KARRIERE: Merete Nygaard sluttet i advokatjobben for å satse på sin egen bedrift, Lawbotics. FOTO: Ida Bergersen
KARRIERE: Merete Nygaard sluttet i advokatjobben for å satse på sin egen bedrift, Lawbotics. FOTO: Ida Bergersen
Karriere

Merete (33) sa opp advokatjobb for å starte bedrift

- Jeg ante jo ikke hvordan det kom til å gå, men det er viktig å ikke begrense seg. At du ikke kan noe, betyr bare at du ikke har lært det ennå.

Merete Nygaard (33) sluttet i den stabile, trygge jobben som forretningsadvokat, for å satse på sin egen bedrift. I januar 2017 ble Lawbotics stiftet, og lanseringen blir i august i år.

– Vi utvikler en software-tjeneste til selskaper kalt Lexolve™, hvor selskapene selv kan utarbeide dynamiske, juridiske maler, dokumenter og kontrakter. Det er et selvbetjeningssystem, hvor jurister selv kan «kode» sine egne maldokumenter ved å knytte logikk til malene, slik at det blir enkelt for brukerne å fylle dem ut, sier hun.

Den som skal lage et juridisk dokument trenger da kun å svare på spørsmål og alternativer juristen har definert, og så vil Lexolve opprette et dokument som er tilpasset brukerens situasjon.

– Vi gjør hele prosessen digital, fra opprettelse av dokument til signering. Vi fjerner dermed mange av stegene i en arbeidsprosess som kan være ganske tungvint.

Denne tjenesten effektiviserer en del av arbeidet jurister gjør i dag, i tillegg til å sørge for bedre kontroll og mindre økonomisk risiko.

– Jeg er litt utålmodig, så jeg synes at prosessen har vært lang, men sammenlignet med mange andre nyoppstartede foretak har det nok gått ganske raskt. Da jeg sluttet i jobben som advokat, hadde jeg en tanke og idé om hva jeg ville gjøre, men det krever en del om man skal få det ut i livet. Jeg måtte jo skaffe finansiering og et team, sier Merete.

For å skaffe penger til prosjektet, solgte Merete advokattimer ved siden, av for å starte Lawbotics. Og i underkant av et halvt år senere, hadde hun et team i ryggen, og investorer med tro på prosjektet. Da la hun advokatjobben på hylla, for å satse på sin egen bedrift.

– Da jeg forlot jobben i advokatfirmaet Wiersholm, var jeg ikke trygg på selskapet og at produktet skulle lykkes – og det vet jeg vel egentlig heller ikke før etter at vi har lansert til høsten. Men jeg synes ikke at det har vært en stor risiko å ta. Jeg kommer fra et bra yrke fra før, og jeg vil alltid kunne finne meg en annen jobb. Men jeg håper selvsagt at Lexolve kommer til å bli godt tatt imot av brukerne, sier Merete, og legger til:

– Jeg synes at det er utrolig befriende å ha ansvaret selv – jeg kan bestemme hvordan jeg vil ha ting, og hvem jeg skal jobbe med. Jeg kan lage et eget drømmeselskap ut ifra hvordan jeg ønsker at arbeidsplassen skal være.

ALT KAN LÆRES: Merete mener at man ikke trenger å kunne alt for å starte opp en bedrift - alt kan læres. FOTO: Ida Bergersen
ALT KAN LÆRES: Merete mener at man ikke trenger å kunne alt for å starte opp en bedrift - alt kan læres. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Hvordan går du frem med en gründeridé?

Det er nok en del kvinner som sitter med et ønske om å starte noe eget. De aller fleste gründere er menn, og Merete synes at kvinner skal tørre å satse på egen idé, om det er en drøm man verker etter å realisere.

– Jeg visste ikke at det var dette jeg kom til å holde på med. Jeg visste bare at jeg ikke ville være forretningsadvokat resten av livet. Det er ofte en lang tankeprosess – for meg tok det et halvt år.

Merete anbefaler å se på hva andre har gjort – ta gjerne kontakt med en person som holder på med noe av det samme, som du kan lære av.

Spør om dere skal ta en kaffe og prate litt om det.

– Jeg gjorde dette selv, noe som førte til at jeg ble mer sikker på ideen min. Jeg ante jo ikke hvordan det kom til å gå, men det er viktig å ikke begrense seg. At du ikke kan noe, betyr bare at du ikke har lært det ennå.

Merete mener at du ikke trenger å lære alt på dybdenivå for å skjønne hvilke retning du skal ta, og hva slags kompetanse du trenger.

– Jeg har jo startet et teknologiselskap uten å kunne koding. Det er viktig å hente inn riktige folk, og man lærer utrolig mye underveis. Læringskurven har vært bratt, sier Merete, og legger til:

– Jeg prøver aldri å løse problemer før de blir reelle. Det tror jeg har hjulpet meg til å unngå å få helt panikk. Jeg er ikke perfeksjonist, og det funker veldig bra for meg.

Næringsministeren ønsker flere kvinnelige ledere og gründere

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker flere kvinner som Merete i Norge.

– Vi trenger arbeidsplasser. Vi vet at Norge endrer seg – olje og gass, for eksempel, er viktig, men vi trenger flere bein å stå på. Noe av det vi skal leve av er nye ideer og oppstartsvirksomheter. Og her ser vi en stor forskjell: Mange flere menn velger å starte opp noe eget, sammenlignet med kvinner, forklarer Røe Isaksen.

I tidsperioden 60-80-tallet gikk flere kvinner ut i arbeidslivet, og det har vært veldig bra for landet vårt, ifølge Røe Isaksen. Han mener at vi har tjent masse på det, og at det er utrolig viktig for velstanden i Norge.

– Det er også personlige årsaker til at jeg ønsker å satse på dette: Jeg har en datter på fire år, og det har gjort meg opptatt av at hun skal kunne se og møte voksne kvinner som gir henne reelle muligheter til å bli det hun vil bli. Om hun vil bli moteblogger, er det greit, men jeg vil også at hun skal ha sett en kvinnelig teknologigründer, en kvinnelig forsker eller bilmekaniker. Mulighetene skal være der. Det er lettere å tenke seg at du kan bli en kvinnelig gründer om du har sett en kvinnelig gründer før.

LES OGSÅ: Drømmer du om å starte for deg selv?

Krever tilrettelegging

Næringsministeren mener at det er viktig å se på yrkene som allerede er overrepresentert av kvinner, slik som i helsesektoren eller blant de som jobber med barn og unge.

VIL SATSE PÅ KVINNER: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker at flere kvinner skal satse som gründere, og at vi skal få flere kvinnelige ledere. FOTO: Nærings- og fiskeridepartementet
VIL SATSE PÅ KVINNER: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker at flere kvinner skal satse som gründere, og at vi skal få flere kvinnelige ledere. FOTO: Nærings- og fiskeridepartementet Vis mer

– I mange av de kvinnedominerte yrkene er det en manglende gründerkultur, og det gjør det vanskeligere å starte opp noe. Og om du skal gjøre det, er det ikke sikkert du finner noen som vil satse på prosjektet ditt. Det offentlige er ofte tregere til å ta opp nye ideer.

Det er nok mange kvinner som har tenkt tanken på å starte noe eget, men kanskje de føler seg «låst» til familielivet.

– For mange vil nok familielivet påvirke mulighetene for å starte opp noe eget, spesielt om du må være perfekt på hjemmebane samtidig som du står begravet i arbeid for å prøve å få en liten bedrift til å ta av. Mange føler nok at de må ta valget mellom karriere og familieliv, sier næringsministeren.

LES OGSÅ: Skjønnhetsgründerne Katherina og Silje har satset på egne forretningsideer

Jentene gjør det best på skolen, men guttene får toppjobbene

Det er jo faktisk slik at jenter gjør det bedre på skolen enn gutter – dette gjelder i stort sett alle fag. Hvorfor er det da slik at det er guttene som ender opp med toppjobber og lederstillinger?

– Det er også flest kvinner som dominerer i prestisjeutdanninger, slik som for eksempel lege og jus. Men på et punkt velger de noe annet enn det som fører dem til toppen, eller de blir akterutseilt fordi de er ute i permisjon, sier Røe Isaksen, og tilføyer:

– Det er ikke noe galt om du ikke vil bli toppleder i næringslivet, men det er påfallende om så mange kvinner, helt uavhengige av hverandre, har tenkt at en toppkarriere ikke er noe for dem. Dette må vi prøve å gjøre noe med.

Hva er det som fører til at så få kvinner ønsker å få disse toppjobbene? Ifølge Røe Isaksen, kan det være at noen trenger å «pushes» i riktig retning.

– Dersom en leder spør, i et rom med 100 personer, om hvem som ønsker å bli leder, er jeg ganske sikker på at det er flest menn som rekker opp hånda. Men det betyr ikke nødvendigvis at de er de best kvalifiserte. Om du er sjef i bedriften, og ønsker å få den beste, kan det hende at du må lete på en litt annen måte enn å ta dem som er mest frempå, sier han.

Viktig med kvinnelige forbilder

Merete mener at unge mennesker kan ha nytte av å se at også kvinner kan være toppledere og lykkes som gründere.

– Det er nok mange som ser etter personer man kan identifisere seg med. Det er jo ikke sånn at alle kvinner identifiserer seg med andre kvinner, men det er gjerne de man knytter seg til først. Da jeg var yngre så jeg opp til Gro Harlem Brundtland som var statsminister. Jeg har aldri tenkt at kvinner ikke kan bli noe, for vi har alltid hatt slike sterke kvinnelige forbilder i Norge.

- Men hva gjør man når privatliv og jobb krasjer?

– Det går ikke an å få en vikar som kan ta over min plass. Men det er en fleksibel jobb, så jeg tror det går an å kombinere både jobb og familieliv, men kanskje ikke midt i oppstartsfasen. Men jeg har ikke planer om å få barn nå uansett, selskapet er babyen min, ler hun.

LES OGSÅ: - Ta sats og bli gründere!

Til forsiden