Se for deg en slagpasient. Sannsynligheten for at du nå visualiserer en som Janne Fjælberg (46), er nok liten. Hun har aldri røykt, drikker lite alkohol, hun trener hver dag og spiser sunt. Og så er hun altfor ung til å få slag, eller?

Det var en tirsdag morgen i april 2008. Aerobicsalen på Elixia i Stavanger var full, og fremst sto Janne. Alle i salen fulgte hennes bevegelser, til hun plutselig måtte sette seg ned. Menneskene foran henne var blitt så uklare.

Hun ristet på hodet, men synet ble ikke bedre. Noen snakket til henne, men hun klarte ikke å svare. Problemet var bare at ingen skjønte at hun plutselig ikke kunne snakke, for Janne hadde fått panikk. Hun var den eneste i rommet som forsto hva som var skjedd, men hun klarte ikke å fortelle det.

– Det var en sykepleier i salen, og i ettertid har hun fortalt at hun lenge var sint på seg selv for at hun ikke skjønte hva som skjedde. Men jeg klandrer ingen. Jeg hadde mistet taleevnen, men det var umulig å merke så lenge jeg bare gråt, forteller Janne.

– Kollegene mine skjønte ikke, damen i resepsjonen hos fastlegen skjønte ikke, ikke engang sykepleieren som møtte oss på legevakten, skjønte hva som var skjedd. De trodde jeg hadde hatt et lite illebefinnende, og at jeg var så sliten at jeg grein og ikke klarte å gjøre meg forstått.