– Jeg har aldri angret på at jeg lot meg operere. I løpet av de første tolv månedene, halverte jeg vekta. Jeg har ikke hatt noen alvorlige bivirkninger, og livskvaliteten har blitt betraktelig bedre. For meg er dette en drøm som har gått i oppfyllelse, det er som å bli født på ny, forteller Monica Halbakken (44) fra Elverum.

Monica begynte å legge på seg i femårsalderen. Hun var jenta som alltid spiste opp alt på tallerkenen, og som gjerne ville ha en porsjon til. Da hun begynte på skolen, var hun ofte med bestevenninnen hjem og spiste middag. Før hun gikk hjem til seg selv og spiste middag der også.

– Da jeg var på mitt største, brukte jeg størrelse 56 i klær.

Hun beskriver seg selv som en person med en stor iboende usikkerhet. Mat ble en erstatning for manglende selvtillit. Når livet buttet imot, var løsningen å spise litt mer. I ungdomstida og videre inn i voksenlivet ble hun gradvis tyngre. Helt til badevekta en dag viste 126 kilo.

– Da jeg var på mitt største, brukte jeg størrelse 56 i klær. Jeg har alltid vært nøye med hvordan jeg ser ut. Selv om jeg var overvektig, ville jeg ha moteriktige plagg og være fin på håret. Jeg ble aldri mobbet i oppveksten. Det hendte at noen slang en kommentar, men jeg hadde gode venner og var som ungdommer flest, forteller Monica.

Etter hvert som vekta fortsatte å øke, ble det vanskeligere å gjennomføre dagligdagse ting. Ta på seg sko, sette seg inn i en bil eller ordne seg på badet; alt var tungt. Monica er mor til to jenter som i dag er 17 og 10 år gamle. Da døtrene var små, var det sjelden at mamma lekte sammen med dem på gulvet.

– Det var rett og slett vanskelig for meg å komme meg opp igjen ved egen hjelp, sier hun.

Mange slankekurer

Hverdagen var et slit og helsen begynte å skrante. Hun snorket om natta og tok medisiner mot høyt blodtrykk. I perioder greide hun å slanke seg. Monica har prøvd alt fra Nutrilett til Grete Roede. En gang gikk hun ned 30 kilo.

– Fedmekirurgi er ingen enkel løsning. I løpet av ett år gikk jeg fra å veie 126 kilo til 66 kilo. Mens fettet forsvinner fra kroppen i høyt tempo, har hodet problemer med å henge med i prosessen. Jeg hadde store humørsvingninger i denne perioden, og var mye bråsint. 

– Problemet var at jeg aldri klarte å holde den nye vekta. Etter ei tid hadde jeg lagt på meg alle kiloene jeg hadde tatt av og vel så det. Til slutt så jeg ingen annen utvei enn en slankeoperasjon, forteller hun.

Men den endelige beslutningen satt langt inne. Tanken på å la seg operere var skremmende. En kveld hun var invitert i et selskap, traff hun en kvinne som hadde fått utført en gastrisk bypassoperasjon. Metoden går ut på å redusere magesekken med cirka 95 prosent, i tillegg til at deler av tynntarmen sjaltes ut for å redusere næringsopptaket.

Kvinnen fortalte om et nytt liv etter operasjonen. Det ble vendepunktet. Monica bestemte seg for å starte prosessen, og tok kontakt med fastlegen.

Ingen enkel løsning

Fra fastlegen søkte om slankeoperasjon for Monica, til hun våknet av narkosen på Aker sykehus i Oslo, omtåket, kvalm og redd, tok det to år. I løpet av denne tiden hadde hun ti dagopphold på Seksjon for sykelig overvekt ved Sykehuset Innlandet Gjøvik. Her fikk hun hjelp til å legge om livsstilen, og ble forberedt på hvilke forandringer inngrepet ville medføre.

– Fedmekirurgi er ingen enkel løsning. I løpet av ett år gikk jeg fra å veie 126 kilo til 66 kilo. Mens fettet forsvinner fra kroppen i høyt tempo, har hodet problemer med å henge med i prosessen. Jeg hadde store humørsvingninger i denne perioden, og var mye bråsint. Jeg måtte lære meg å spise på nytt, og ikke minst måtte jeg finne ut hvordan jeg skulle takle utfordringene i livet uten å kunne ty til mat, sier Monica.

De første timene etter operasjonen, angret hun som en hund. Familie og venner ringte og sendte meldinger, men den eneste hun orket å snakke med, var moren.

– Det første jeg tenkte på da jeg våknet, var at jeg ikke lenger kunne fråtse i mat. Plutselig gikk det opp for meg at ingenting ville bli som før. Tanken gjorde meg livredd, sier hun.

På sykehuset fikk Monica oppfølging av ernæringsfysiolog. Den første tiden etter operasjonen inntok hun kun flytende føde. Gradvis og forsiktig introduserte hun most mat og mat som ga tyggemotstand. Hun var sykmeldt fra jobben i seks uker. Den tiden trengte hun for gjøre seg kjent med sin nye tilværelse. Operasjonen innebar en dramatisk omlegging av matvanene.

– I løpet av en dag spiser jeg tilsvarende to knekkebrød med pålegg til frokost, lunsj og kvelds. Middag består av en liten porsjon middagsmat. Jeg kan spise alt, men jeg tenker alltid på at det jeg får i meg skal være så næringsrikt som mulig. Tarmen klarer ikke lenger å ta opp nok vitaminer og mineraler fra maten, så jeg må ta vitamintilskudd, jern og kalsium hver dag, i tillegg til en B-12 sprøyte hver tredje måned, forklarer Monica.

Helsemessig er det selvfølgelig store fordeler ved å miste 60 kilo overvekt. For Monica er blodtrykket normalisert, snorkingen har opphørt, og belastningen på ledd og beinstruktur er redusert.

LES OGSÅ: Blir du ikke kvitt kiloene? Les dette!

Har sluttet å veie seg

Hun tror ikke hun ville klart å gå ned alle disse kiloene og holde seg der uten operasjon. Denne gangen satser Monica på at vektnedgangen er for resten av livet. Hun har sluttet å veie seg. Kjenner hun klærne strammer, justerer hun matinntaket, og forsøker i tillegg
å trimme litt mer.

Huden på kroppen har trukket seg veldig fint sammen etter vekttapet. Hudfolden hun har på magen bærer hun over med – hun har ikke lyst til å legge seg på operasjonsbordet igjen.

For familie og venner er det nærmest uvirkelig at denne nå så slanke kvinnen veide 126 kilo for bare noen år tilbake. Nye kollegaer på jobben tror det er en spøk når de får se gamle bilder. Men på innsiden er Monica den samme personen som før.

– Du blir ikke kvitt alle utfordringene du har i livet fordi om du går ned i vekt. Den nye Monica er nokså lik den gamle. Jeg skulle fremdeles ønske at jeg kunne gi litt mer blaffen i hva andre synes om meg og mitt. Likevel er det vedvarende vekttapet etter slankeoperasjonen det beste som har skjedd meg. Jeg er så takknemlig for at jeg føler meg vel og ser bra ut. Både livet og jeg har blitt lettere, sier hun med et smil.