JOBBER MED HJEMLØSE DYR: Mette Sommer (t.v) og Stine Jansen har jobbet på Foreningen for omplassering av dyr (FOD) i mange år. FOTO: Ida Bergersen
JOBBER MED HJEMLØSE DYR: Mette Sommer (t.v) og Stine Jansen har jobbet på Foreningen for omplassering av dyr (FOD) i mange år. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Hjemløse dyr:

Mette og Stine ofrer alt for de hjemløse kattene

– Vi er det folk i negativ forstand kaller «crazy cat ladies». Men det er som jeg sier: «Crazy cat lady, and proud of it».

– Vi er ingen dumpingplass for katter som eierne ikke vil ha lenger. Kattunger er jo så søte, men det er ikke alle som tenker over at de blir voksne, og kan leve i 20 år, sier Mette Sommer (49), før hun løfter opp en sort, liten pus som står ved siden av henne på gulvet.

Mette og Stine Jansen (57) er to av mange frivillige som jobber ved FOD-gården (Foreningen for omplassering av dyr), som ligger på Klemetsrud i Oslo. Her bor det omkring 50-60 hunder og katter som venter på sine fremtidige hjem. Mette og Stine har et hjerte som brenner litt ekstra for kattene, og de sørger for at alle skal få en ny sjanse.

– Katter har generelt veldig lav status sammenlignet med for eksempel hund. Dette er jo fordi hunder koster penger. En blandingskatt har mindre verdi enn en panteflaske omtrent, sier Stine oppgitt.

Stine har jobbet på FOD-gården i 12 år. Det var tilfeldigheter som førte henne til gården, en dag da en rød, pjuskete hannkatt dukket opp på trappa til farmoren hennes.

– Han var tynn som en strek, med nedslitte poter og masse sår på kroppen. Jeg ga ham mat, og han var så takknemlig for oppmerksomheten. Jeg ønsket å gjøre noe for denne pusen, så jeg tok kontakt med FOD. Først havnet han i fosterhjem, før FOD tok han inn. Da ble det naturlig for meg å komme på besøk for å følge ham opp. Han klarte seg kjempebra, og gikk raskt opp fra tre til åtte kilo.

Stine besøkte gården ukentlig, og etter hvert fikk hun spørsmål om å starte som frivillig. Deretter ballet det på seg med oppgaver.

– Jeg er ikke så mye på gården nå for tiden, fordi jeg tar meg av det administrative arbeidet. Jeg har totalansvaret for kattehuset, og sitter med alle henvendelsene som kommer inn.

– Stine gjør en kjempejobb! Ved siden av å ha en fulltidsjobb, jobber hun nærmest fulltid for FOD også. Det er ganske utrolig, sier Mette. Selv er hun på FOD nesten hver dag.

Har hjulpet katter hele livet

Mette har jobbet som frivillig på gården i ni år, og i løpet av disse årene, har hun vekslet mellom å jobbe med kattene og hundene. Nå jobber hun mest med å hjelpe de hjemløse kattene – noe hun har gjort siden hun var liten.

– Da jeg var tre år gammel flyttet familien min, og vi ble naboer med en fantastisk eldre mann. Han hjalp mange hjemløse katter, som fikk bo i hjemmet hans. Han bygde trapper inn vinduet sitt, slik at de kunne gå fritt, og lærte meg hvordan jeg skulle håndtere dem, sier hun, og legger til:

– Han var kanskje litt vel overbeskyttende. Om det lå en katt på divanen hans fikk ikke jeg sitte der, fordi katten kunne bli redd. Det er rart å tenke på at jeg, frem til jeg var syv år, hjalp denne 70-åringen med kattene omtrent hver eneste dag. Det er litt søtt, smiler hun.

Mette bor sammen med mannen og sønnen sin, og de er like glade i dyr alle sammen. Sønnen studerer ved siden av å jobbe på hundeavdelingen på FOD, og mannen går turer med hundene når han har mulighet til det.

– Jeg tror han synes det er deilig å få den alenetiden innimellom, ha ha. Dette er jo så å si en livsstil. Det er bare sånn vi er, smiler Mette.

«Crazy cat lady, and proud of it»

Mette og Stine forklarer at det er mange mennesker som engasjerer seg i kattene, noe som er utrolig positivt. Men det er én ting som skiller kattemenneskene fra andre; det er nesten bare kvinner.

– Det finnes menn som hjelper de hjemløse kattene også, men stort sett er det bare kvinner – gjerne det folk i negativ forstand kaller «crazy cat ladies». Men det er som jeg sier: «Crazy cat lady, and proud of it». Jeg har det til og med på kaffekruset mitt, sier Stine, og ler godt.

– Jeg vet at noen synes det er litt sært å bruke så mye tid på katter, men jeg er veldig stolt over den innsatsen som legges ned – både på FOD-gården og andre steder, sier Mette.

Det er ingen tvil om at disse damene ofrer mye for å hjelpe kattene. Det hender at de må reise ut midt på natta for å fange hjemløse katter, og flere ganger i året får de inn kolonier med katter som har behov for akutt hjelp.

LES OGSÅ: Slik har det gått med de hjemløse KK-kjæledyrene

Én hunnkatt kan fort bli til mange katter

Åtte katter bor på rommet vi befinner oss i, bestående av to søskenflokker. De er jevnaldrende, omtrent et halvt år gamle. Noen er litt sjenerte og holder seg for seg selv, mens andre hopper frem, leker og søker etter oppmerksomhet.

– Disse kattene kommer fra en privatperson. Han hadde to ukastrerte hunnkatter, og begge to fikk kull i år. Blant de åtte kattungene, var seks av dem hunner. Om vi ikke hadde tatt dem inn da vi gjorde det, ville han sannsynligvis ha hatt åtte drektige hunnkatter om et halvt år, sier Stine.

INNE PÅ KATTEHUSET: I dette rommet befinner det seg åtte katter. Mette og Stine håper at alle vil finne nye, trygge hjem. I mellomtiden, lever de det gode liv på FOD. FOTO: Ida Bergersen
INNE PÅ KATTEHUSET: I dette rommet befinner det seg åtte katter. Mette og Stine håper at alle vil finne nye, trygge hjem. I mellomtiden, lever de det gode liv på FOD. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Mattilsynet hadde besøkt mannen, og sett til at kattene hadde det bra. De påla ikke mannen å kastrere kattene, selv om han åpenbart ikke hadde kontroll. Han ville i utgangspunktet kun ha én hannkatt, men så ble det tilfeldigvis to hunnkatter istedenfor.

– Om vi ikke hadde grepet inn, ville han sannsynligvis ha hatt 40 katter til våren. Det hadde vært en tragedie, og derfor valgte vi å tilby ham hjelp. Denne mannen hadde ikke kontroll, og da kan det fort bli et kjempestort problem. Noen forstår ikke viktigheten av kastrering, sier Stine oppgitt.

Stine og Mette har vært borti mange slike tilfeller. Bare i år har de reddet tre-fire kolonier med katter – i noen tilfeller er det så mange som 100 katter.

– I slike situasjoner kommer det til et punkt hvor det eneste Mattilsynet gjør er å avlive – de har ikke mulighet eller kapasitet til å hjelpe dem. Hele samfunnet lener seg på de frivillige institusjonene – det forventes at sånne som oss skal ta ansvar for disse kattene, forklarer Stine.

Oppfordrer til ID-merking, kastrering og sterilisering

Torunn Knævelsrud, sjef ved seksjon for dyrevelferd i Mattilsynet, forklarer at Mattilsynet har hatt mer fokus på hjemløse katter de siste årene, da det er et stort problem over hele landet.

– Sult, kulde og sykdom gjør at kattene ofte lider, og dette er ikke akseptabel dyrevelferd. Vi oppfordrer alle katteeiere til å ID-merke og kastrere eller sterilisere katten sin. Da kan man raskt å finne navnet og telefonnummeret til eieren hvis den kommer bort, og man unngår å få uønskede kattunger.

Det viktigste Mattilsynet kan gjøre for hjemløse dyr, er å informere og påpeke hvilket ansvar hver enkelt dyreeier har for å ta vare på sine dyr, og hindre at de blir hjemløse.

– Dette har vi jobbet med i samarbeid med blant annet Dyrebeskyttelsen og Den norske veterinærforening gjennom flere år. Enkelte ganger fatter vi vedtak om kastrering eller sterilisering, men det er i saker der katteholdet har kommet ut av kontroll og alternativet er forbud mot alt hold av katt, sier Knævelsrud, og fortsetter:

– Vi vet at mange forventer at Mattilsynet skal ta seg av, eller betale for ivaretakelse og omplassering av hjemløse dyr, men dette er ikke en del av oppdraget Mattilsynet har fått av Landbruks- og matdepartementet.

LES OGSÅ: Lar du kjæledyret sove i senga?

Er helt avhengige av økonomisk hjelp

Vanligvis har ikke FOD kapasitet til å ta imot katter fra privatpersoner. Da prøver de istedenfor å gi nåværende eier gode råd, slik at de finner en løsning selv. Rundt ferietider er det overraskende mange som «har fått allergi».

– Vi skulle gjerne ha hjulpet alle, men det går ikke når alt baseres på frivillighet – FOD er en frittstående organisasjon, vi får ingen statlig støtte, og er helt avhengig av økonomiske bidrag for at det skal gå rundt, forklarer Mette.

Kun veterinærutgifter tilknyttet kattehuset ligger på omtrent 1,2 millioner kroner hvert år.

– Alle katter som kommer inn til oss får nødvendige vaksiner, blir id-merket, kastrert og får en helsesjekk. I gjennomsnitt blir det 3-4000 kroner per katt. Så omplasserer vi dem til den aksepterte markedsprisen, som er 1000 kroner. Det sier seg selv at det er et tapsprosjekt, sier Stine.

– Men et liv kan man ikke sette en prislapp på, skyter Mette inn.

MANGE TRISTE SKJEBNER: Det er ikke alle dyr som har det like godt, og hjemløse katter er et stort problem. Heldigvis blir hundrevis av katter reddet av organisasjoner som FOD, hvert år. Og alle trenger nye hjem. FOTO: Ida Bergersen
MANGE TRISTE SKJEBNER: Det er ikke alle dyr som har det like godt, og hjemløse katter er et stort problem. Heldigvis blir hundrevis av katter reddet av organisasjoner som FOD, hvert år. Og alle trenger nye hjem. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Oppgitt over folks holdninger til kastrering

Manglende kastrering er et stort problem, og det er hovedgrunnen til at så mange katter blir hjemløse. Stine og Mette har en klar oppfordring til folk: Om du ikke vil kastrere katten din, bør du ikke skaffe deg katt i det hele tatt.

– Noen bruker argumenter som for eksempel at man ikke skal forstyrre naturens gang. For meg er det helt fjernt. Det er som å si at et sykt menneske ikke skal få medisin eller behandling, fordi naturen skal gå sin gang, forklarer Stine.

Katter styres av forplantningsdriften. Om du tar bort den, blir de ikke ulykkelige – de blir kun frigjort fra den trangen, ifølge Mette.

– Mange tror at katten må ha minst ett kull, hvis ikke blir den ulykkelig. Dette er ikke sant. Når vi får inn voksne katter, som gjerne har hatt ett eller flere kull, skjer det noe når vi kastrerer dem. De blir som kattunger igjen! De viser takknemlighet, og de blir så rolige, kosete og tilfreds. Jeg vet at vi sier mye rart, og at vi kan høres snåle ut, men det er basert på erfaring, sier Mette med en latter.

Redder hundrevis av katter hvert år

På FOD-gården er det plass til omtrent 40 katter, fordelt på flere hus. FOD har over 250 katter i fosterhjem – det er godt over 150 personer som har meldt seg frivillig som fosterhjem, slik at de kan ta vare på kattene til de får sitt endelige hjem.

– Disse personene som åpner sine hjem, er helt fantastiske. Uten dem hadde vi ikke klart å redde så mange katter, sier Mette.

Selv om FOD ønsker at alle kattene skal få nye, gode hjem, plasseres de ikke til hvem som helst. Alle som ønsker seg katt, må igjennom et grundig intervju. Det er ikke alle som egner seg, men de fleste som tar kontakt er seriøse, godhjertede mennesker, som ønsker seg et nytt familiemedlem.

– Det er fantastisk givende å vite at vi de siste årene har omplassert rundt 350 katter, hvert år. Mange av disse ville ha blitt avlivet, men vi diskriminerer ingen – alle får en ny sjanse, så lenge det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å la katten leve, sier Stine.

LES OGSÅ: Silje har en rev som kjæledyr

Det er noen ytterst få vi ikke klarer å hjelpe, og det er så hjerteskjærende

Stine og Mette har vært vitne til mye fælt. Noen klarer ikke å ta vare på kattene sine, og andre har blitt mishandlet.

– Det er noen ytterst få vi ikke klarer å hjelpe, og det er så hjerteskjærende. Når vi fanger dem inn, og de bare visner i hendene våre… det er grusomt. Dette gjelder bare fem-seks av de godt over 300 kattene vi redder. Men jeg gråter for dem alle sammen. De er levende individer, som hadde fortjent en ny sjanse, sier Stine.

Mette nikker anerkjennende mot Stine, og forteller at de tenner lys og lager minnesteiner for dyrene de mister.

– Når vi får inn katter som er mishandlet, hjelper det ikke å tenke på hvordan de har hatt det. Vi må fokusere på at vi har dem, at vi skal reparere dem, og at ingen skal gjøre dem noe mer vondt. Vi kan ikke fokusere på alt det vonde, da hadde det ikke gått.

– Noen ganger får vi tilbakemeldinger som er til å grine av. Vi følger opp kattene som plasseres i nye hjem så godt vi kan, og det er så fantastisk å se hvordan de får det hos sine nye familier, sier Stine.

For omtrent 15 år siden kom det en dame til FOD, og hun adopterte tre katter. Etter at to av dem hadde dødd av alderdom, kom hun tilbake for å finne en ny venn til sin gjenværende pus. «Jeg vil ha den hannkatten som har vært her lengst», sa hun. Det ble Tobbe, som hadde vært på FOD i fire år.

– Det gikk kjempebra, og gutta ble gode venner. Det er klart at noen katter er ganske traumatiserte, og bruker lang tid på å bli trygge på mennesker. De vi får inn, kan være her i alt fra et par dager til tre-fire år. Det varierer veldig, forklarer Stine.

– Vi har en «no kill-policy». Noen katter blir her lenge, men vi ser at de trives. Om det er noen som ikke trives på kattehuset, sørger vi for å finne et fosterhjem. Vi liker ikke kjøp og kast-tendensene som enkelte har. Ethvert individ har sin verdi, og det må vi ha respekt for, sier Mette.

Blir rørt over folk som hjelper til

Damene mener at det blir for enkelt å gjemme seg bak unnskyldningen «død katt lider ikke». Man skal ikke avlive en frisk katt, og de strekker seg langt for å hjelpe.

– Vi husker enkelte tilfeller bedre enn andre. En gang fikk vi beskjed om at noen hadde funnet en påkjørt katt som var hardt skadd, og veterinæren ville avlive henne. Men det var andre som mente at det fortsatt var håp, forklarer Mette.

– Jeg var på jobbtur i Brüssel, og tekstet med frivillige som kunne hente katten, og kjøre henne til en av dyrlegene vi samarbeider med, forklarer Stine.

Katten ble kjørt til dyrlegen, som kunne konstatere at hun ville bli bra igjen, men at operasjonen ville bli ekstremt kostbar. Det ville koste minst 60-70 000. Mette la ut et innlegg om pusen på FODs facebook-side, med bakgrunnshistorien, i et håp om at folk ville hjelpe.

BLIR RØRT: De ansatte ved FOD-gården ser det verste, men også det beste i folk. Det er ikke sjelden de får tilbakemedlinger som rører dem til tårer. FOTO: Ida Bergersen
BLIR RØRT: De ansatte ved FOD-gården ser det verste, men også det beste i folk. Det er ikke sjelden de får tilbakemedlinger som rører dem til tårer. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

– Vi fikk samlet inn over 100 000 kroner. Jeg får fortsatt frysninger når jeg snakker om det – det er helt utrolig at så mange ville hjelpe denne katten!

En annen gang ble FOD oppringt fra en dame fra indre Sogn. Det var en hjemløs katt som vandret rundt alene, og hun spurte om FOD kunne ta imot denne katten. Det kunne de, men ingen hadde mulighet til å kjøre så langt.

– Jeg la ut et innlegg på Facebook, hvor jeg spurte om noen skulle kjøre den retningen. Og da fikk jeg ikke bare ett, men tre svar! Tre damer fra Oslo-området hadde meldt seg frivillig for å kjøre frem og tilbake, kun for å hente denne pusen. Det er 10 timer i bil. Dagen etter, kom katten Svein til Oslo, sier Stine, og smiler.

Mette forklarer at dugnadsånden og viljen til å bidra, som er hos så mange av menneskene som involverer seg hos FOD, er helt fantastisk.

– Det er ikke bare vi som er på gården som hjelper disse hjemløse dyrene, det er så mange andre også. Folk kjører og henter, stiller opp som fosterhjem eller sitter vakt i skogen for å fange inn katter. Dette skjer år etter år, uansett vær. Folk stiller virkelig opp!

– Du ser det verste i personene som dumper og ikke tar vare på kattene sine, og det beste i folk som stiller opp, gir økonomiske bidrag, og kommer hit for å adoptere. Det er så fantastiske mennesker! Jeg blir ofte rørt når jeg snakker med dem, og hører deres holdninger til det å ha katt. Dette gjør at jeg får igjen troen på menneskeheten, sier Stine.

– Vi maser og maser, og prøver å nå ut til folk med informasjon og solskinnshistorier. Jeg tror at mange bare har for lite kunnskap om dyrehold. Jeg håper at folk forstår at vi har rett, selv om vi er noen rare damer, smiler Mette.

LES OGSÅ: - I hjertet mitt visste jeg at hun måtte komme til meg

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: