, men nå nådde nyheten om Estonia allmennheten. Heldigvis hadde en av Anitas kolleger fått tak i ektemannen Per og fortalt at Anita levde.

– Det var helt vidunderlig å møte ham igjen, sier Anita.

Hun ble brakt til Huddinge sykehus, der hun tilbrakte to dager før hun fikk komme hjem og se barna sine.

– Da jeg endelig fikk klemme dem, føltes det som jeg hadde vunnet i lotto. Det var jo for deres skyld jeg hadde kjempet så hardt for å overleve.

Mens andre druknet rundt henne, var det en tanke som holdt Anita flytende.


Angst og terapi
Anita begynte i psykoterapi for å kunne gå videre i livet.

– Det var tungt – både for meg og familien. På en måte ble jeg mye mer ensom som menneske.

Anita var sykmeldt fram til november samme år. Da begynte hun å jobbe med å rekruttere nytt personale til korttidsboenheten, som hadde måttet stenge etter at så mange av kollegene omkom.

– Det var en måte å overleve på. Jeg kunne gå rundt på jobben om nettene, vanne blomster og rydde samtidig som jeg gråt og skrek og sørget over mine døde arbeidskamerater.

Hun fikk hjelp i sorgprosessen gjennom å møte andre overlevende fra Estonia. Men den største endringen kom da datteren Moa fikk barn. Anitas første barnebarn, Cornelia, ble født tre år etter Estoniatragedien.

– Det ga meg håp. Tiden leger ikke alle sår, men det finnes faktisk rom for glede og latter likevel.

 

Anitas historie: 
– Endelig har jeg fått fortelle min versjon av historien, sier Anita. I desember i fjor bestemte Anitas datter Moa seg for å skrive bok om for­liset, etter å ha sett hvor knust moren hennes ble av et tv-program, der det ble sagt at de som overlevde klarte seg fordi de var hensynsløse. 


Sank fort 01.15: 
Monitorer om bord indikerer at det er vann på bildekk. 01.22: Estonia sender nødanrop og får svar fra nærliggende fartøy. 01.29: Estonia melder sin posisjon før kontakten brytes. 01.50: Estonia forsvinner fra de nærliggende fartøyenes radarskjermer. 01.57: De første fartøyene ankommer ulykkesstedet. Alle fartøy i området anmodes om å komme til unnsetning. 02.00: Det svenske telegrambyrået TT sender ut melding om at Estonia har sunket.


Katastrofen
Da Estonia sender ut nødanrop, rapporterer de at de har 20–30 graders slagside. M/S Mariella er først på plass ved posisjonen Estonia oppga, men ser ikke fergen. Bare mange små lys i det opprørte havet. Lysene er mennesker, livvester og redningsflåter – Estonia har allerede sunket. Med hjelp av helikoptre fra Sverige, Danmark, Finland og Estland reddes etter hvert en del mennesker. Havarikommisjonen konstaterte at Estonia sank fordi baugporten åpnet seg på grunn av de høye bølgene. 852 mennesker omkom, deriblant 6 nordmenn. 137 mennesker overlevde.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer