BRYSTKREFT: Mia fant en kul i puppen, men ikke tenkt så mye over det. Da hun besøkte fastlegen viste det seg å være trippel negativ brystkreft – en aggressiv type. Foto: Privat
BRYSTKREFT: Mia fant en kul i puppen, men ikke tenkt så mye over det. Da hun besøkte fastlegen viste det seg å være trippel negativ brystkreft – en aggressiv type. Foto: Privat
Brystkreft

Mia (30) fikk en aggressiv type brystkreft. Etter 12 runder med cellegift vant hun over kreften

Nå sliter hun med fatigue, og savnet etter brystet som ble fjernet.

«Det er kreft, og jeg anbefaler å fjerne hele brystet», sa legen. Mia Ingebrigtsen (30) sto utenfor en leketøysbutikk, med telefonen inntil øret, da hun fikk sjokkbeskjeden. Hun mumlet tilbake i ufullstendige setninger.

Legen spurte om Mia hadde forstått hva han hadde sagt, ettersom hun ikke reagerte. Hun svarte at reaksjonen ville komme senere. Han sa at de ville ha henne inn så fort som mulig.

– Det jeg tenkte der og da var: Dårlig lotto, uflaks! Og dør jeg nå eller når jeg er 90, så skal det finnes et oppdatert bilde. Det hadde jeg ikke nemlig, kun bilder fra tenårene eller av bikkja. Etter det har selfie fått en ny betydning, sier Mia. 

LES OGSÅ: Kan du gjette hvilket bryst som har kreft?

Trippel negativ brystkreft

Noen uker i forveien hadde Mia funnet en kul i puppen, men ikke tenkt så mye over det. Moren oppfordret henne til å besøke fastlegen, hvor hun ble henvist videre. Diagnosen ble trippel negativ brystkreft – en aggressiv type.

– I starten rakk jeg ikke å tenke så mye, prosessen gikk utrolig fort. En knapp uke etter diagnosen, ble brystet fjernet. Cellegiftkuren var nok desidert tyngst. Jeg glemmer aldri den gangen jeg satt i sofaen og følte at kroppen jobbet, en absurd og merkelig følelse som jeg aldri hat følt tidligere.

Før en slik kur vet man ikke hvordan kroppen vil reagere. Mia ble brått veldig dårlig, og måtte rett tilbake til sykehuset. Kroppen fikk sjokk, og jobbet på høygir mot cellegiften. Men det var kun starten.

– Bivirkningene kom på løpende bånd. Håret begynte å falle av etter to uker. Jeg sa til samboeren min at så snart jeg røyter mer enn bikkja, skal det barberes! Det gikk faktisk greit, jeg savnet egentlig aldri håret. Jeg brukte ikke parykk, men mange flotte hodeplagg.

12 runder med cellegift

Mia la godt merke til de kroppslige endringene: Dårlig matlyst, tørr hud, stort behov for søvn. Alle slimhinner ble såre og tørre – ikke bare i munnen, men også nedentil. 

– Når det begynner å lukte sushi der nede er det ikke et godt tegn! Kan vel si det slik at sushi ikke sto på menyen i den perioden, sier Mia, som forklarer at galgenhumoren satt løst, og at hun lo mye. Spesielt med andre kreftpasienter. 

12 RUNDER MED CELLEGIFT: Mia kom seg til slutt gjennom alle 12 kurene, selv om kroppen så vidt klarte den siste runden med cellegift. Foto: Privat
12 RUNDER MED CELLEGIFT: Mia kom seg til slutt gjennom alle 12 kurene, selv om kroppen så vidt klarte den siste runden med cellegift. Foto: Privat Vis mer

Mia kom seg til slutt gjennom alle 12 kurene, selv om kroppen så vidt klarte den siste runden med cellegift. 

Ønsker å føle seg kvinnelig igjen

Mange damer er helt avhengige av brystene sine for å føle seg kvinnelige. Mia tenkte ikke stort over at hun hadde mistet en pupp – kreften var borte, og det var det viktigste. Hun fikk tid til å bli kjent med sin nye kropp.

Mia har hatt smerter i området hvor brystet er fjernet, men det verste er å ikke finne proteser som passer – vekten dalte enda mer etter cellegiftkuren.

– Savnet etter et bryst har først meldt seg i ettertid. Jeg ønsker å være kvinne igjen, og å kunne kjøpe en bh på en vanlig klesbutikk, og ikke spesialbestille hos bandasjist fordi de aldri har min størrelse.

Nå veier Mia rundt 38 kg, og så fort hun går opp i vekt igjen, skal hun få rekonstruert et nytt bryst.

LES OGSÅ: Nesten 90 prosent overlever brystkreft

Står alene med senskadene

Mia ble fortalt at ettersom hun var ung og i god fysisk form, ville hun «bli frisk» raskt. Det kunne ta tid, men hun var ved godt mot. Først et år etter behandlingen var ferdig, begynte frustrasjonen å melde seg. Hun var på flere kurs, og alle sa det samme: Man må lære seg å akseptere sitt nye jeg.

– Men hvordan kan man, i en alder av 28 år, akseptere at man ble frarøvet sin egen kropp, og sitter igjen med en sliten skrott? 

Frustrasjonen over senskadene begynte å ta overhånd. Mia har fått tildelt en psykologstudent som forhåpentligvis klarer å hjelpe henne i riktig retning.

– Det er ikke så mye snakk om ettertiden hos kreftpasienter, noe som er ekstremt dumt med tanke på hvor mange som lever med skadene. Under behandling har man et stort støtteapparat rundt seg, men etterpå er man alene – det er den tiden som er tyngst hos veldig mange. 

– Hodet vil så gjerne leve som før, men kroppen henger ikke med

Mia har både fysisk og mental fatigue. Den siste tiden har hun presset seg selv for hardt, og kan fort bli liggende på sofaen i lengre perioder, med null energi. Opplevelsen av fatigue er forskjellig fra person til person.

– Jeg får influensafølelse med vondt i hele kroppen, i tillegg til feberfølelse. Hukommelse, konsentrasjon og reaksjonsevne blir svekket – man føler seg rett og slett stokk dum til tider!

Mia var aktiv før, og gikk mange fjellturer. Nå blir hun utslitt av dagligdagse gjøremål. Hun er veldig sta, og har en tendens til å presse seg selv litt for mye.

– Det er vanskelig å omstille seg. Hodet vil jo så gjerne leve som før, men kroppen henger ikke med. 

SENSKADER: – Det er ikke så mye snakk om ettertiden hos kreftpasienter, noe som er ekstremt dumt med tanke på hvor mange som lever med skadene. Foto: Privat
SENSKADER: – Det er ikke så mye snakk om ettertiden hos kreftpasienter, noe som er ekstremt dumt med tanke på hvor mange som lever med skadene. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Jeanine (30) var lykkelig og gravid. Så fikk hun brystkreft

Fatigue den mest plagsomme seneffekten

Fatigue er en følelse av å være unormalt trett (være «margsliten»), og angis å være den mest plagsomme seneffekten kreftpasienter opplever. 10-35 prosent av kreftoverlevere er plaget med kronisk fatigue. 

– Mange opplever denne trettheten i tilknytning til sykdom og behandling, og noen opplever at den varer over lang tid som måneder og år, sier Elisabeth Normannvik, som er spesialsykepleier i Kreftforeningen. 

Det varierer hvordan personer med fatigue opplever tilstanden. Det som er felles er at energinivå og yteevne er redusert, noe som i ulik grad påvirker arbeidsliv, familieliv og sosialt liv.

– Det er viktig å akseptere at denne trettheten er en reell tilstand – og tilpasse sitt liv og sitt aktivitetsnivå til det energinivået man faktisk har. Dette er svært utfordrende for de det gjelder, men all erfaring tilsier at det å akseptere og tilpasse er helt nødvendig. 

Flere overlever, og flere sliter med seneffekter

Nye behandlingsmetoder gjør at flere kreftpasienter blir friske, og flere lever lenger med sin sykdom nå enn tidligere. Dette fører også til at flere sliter med seneffekter. 

– Kreftbehandling har en personlig pris for den enkelte. Helsepersonell må forberede kreftpasientene på dette – det gjelder mange, i kortere eller lengre perioder, sier Normannvik.

Til forsiden