Alkoholisme

Mistet mamma til alkoholen, men døtrene hadde heldigvis hverandre

Marion og Merete var i tenårene da moren ble alkoholiker. Snart tok søstrene vare på moren, ikke omvendt – slik det skulle ha vært.

En familie på fire, latter rundt middagsbordet. Et rolig hjem med glade stemmer. En mamma som smører matpakker og elsker å overraske døtrene med koselige presanger.

Og så en dag er det ikke sånn lenger.

– Det skjedde i det skjulte. Men etter hvert lå mamma stadig mer på sofaen, og vi luktet alkohol av henne, forteller Marion Tangen (28).

Hun var 17 år og søsteren Merete 15 da den blide og omsorgsfulle mammaen deres plutselig ikke var glad lenger.

– Jeg tror hun var mye alene. Og den ensomheten ble tung for henne, sier Marion.

TRYGT FANG: Marion på mammas trygge fang, lenge før den vanskelige tiden startet.
TRYGT FANG: Marion på mammas trygge fang, lenge før den vanskelige tiden startet. Vis mer

Les også: Tenk på barnas beste i julen

Støttet hverandre
Vi møter søstrene hjemme hos mormoren deres, i et fredelig boligfelt på Brandbu på Hadeland. De serverer hjemmelagde snitter og nytraktet kaffe som bestemoren har tilberedt.

– Vi er heldige som har verdens beste mormor. Hun og bestefar har betydd mye for oss i alle år, og spesielt har støtten deres vært viktig de siste årene, sier jentene.

Et steinkast unna ligger barndomshjemmet deres. Et hvitt, trivelig hus omgitt av grønne koller.

– Vi hadde en veldig trygg og god barndom og ungdomstid. Ellers hadde vi nok ikke stått så sterkt i dag, sier Marion.

– Og så er det en enorm styrke i å være to, med Marion kan jeg både le og gråte. Uten henne hadde det ikke gått, sier Merete (26).

Omvendte roller
Cecilie het hun, Merete og Marions mamma, som alltid var hjemme da de var små. Som sørget for at det duftet grønnsåpe og lå en liten pakke på hodeputen julaften morgen. Som hadde åpen dør for døtrenes venner, og satt oppe og ventet når jentene hennes var ute på vift.

Mammaen som tok utdanning og ble omsorgsarbeider i voksen alder.

– Hun var den som hjalp andre. Det ble for vanskelig å ta imot hjelp da hun selv ble syk, sier Marion.

Året etter at ting begynte å gå galt, skilte foreldrene seg. Moren flyttet alene til Nord-Norge. Hun ble der i noen måneder, og det ble ingen god tid.

– Jeg tror hun prøvde å finne seg selv. At hun hadde fått nok av å stille opp for andre. Dessverre gikk det fra vondt til verre, forteller Marion.

Da moren kommer tilbake, er rollene snudd. Nå er det jentene som må ta vare på henne.

Riktignok er det gode perioder, med mer glede og mindre alkohol. Men etter hvert tar de tunge tankene og rusen over.

– Det var vondt å se smerten i øynene hennes. Hun forsto godt at dette var vondt for oss, og at hun ikke klarte å være den mammaen hun ønsket å være. Sam­tidig var hun en omsorgsperson til det siste. Det gikk aldri en dag uten at hun ringte og spurte hvordan vi hadde det, sier Marion.

Det er lett å benekte at noen du er glad i drikker.

– Samtidig var vi veldig realistiske. Og vi har hele tiden vært åpne om det vi har gått gjennom. Vi har aldri skammet oss over at mamma ble alkoholiker. Alkoholisme er en sykdom. Det er ikke noe hun – eller vi – kan noe for, sier Merete, og legger til:

– Det vondeste var å ikke kunne hjelpe henne.

GLADE DAGER: Søstrene er fortsatt hverandres aller beste venner. – Vi er for glade i hverandre til å krangle, sier de.
GLADE DAGER: Søstrene er fortsatt hverandres aller beste venner. – Vi er for glade i hverandre til å krangle, sier de. Vis mer

Les også: Tilgi – og kroppen takker deg

Ble deprimert
Høsten 2010 klarte ikke kroppen til moren deres mer. Hun får lever- og nyresvikt, og en oktoberdag sovner hun inn med døtrene ved sykesengen.

– Det var vondt å se hennes siste dager, men samtidig godt å være der. Vi tok over morsrollen da mamma ble syk. Det kjentes riktig å stille opp for henne som hadde gjort så mye for oss, sier Marion.

Men det har hatt sin pris.

– Da mamma døde, måtte jeg begynne på scratch. Jeg hadde levd for henne i så mange år, og visste ikke lenger hva jeg skulle leve for. Heldigvis hadde jeg tid og rom til å sørge, sier Merete.

Marion drev en frisørsalong i Brandbu og hadde sønnen Oliver, som i dag er 5 ½ år. Tid til å tenke på seg selv var det lite av. En dag sa det stopp.

– Det var skremmende hvor hardt og plutselig depresjonen rammet. Alt ble helt svart. Plutselig forsto jeg mye mer av hvordan mamma hadde hatt det. At man faktisk kan miste seg selv, miste fotfestet i tilværelsen.

«Nå blir jeg som mamma,» tenkte hun. Men bestemte seg for at det ikke kunne ende slik etter så mange tunge år.

– Jeg så en episode av Oprah Winfrey Show», hvor hun snakket om boken «The Secret» av Rhonda Byrne. Plutselig forsto jeg at det ikke bare er lille meg i en stor, vanskelig verden. Og at lykke er et valg, sier Marion.

MUSIKALSK MAMMA: Marion og Meretes mamma elsket musikk, og sørget for at døtrene lærte å spille piano.
MUSIKALSK MAMMA: Marion og Meretes mamma elsket musikk, og sørget for at døtrene lærte å spille piano. Vis mer

Les også: - Livet blir hva man gjør det til

Er takknemlig
Hun begynte å jobbe med seg selv, og hentet inspirasjon fra bøker og foredrag av selvhjelpsforfattere som Wayne Dyer og Joel Osteen, og i «Alkymisten» av Paulo Coelho. Etter hvert som depresjonen slapp taket, bestemte hun seg for å dele det hun hadde lært med søsteren.

– Hun kjøpte en takknemlighetsbok til meg, der jeg skulle skrive ned det jeg var takknemlig for.

Først ble hun provosert av gaven, men hun begynte å skrive.

– Plutselig kjente jeg hvor mye jeg har å være glad for. Følte takknemlighet for menneskene jeg har rundt meg, en stille stund for meg selv, en hyggelig kompliment. Det er ikke så mye som skal til, sier Merete.

Etter å ha kommet seg gjennom den tunge tiden, vil søstrene dele av sine erfaringer. De ønsker å fjerne tabuet rundt alkoholisme. Sammen har de startet en blogg (madambergman.blogg.no)hvor de deler inspirasjon og håp med andre som har opplevd noe av det samme. Og de er i gang med å skrive en bok om sine opplevelser.

– Det er noe som kan gi mening til det vi har vært gjennom.

Takknemlige: – Vi har så mange gode mennesker i livet vårt, sier søstrene. Spesielt takknemlige er de for mormoren som alltid stiller opp. Og for mennene i deres liv, Meretes ektemann Marcelo og Marions sønn Oliver.
Takknemlige: – Vi har så mange gode mennesker i livet vårt, sier søstrene. Spesielt takknemlige er de for mormoren som alltid stiller opp. Og for mennene i deres liv, Meretes ektemann Marcelo og Marions sønn Oliver. Vis mer

Les også: – Jeg gir ikke opp håpet

Besøker graven
En kort kjøretur fra bygda der jentene vokste opp, ligger Nes kirke. Smale stier slynger seg forbi vakkert pyntede graver, og nedenfor blinker det i Randsfjorden. Hit kommer søstrene ofte for å gå tur, lytte til stillheten og besøke morens grav.

– Ofte har vi med niste og kaffe. Setter oss og prater, med hverandre – og mamma. Her føler vi at hun er med oss, sier de.

Søstrene er klar over at alkoholisme noen ganger går i arv. Og de er bevisst på eget alkoholbruk.

– Vi har sikkert større risiko for å utvikle alkoholisme enn andre. Hvis det skulle skje, håper jeg vi vil se det i tide, og være åpne og direkte med hverandre. Det er viktig å ha gode mennesker rundt deg, som ser faresignalene og hjelper deg, sier Marion.

– Noen ganger trenger man en trygg arm å holde i, sier Merete og smiler.

 

Allers har vært i kontakt med de nærmeste pårørende til Marion og Meretes mamma, som støtter at de deler sin historie på allers.no.

 

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: