Selvmord

Monicas mor og bror tok sitt eget liv

Med 15 måneders mellomrom mistet Monica to av sine nærmeste. Utad var hun en ressurs, inni seg holdt hun på å gå i oppløsning. Nå hjelper hun andre.

Oslo, høsten 1984. Det er tre uker igjen til premiere på Chat Noir. Monica (25) danser hos revyartist Dag Frøland. Plutselig får hun øye på den eldste broren sin i døråpningen. «Mor er død», sier han.

– Jeg gjør Per Fugellis ord til mine: «Mennesket er menneskets viktigste helsekilde». Hadde det ikke vært for familie og gode venner, hadde jeg vært fortapt, sier Monica Smith (55) 30 år senere.

15 måneder før hadde den yngste broren i en søskenflokk på fire, tatt sitt eget liv. For moren ble livet etterpå uutholdelig.

– Jeg husker at jeg tenkte: «Hadde det vært min skyld?». For ikke å være til bry, valgte jeg å tie om mine følelser.

SOMMEREN 1961: Glade søsken på Tjøme.
SOMMEREN 1961: Glade søsken på Tjøme. Vis mer

Les også: - Sorgen over å miste et barn går aldri over, men man lærer seg å leve med den.

Fikk sjokk
Minnet om broren som sto i døråpningen og fortalte at moren var død, er det sterkeste minnet Monica har i dag.

– Det var så uvirkelig at jeg trodde at noen måtte ha tatt feil. Jeg ønsket å skru tiden tilbake. Mor hadde ikke vært seg selv etter at broren min døde, men jeg hadde aldri trodd at hun ikke maktet å leve videre.

Få spurte Monica om hvordan hun hadde det. Hun tok rollen som den hjelpsomme, redd for å være til bry. Hun ville være en ressurs for dem rundt seg. Tidlig bestemte hun seg for at hun skulle tilbake på jobb. Til scenen. Det var ikke tid til å kjenne etter, det var bare få uker igjen til premiere.

– Jeg var ukonsentrert, men fullførte. Jobben ga meg det rommet jeg trengte for å overleve.

På scenen smilte og gestikulerte hun mot publikum i netting-strømper og minkkåpe. Inni seg var hun i ferd med å gå i oppløsning.

– Jeg hadde mistet to av mine nærmeste i løpet av 15 måneder og brukte alle ressurser for å holde meg oppe. Og jeg holdt premierefest med leiligheten stappfull av mennesker. Jeg må virkelig ha koblet ut virkeligheten.

BESTEVENNER: Monica og broren hadde et nært forhold. Her fra sandkassen på Besserud. 
BESTEVENNER: Monica og broren hadde et nært forhold. Her fra sandkassen på Besserud.  Vis mer

Les også: Tobarnsmoren Lena har ALS: - Jeg har tenkt mye på døden, men er ikke redd.

«Du klarer deg bra?»
Da Monica satt ved morens kiste, tenkte hun at hun kunne bli der for alltid.

– Jeg forsto tidlig at mor slet, og ville så gjerne hjelpe og trøste henne. Som voksen har jeg forstått at hun ble syk og at det ikke var noe jeg kunne ha gjort annerledes.

I en av de siste samtalene de hadde, sa moren: «Du klarer deg bra?». I ettertid har Monica forstått at hun allerede da hadde bestemt seg.

– Det hun egentlig spurte meg om, var om jeg kom til å klare meg uten henne. Hun hadde kommet til et punkt hvor hun ikke orket mer. Det som er vanskelig å forstå, er at et menneske jeg trodde jeg kjente, kunne ha det så vondt at hun ikke klarte å leve.

Som styreleder i Leve Oslo, brenner Monica for at pårørende skal bli tatt raskt hånd om når krisen rammer.

– Samfunnet er nødt til å legge ned ressurser slik at traumene i ettertid blir mindre. Jeg råder andre til å være så åpne som de klarer. Det er lettere for omgivelsene å hjelpe oss når vi deler.

MEDITERER: Monica jobber som dansepedagog, er yogainstruktør og underviser i mindfulness. Gjennom meditasjonen har Monica funnet en måte å bearbeide gamle sår.
MEDITERER: Monica jobber som dansepedagog, er yogainstruktør og underviser i mindfulness. Gjennom meditasjonen har Monica funnet en måte å bearbeide gamle sår. Vis mer

Les også: Utbrenthet fikk drastiske følger for Elin, hun mistet hukommelsen

Holdt maska
Selv bet Monica tennene sammen i flere år. Hun fikk ikke hjelp, noe som kostet.

– Tillit og selvfølelse kom ut av kurs. Da jeg etter hvert fikk tre barn, var det de som holdt meg oppe.

Den skikkelige nedturen begynte en morgen da Monica skulle stå opp. Hun kjente seg helt tom og fikk prikninger i fingre og bein.

– Jeg var på vei ned og dissosierte, noe som betyr at nervesystemet kobler ut. Dette kan skje etter tøffe, ubearbeidede påkjenninger.

Hele tiden var Monica på forstadiet til å besvime.

– Jeg var urolig og sov ikke om natten. Da jeg en gang besvimte i dusjen, ble jeg redd. Jeg skjønte at jeg var nødt til å fikse livet, av hensyn til barna. De trengte meg.

På Diakonhjemmet møtte Monica en lege som forsto.

– «Du er utmattet», sa hun. Da hadde det gått ti år siden moren min døde. Jeg fikk en uke på sykehuset hvor jeg bare ble stelt med og tatt vare på. Det var godt.

Angsten dominerte mer og mer av livet hennes. Det begynte med smerter i brystet som gjorde henne så redd at hun trodde at hun skulle dø.

– Først da jeg aksepterte og klarte å være i angsten, ble den ikke lenger så truende. Jeg lærte meg å puste rolig og kjenne etter, og etter hvert tok den mindre plass i livet mitt. Fortsatt kan jeg få angst, men ikke på samme måte som før.

FORTRENGTE: Monica fortrengte i flere år sorgen etter at broren og moren gikk bort. – I flere år dominerte angst og tungsinn livet mitt, selv om jeg utad framsto sterk, sier Monica.
FORTRENGTE: Monica fortrengte i flere år sorgen etter at broren og moren gikk bort. – I flere år dominerte angst og tungsinn livet mitt, selv om jeg utad framsto sterk, sier Monica. Vis mer

Les også: Mistet mamma til alkoholen, men døtrene hadde heldigvis hverandre

Framsto sterk
Utad framsto Monica som en ressurs: Hun levde et tilsynelatende bra liv.

– Det var slitsomt å late som, men det tok lang tid før jeg turte å innrømme hvordan jeg hadde det. Selv hos psykologen holdt jeg tilbake tilstanden min i flere år. Jeg var god til å skjule hvordan jeg egentlig hadde det, sier hun.

I dag har Monica hatt den samme psykologen i snart 12 år. For en tid tilbake fikk hun en knekk i livet som utløste et ras av følelser. «Har du tenkt å ta ditt eget liv?», spurte psykologen.

– Spørsmålet var konfronterende. Jeg så barna mine for meg og tenkte at jeg aldri kan gjøre det mot dem. For meg lå det omsorg og kjærlighet i det å våge å spørre. Jeg kjente meg ivaretatt gjennom det å bli tatt så på alvor.

Det var da Monica var på en venninnetur for noen år siden, og fikk angstanfall og ikke klarte å skjule det, at hun skjønte at det ikke var så farlig å dele smerten.

– Gode venner forstår og er en ressurs om man tar sjansen på å involvere dem.

Fellesskap
Teater har hun fortsatt med. I fjor var hun produsent for stykket «Sørgelige greier», som ble satt opp på Studio 64 i Oslo. Monica er partner og jobber som dansepedagog i treningsstudioet.

– Stykket framføres av fire unge som alle har opplevd å miste noen, sier Monica, som både holder foredrag og har ønske om å skrive en bok.

Fellesskapet med andre etterlatte etter selvmord har vært som å få en ekstra familie

– Vi forstår hverandre uten å bruke mange ord. Og vi lærer hverandre at det er lov å le og ha det hyggelig, uten dårlig samvittighet.

– Livet går videre etter hvert, selv om tiden etterpå har gått opp og ned. Kommer gamle spøkelser på besøk, er jeg ikke lenger så redd. Jeg vet det går over med støtte fra omgivelsene.

Mye grubling?
Kjenner du tungsinn og tunge tanker komme sigende? Mye stress på jobben, i privatlivet eller livet generelt? En mindfulness-øvelse kan hjelpe: Sett deg ned og slapp av i 10 minutter. Fokuser på inn- og utpusten. Vær til stede i nuet. Etterpå vil føle deg mer balansert, forklarer Monica, som underviser i mindfulness.


God støtte
LEVE er en landsdekkende organisasjon som består av etterlatte ved selvmord, og fagpersoner. Her blir etterlatte sikret informasjon, omsorg og støtte. De fleste fylkeslagene har et sorgstøttetilbud. Ta kontakt med fylkeslaget eller LEVEs sekretariat på e-post: post@leve.no eller tlf. 22 36 17 00.

Til forsiden