Oslo, høsten 1984. Det er tre uker igjen til premiere på Chat Noir. Monica (25) danser hos revyartist Dag Frøland. Plutselig får hun øye på den eldste broren sin i døråpningen. «Mor er død», sier han.

– Jeg gjør Per Fugellis ord til mine: «Mennesket er menneskets viktigste helsekilde». Hadde det ikke vært for familie og gode venner, hadde jeg vært fortapt, sier Monica Smith (55) 30 år senere.

15 måneder før hadde den yngste broren i en søskenflokk på fire, tatt sitt eget liv. For moren ble livet etterpå uutholdelig.

– Jeg husker at jeg tenkte: «Hadde det vært min skyld?». For ikke å være til bry, valgte jeg å tie om mine følelser.

Les også: - Sorgen over å miste et barn går aldri over, men man lærer seg å leve med den.

Fikk sjokkMinnet om broren som sto i døråpningen og fortalte at moren var død, er det sterkeste minnet Monica har i dag.

– Det var så uvirkelig at jeg trodde at noen måtte ha tatt feil. Jeg ønsket å skru tiden tilbake. Mor hadde ikke vært seg selv etter at broren min døde, men jeg hadde aldri trodd at hun ikke maktet å leve videre.