TRE MÅNEDER MED KRAFTIG HOSTE: – Jeg vil anbefale alle voksne å gjenoppfriske vaksinen, sier Monica, som selv fikk føle på kroppen hva resultatet kan bli. FOTO: Privat
TRE MÅNEDER MED KRAFTIG HOSTE: – Jeg vil anbefale alle voksne å gjenoppfriske vaksinen, sier Monica, som selv fikk føle på kroppen hva resultatet kan bli. FOTO: Privat Vis mer

Vaksiner:

Monica glemte vaksine og fikk kikhoste: - Det var tre måneder med intens hoste

– Kikhoste og meslinger er de to mest smittsomme sykdommene vi har. Vi har derfor behov for at mange vaksinerer seg, slik at vi unngår stor spredning i samfunnet, sier overlege.

– Det var tre måneder med intens hoste og ingen hostedempende medisiner hadde noen effekt, forteller Monica Brochmann (34) til KK.

For cirka ett år siden slet hun med en kraftig hoste som ikke ville gi seg.

– Den var verst om kvelden, noe som førte til at jeg fikk problemer med å sovne. Det var også vanskelig på jobb fordi jeg hostet mer jo mer jeg snakket. Til slutt hadde jeg hostet så mye at jeg fikk utrolig vondt i musklene mellom ribbena, forteller hun.

Monica hadde nettopp hatt lungebetennelse og antok at hosten var etterdønninger etter den.

Men da hun etter flere uker uten særlig bedring til slutt oppsøkte legen, fikk hun en ganske så uventet beskjed; hun hadde fått kikhoste.

Vaksinert mot kikhoste i barndommen

Kikhoste kjennetegnes ifølge Helsenorge.no av at man først får feber, hoste og rennende nese i en ukes tid, før det kommer en flere uker lang sykdomsperiode med kraftig hose, kiking (forsterket innpust) og eventuelle brekninger.

Vanligvis tar det 7-10 dager fra man blir smittet til de første symptomene viser seg. Risikoen for å smitte andre er størst den første uken, men man er smitteførende i cirka tre uker.

Som de fleste andre nordmenn ble Monica vaksinert mot kikhoste i barndommen, men ble syk fordi hun ikke hadde fylt på vaksinen siden.

Kikhostevaksinen har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet helt siden det ble etablert i 1952 og gis i dag som en kombinasjonsvaksine sammen med difteri, stivkrampe, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B.

Den første vaksinen blir tilbudt til barn ved tre måneders alder, deretter ved fem måneder, tolv måneder, i andre trinn på barneskolen (ved cirka 7 år) og siste dose i tiende trinn på ungdomsskolen (cirka ved 15 års alder).

Vaksinen kan vare langt kortere enn ti år

Deretter er det viktig å ta en oppfriskningsvaksine hvert tiende år, for ifølge overlege og spesialist i barnesykdommer, Margrethe Greve-Isdahl hos Folkehelseinstituttet, gir vaksinen ikke så lang beskyttelse som man gjerne skulle ønske.

– Noen studier tyder på at vaksinen kan vare langt kortere, helt ned i fire år. Men som oftest vil man få et kortere og mildere sykdomsforløp hvis det ikke er så lenge siden man er vaksinert, sier hun.

En annen viktig målsetning for Folkehelseinstituttet er at vi alle vaksinerer oss for å beskytte de aller minste.

– Kikhoste og meslinger er de to mest smittsomme sykdommene vi har. Vi har derfor behov for at mange vaksinerer seg, slik at vi unngår stor spredning i samfunnet.

– Den mest risikable perioden er før man fyller tre måneder og får sin første vaksine. Vi har derfor et spesielt fokus på å følge opp barn under ett år i Norge, for å se hvor alvorlige forløp de har hatt.

– I noen land har de sett et økt antall kikhostetilfeller hos de aller minste og har derfor valgt å innføre vaksinasjon av mødrene. Mødre som får kikhoste-vaksine i svangerskapet lager antistoffer som går over morkaken til fosteret og dermed beskytter barna de første månedene.

Kan være svært alvorlig for små barn

Ifølge Greve-Isdahl er kikhoste er en alvorlig sykdom, spesielt for barn som er yngre enn ett år.

– Det har sammenheng med at dimensjonen i luftveiene er så små og at de har et umodent immunsystem. Kikhoste kan føre til langvarig hoste med pustestopp og i verste fall hjernebetennelse med påfølgende hjerneskade og dødsfall.

– Hos voksne og eldre barn er kikhoste normalt ikke forbundet med alvorlig forløp og fører sjeldent til sykehusinnleggelse eller dødsfall, men kan gi veldig langvarig hoste, sier hun.

Selv om det å få kikhoste i voksen alder ikke er forbundet med stor risiko, er det ifølge Greve-Isdahl ingen tvil om at det oppleves som svært plagsomt.

– Kikhoste kalles «hundredagers-hosten», noe den gjør med rette fordi man kan hoste kraftig i mange uker. Hosten er gjerne intens med kraftige hosteanfall.

– Dersom man får diagnostisert kikhoste tidlig nok, kan det behandles med antibiotika. Men av og til tar det noen uker før man oppsøker lege for å få tatt prøver og da kan det være for seint å starte behandling. Lengre ut i forløpet hoster man nemlig fordi det har blitt skade på slimhinnen og ikke fordi bakterien fortsatt er der, forklarer hun.

Årlig registreres det mellom 2000-4000 tilfeller av kikhoste i Norge, men tallet antas å være høyere fordi noen tar prøver for seint eller ikke i det hele tatt.

Det siste store utbruddet i Norge var i 2003/2004, hvor det ble registrert 7000 tilfeller. Deriblant mange små barn og to spedbarn døde.

For Monica fikk manglende vaksinering ingen direkte alvorlig konsekvens, men fordi hun kom seg for seint til legen var det ikke mulig å få behandling for hosten.

– Jeg vil anbefale alle voksne å gjenoppfriske vaksinen, sier hun. – Det var en svært langvarig og ubehagelig sykdom. Jeg ble ikke borte fra jobb, men det var situasjoner hvor det ikke var like lett å gjøre jobben min da snakking stadig vekk utløste hosteanfall.

Usikker på om du trenger ny dose?

Logg deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no for å sjekke vaksinasjonsstatus for deg selv og egne barn under 16 år. Ny vaksine koster cirka 300 kroner.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: