Pierce Brosnan forlot rollen som glatte James Bond og returnerer til lerretet i en rolle som på mange måter er Bonds rake motsetning. Her er han leiemorderen Julian; snøvlete, drikkfeldig, slaskete, blodharry og med en litt for velutviklet sans for jenter i svært lave aldersklasser. Han er så drøy og lite fintfølende at man bare må la seg sjarmere på et vis.
Inn kommer Danny Wright, en streiting av en annen verden. Danny og Julian møtes på en hotellbar i Mexico - Danny er der for å hale i land en kontrakt, Julian for å innfri en av sine særegne kontrakter. Over en runde tequila innleder Julian og Danny et pussig vennskap, tross de enorme forskjellene mellom forretningsmannen og leiemorderen.
Pierce Brosnan er nesten ugjenkjennelig i rollen som Julian Noble. Elegansen fra Bond-filmene er som blåst bort, tilbake står en brautende, vulgær, überkåt krysning mellom Sasha Gabor og Tom Selleck. Og tro det eller ei - Brosnan har faktisk nok uhøytidelig sjarm til å få oss til ikke bare å le, men også til å sympatisere med leiemorderen.
For det viser seg nemlig at Julian er ensom. Han har ikke en eneste venn i verden, inntil han møter lynstreite Danny. Og gjett hvem som får besøk når det ett år senere begynner å brenne under morderens føtter ... ?
Matador er full av kjappe vendinger og like kjappe replikker. Det føles forfriskende at personene i filmen så godt som aldri reagerer som forventet, eller oppfører seg slik klisjeene har vent oss til at de skal. Filmens hovedkarakterer er eiegode og interessante mennesker skyhøyt over sjablongnivå. Greg Kinnear og Hope Davis briljerer i rollene som kommunegrå, men velmenende ektepar som ender opp som Julians beste - vel, eneste - venner.
Alt i alt er denne tøysete kriminalkomedien en sjarmerende, komisk og vennligsinnet film du gjerne kan unne deg. Ta med deg en god venn som ler høyt og la deg rive med av ultramaskuline barte-Brosnan.
Alt om film finner du her.
