FØFLEKKREFT: Mette Kvale Mellum (44) fra Hamar drar jevnlig til Rikshospitalet for å sjekke føflekkene sine. Hun er alltid ­lettet når hun er ­ferdig – og frisk. Foto: Kristine Schille
FØFLEKKREFT: Mette Kvale Mellum (44) fra Hamar drar jevnlig til Rikshospitalet for å sjekke føflekkene sine. Hun er alltid ­lettet når hun er ­ferdig – og frisk. Foto: Kristine Schille
Føflekkreft

Mette (44) har hatt føflekkreft fire ganger

– Alt raste sammen, og jeg gikk inn i en slags boble.

ALLERS.NO: – Jeg rakk både kontroll og fjerning av føflekk på 30 minutter. Det var bare en liten flekk som ble fjernet for sikkerhets skyld, sier Mette Kvale Mellum (44) og ­smiler.                                                                            
Vi møter henne utenfor hud­avdelingen på Rikshospitalet i Oslo. Hun er høy og slank i matchende bukse og jakke. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Trinny og Susannah kommenterte de flotte beina, da de plukket henne ut som deltaker i programmet «Oppdrag Norge». Mette ser strålende ut.

TAKKER FOR STØTTEN: Mette er takknemlig for den gode støtten hun har fått fra elevene sine på Ottestad ungdomsskole. Foto: Kristine Schille
TAKKER FOR STØTTEN: Mette er takknemlig for den gode støtten hun har fått fra elevene sine på Ottestad ungdomsskole. Foto: Kristine Schille Vis mer

Men under det mørke buksestoffet er det varige spor etter det hun har vært igjennom de siste årene. Flere av føflekkene på den lyse huden er fjernet. Noen av dem for å være på den sikre siden – fire stykker fordi hun hadde føflekkreft.

Norge på verdens­toppen

Det var under en rutinemessig kontroll hos hudlegen at den ­første farlige føflekken ble opp­daget. Hjemme hadde hun to små barn og et familieliv som fortsatt var i startgropen.

– Alt raste sammen, og jeg gikk inn i en slags boble, forteller Mette om tiden etter at hun fikk diagnosen malignt melanom, eller føflekkreft.

Det er en alvorlig kreftsykdom som rammer stadig flere nordmenn. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder føflekkreft, og 325 personer døde av dette i 2011. Den lyse huden vår i kombinasjon med dårlige solvaner, sjokksoling etter en lang vinter og flere reiser til sørligere strøk er trolig hovedårsaken til at så mange får denne kreftformen.

Med lys hud og mange føflekker er Mette blant dem som bør være ekstra forsiktige i solen. Føflekken ble fjernet kirurgisk, og viste ingen tegn til spredning. Mette hadde vært heldig, men legene ville ikke garantere noe før det hadde gått tre år.

– Jeg var lykkelig for at føflekken var fjernet, og at jeg kunne legge dette bak meg. Sannsynligheten for å få det igjen er ikke ­veldig stor, forteller Mette, som har en fantastisk evne til å være positiv når livet blir røft. For det skulle komme mer.

MALIGNT MELANOM: Det var på en rutinekontroll at den første farlige føflekken ble oppdaget. - Alt raste sammen, og jeg gikk inn i en slags boble, sier Mette. Foto: Kristine Schille
MALIGNT MELANOM: Det var på en rutinekontroll at den første farlige føflekken ble oppdaget. - Alt raste sammen, og jeg gikk inn i en slags boble, sier Mette. Foto: Kristine Schille Vis mer

LES OGSÅ: Årlig dør 300 nordmenn av føflekkreft

Føflekk som klødde

Mettes første føflekk ble fjernet kirurgisk, og viste ingen tegn til spredning. Men etter en tid ble hun oppmerksom på en føflekk på baken, som hadde klødd en stund. Hun måtte på operasjonsbordet igjen, og kirurgen ga seg ikke før han hadde skåret inn til muskelen og lappet sammen med 28 sting.

Resultatet ble et dypt søkk, eller en litt alternativ form for fett­suging, som Mette sier på fleip. Samlivsbruddet med ektemannen har også vært tøft å håndtere midt oppi alt det andre. Men så lenge hun får være i gang som lærer og mamma, går det fint. Syke­melding prøver hun å unngå.

– Etter operasjonen lå jeg på magen og rettet engelsktentamen. Elevene mine har vært en fantastisk støtte i det jeg har vært igjennom, og de er grunnen til at jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, sier Mette som er lærer på Ottestad ungdomsskole på Hamar.

Men så blir faren ­hennes syk. En føflekk på over­armen viser seg å være ondartet. Til­feldig, sier legene. Men den lyse hudtypen har de til felles. Faren får spredning til hjernen og dør – ett år etter at føflekken var fjernet. I tiden etterpå må Mette fjerne to nye melanomer.

FØLG MED PÅ FØFLEKKENE: Endrer de størrelse, fasong og farge, kan det være lurt å ta en sjekk.
FØLG MED PÅ FØFLEKKENE: Endrer de størrelse, fasong og farge, kan det være lurt å ta en sjekk. Vis mer

Se etter forandringer

– Føflekkreft er en alvorlig diagnose som det er viktig å oppdage på et tidlig tidspunkt, sier hudlege ved Rikshospitalet, Per Helsing.

Han har fulgt opp Mette siden hun fikk malignt melanom første gang. 

– Uten behandling vil føflekkreft vokse dypere i huden og komme i kontakt med blod- og lymfekar slik at det er mulighet for spredning. Føflekkreft med spredning er en alvorlig tilstand som er vanskelig å behandle. 

– Personer med lys hud som lett blir solbrent, eller de som ofte blir solbrent, har økt risiko for føflekkreft. Videre vet vi at personer med mange føflekker har noe økt risiko, i tillegg til de som benytter solarier. Når kreften blir oppdaget på et tidlig stadium kan den behandles med kirurgi, sier Helsing.

Mette ser på klokken. Hun skal snart hjem til Hamar, til døtrene på 11 og 13 år, og til samboeren. De skal snart flytte inn i nybygd hus. Sommeren går nok med til å male huset utvendig og få litt skikk på hagen. Det er mye å glede seg til! Og ennå er det mange uker til neste gang hun skal til kontroll, og føle på uroen – angsten for at kreften skal ha kommet tilbake. Fram til det skal hun nyte livet! 

VIKTIG MED OPPFØLGING: Per Helsing, hudlege ved Rikshospitalet, har fulgt opp Mette siden hun fikk malignt melanom første gang. Foto: Kristine Schille
VIKTIG MED OPPFØLGING: Per Helsing, hudlege ved Rikshospitalet, har fulgt opp Mette siden hun fikk malignt melanom første gang. Foto: Kristine Schille Vis mer

LES OGSÅ: Har du fått en rosa eller hudfarget nupp?

Solvettreglene

- Ta pauser fra sola – unngå å bli solbrent.
- Bruk klær, solhatt og solbriller.
- Bruk solkrem med minst faktor 15.
- Unngå solarium – det øker risikoen for ­føflekkreft.
Kilde: Kreftforeningen

Nyttige lenker

● Sjekk UV-varslet for Norge og reisemål ­i ­utlandet på: 
uv.nilu.no
● Les mer om hvordan du kan redusere risikoen for hudkreft på: solvett.no
kreftforeningen.no

Forekomst av føflekkreft i Norge

- Sjudoblet i løpet av de siste 40 årene.
- Økte dramatisk fram til slutten av 80-tallet, ingen økning på 90-tallet Etter år 2000 øker det med samme intensitet som før 1990.
- Øker nå voldsomt for eldre menn over 70 år. En tendens til nedgang for de under 30 år det siste tiåret.
- Høyere forekomst for ­kvinner enn for menn før fylte 50 år. Høyere forekomst hos menn enn hos kvinner etter fylte 50 år.

Kilde: Kreftregisteret

Fakta om hudkreft

- Føflekkreft (malignt melanom): Dette er den alvorligste formen for hudkreft.
- Plateepitelkreft: Denne hudkreft­formen kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles.
- Basalcellekreft: Dette er den hudkreftformen som flest får, og som er minst alvorlig. 
- Basalcellekreft er ikke dødelig men kan kreve mye behandling, hvis man ikke kommer tidlig til lege.


Kilde: Kreftforeningen

Se etter forandringer i føflekkene

Bryst og rygg er de vanligste stedene vi får føflekkreft. De med lys hud og mange føflekker er ekstra utsatte. Følg med på forandringer, og husk å sjekke hele kroppen.

I løpet av de siste 40 årene er forekomsten av føflekkreft sjudoblet. Ifølge Trude Eid Robsham i Kreftregisteret er det flere årsaker til dette.

– Vi har en kort sommer, og har det travelt med å oppnå den etterlengtede brunfargen, som stadig er like attraktivt. Da er det lett å bli rød på veien. I tillegg har vi god økonomi og reiser mer til sydlige strøk hvor vi eksponeres for sol. Både unge og eldre har en annen solingsatferd enn for et par tiår siden. Alle disse faktorene bidrar til høy forekomst.
 
Det er særlig bryst og rygg som er de vanligste stedene vi får føflekkreft. Hoderegionene er mer vanlig hos menn og eldre, mens kvinner oftere får føflekk-kreft på beina.

SJEKK OFTE: Det lønner seg å følge med på føflekkene dine. Ta en titt hvert fall en gang i måneden.
SJEKK OFTE: Det lønner seg å følge med på føflekkene dine. Ta en titt hvert fall en gang i måneden. Vis mer

– Det er viktig å se etter vekst og fargeforandringer, og om flekkene klør eller blør. En huskeregel kan være å se etter den stygge andungen, den som skiller seg ut fra resten, sier Helsing. Er du i risikogruppen bør du følge ekstra godt med.

Faresignaler

Et fødselsmerke som vokser, får en perlemorslignende glinsende overflate, som er mørkere i fargen, brun, svart eller flerfarget.

En føflekk, et fødselsmerke, en skjønnhetsflekk som ...  

... endrer farge
... blir større eller tykkere
... blir annerledes på overflaten
... har uklare avgrensninger.
...er større enn 5 mm og/eller har endret seg i det siste
... er en flekk i huden som ikke vil slutte å klø, som gjør vondt, får skorpedannelse eller blør
... er et åpent sår i huden som ikke gror på tre uker 

Husk å undersøke hele kroppen, også ryggen. Med ryggen mot veggspeilet bruker du håndspeilet og inspiserer nakken, skuldrene, ryggen og baksiden av overarmene.

LES OGSÅ: - Jeg trodde jeg kom til å dø

Denne saken sto på trykk i Allers nr 25/2014, og var også publisert på allers.no samme uken. Mette Kvale Mellum har gitt sitt samtykke til at vi publiserer den igjen for å opplyse nye lesere.

 

Til forsiden