Maria, spilt av Ingjerd Egeberg, er singel overarbeidet lege med hovedansvar for tre barn. Hovedpersonen i Marias menn har rundet 40 år, og merker presset om å finne seg en ny mann. Hun halser gjennom hverdagen med konstant dårlig tid og mye tyngende samvittighet, og får ikke med seg yngstedatterens mobbeofferstatus, sønnens skumle valpefett eller eldstedatterens misnøye med sin «kule» mamma.

Marias far, som bor på loftet og skriver legeromaner, synes Maria driter seg ut når hun i tillegg prøver å sjonglere et par tre menn - den perfekte psykologen Fredrik, den livsbejaende unggutten Jonas, og den kompliserte eksmannen Lasse.

Marias menn synes å ville fortelle to hovedhistorier. Den ene er en kjærlighetsfortelling, skal Maria velge unge, lettsindige Jonas, eller gå for det sikre og slå sine pjalter sammen sammen med fine Fredrik? Historie nummer to er tidsklemmeutfordringen - hvor mange baller kan man egentlig ha i lufta før en av dem treffer deg midt i knollen? Med den siste historietråden griper filmen åpenbart tidsånden - om vi ikke er overarbeidet og trekkes i alle retninger, kjenner alle noen som er det.

Da er det mer problematisk med kjærlighetsaspektet. Maria skal liksom la seg rive helt voldsomt med at møtet med unge Jonas, men dette underbygges ikke godt nok. Det holder ikke å forklare at det skjer - for å tro på at en moden kvinne dumper en partner som på papiret er perfekt for henne, til fordel for en keitete guttunge, må vi selv bevitne magien og kjemien mellom dem. Det gjør vi dessverre ikke.

Marias menn får et troverdighetsproblem fordi den går litt for fort fram. Det er rett og slett vanskelig å tro på at mennene faller som fluer for Maria, all den tid man ikke bygger opp rollefiguren godt nok. Ingjerd Egeberg spiller Maria litt for traust og ordinært. Hadde regissør Vibeke Ringen brukt mer tid på å etablere Maria som et uimotståelig sjarmerende vesen, hadde vi ikke falt av så fort. Vi ønsker oss ikke en superkvinne, men litt mer løssluppenhet i rollen hadde ikke skadet.

Like fullt, Marias menn har flere gode rolleprestasjoner - for eksempel Kai Remlov som Marias lune pappa - og gir et godt bilde av hverdagsstresset de fleste av oss er fanget i. Vi humrer en gang i blant, og ender midt på treet.

Les alt om film på kk.no